Utrolige Leka: Et stykke Amerika

Nei, det er verken hamburgere, store bilflak eller Trump-fans jeg viser til. Det er selve fjellet og berggrunnen under den lille øya i grenselandet mellom Trøndelag og Nord-Norge.

Leka ligger på grensen mellom Trøndelag og Nord-Norge, så vidt innenfor grensen til førstnevnte landsdel. På den 15 mil lange kjøreturen fra Namsos til fergeleiet Gutvik, kjørte vi inn og ut av Nordland flere ganger, for så å ende opp i Trøndelag. Derfra kjørte vi om bord på fergen som tok oss over til Leka på tyve minutter.

Navnet Leka uttales forøvrig Lekka, eller Lækkå, på lokaldialekt, og ikke som en byggekloss av leire.

Overnatting med utsikt

Fra dekket på fergen ser Leka ut som en helt vanlig øy langs Trøndelag- og Helgelandskysten. Høyeste punkt på på den 57 kvadratmeter store øya er fjellet Vattin, 418 meter over havet. Mellom det blågrå fjellandskapet på den indre delen av øya og sjøkanten er det grønne gressletter og jordbruksområder. Ganske vakkert og ganske ordinært på avstand når man kommer med fergen fra fastlandet.

Avstanden fra brygga på Skei til Leka brygge er ikke lang, og etter knappe fem minutters kjøretur er vi framme. Med drøye 500 innbyggere er det ikke det store utvalget av hoteller og rorbuer her som man finner på øyene lengre nord. Men vi har vært heldige og fått leilighet på Leka brygge, på innsiden av øya og med utsikt sørover mot trøndelagskysten. 

Utrolig landskap

Leka er kjent som «geologiøya» og Norges geologiske nasjonalmonument. 

Den unike geologien med serpentinitt og olivinstein gir fjellene en gulrød farge, som ellers bare finnes på den amerikanske siden av Atlanterhavet. 

Men hvor er så dette? Fra fergeleiet og Leka brygge ser berget ganske normalt ut når det gjelder farger og formasjoner.

Veien rundt Leka er kun 28 kilometer lang, så man rekker å se mye av øya på en kveld.

Idet vi runder det nordligste punktet på øya og storhavet åpenbarer seg, skifter landskapet. Fjellene, som så nokså ordinære ut fra den andre siden, er nå forvandlet til det jeg som barn ville kalt månelandskap. Den gulrøde olivensteinen kommer nå til syne for fullt, med mørke nyanser av serpentitt på de øverste delene av fjellene. 

 Vi stopper ved avkjørselen til stien som går opp til Ørnerovet, og tar bena fatt.

Ørnerovet ble kjent etter at en ørn vissnok skal ha tatt en liten jente i 1932 og flydd henne til stedet som nå har fått navn etter hendelsen. Det som gjorde hendelen spesiell var at jenta ble funnet uskadet her opp i “månelandskapet”, og dermed brakt tilbake i sikkerhet.

– Ganske utrolig, kvitterer mannen min, og avslører at han synes det er vanskelig å tro på historien om at ørna klarte å bære tre år gamle Svanhild på vingene helt hit.

Historien ble i sin tid verdenskjent og skal være dokumentert av øyenvitner ifølge alle kilder vi finner.

Ørnerov eller ikke;  landskapet er imponerende.

Når kveldssolen titter fram bak skyene ser steinformasjonene enda mer eventyrlige ut, og vi trenger ikke gå mange høydemeterne før vi befinner oss midt i et landskap som ingen av oss trodde eksisterte på denne planeten.

Tversnitt av jorda

Uansett om du velger å gå på oversiden eller nedsiden av veien, er det vanskelig å ikke la seg fascinere av landskapet og alle fargenyansene.

Noe som er ekstra imponerende med Leka, er et øya har et komplett tverrsnitt av havbunnsskorpen og mantelen. Dette er sjeldent å se på jordoverflaten. Ofiolitten på Kypros er muligens det mest kjente eksempelet på et godt bevart fullstendig snitt gjennom gammel havbunnsskorpe.

Gourmetmiddag på fergekaia

Det er ikke det største utvalget av spisesteder på øya, så vi prøver Ankeret mat & drikke ved fergeleiet.

Her får vi servert intet annet et en tre retters gourmetmiddag bestående av fiskesuppe, lammeskank og mousse med is med dubaisjokolade. 

Som drikke tester vi en lokal versjon av “Ørnerovet”, en særdeles lokal øl.

Alt vi får servert lever opp til utseende og forventningene, så en tur innom dette stedet anbefales hvis du ikke lager mat «hjemme».

Paradis for badeløver

Man reiser ikke til Leka for å bade. Det finnes nok av øyer både sør og nord for Leka med kritthvite strender  og turkis sjø.

Men Årdalssanden sør på øya byr på 400 meter med hvit sand, grønt gress og sittebenker med bord.

Det krystallklare vannet og den hvite sanden står ikke tilbake for strendene nordpå, og det er fullt forståelig at dette er stedet der lokalbefolkningen samles på varme dager.

Vi skulle gjerne hatt et par dager til på Leka, og hadde vi ikke hatt med hundene, ville en tur på sykkel og eller kajakk vært prikken over i-en på denne unike of vakre øya. 

At øya ikke er så kommersialisert som mange av de andre øyene lengre nord, er også et stort pluss, er vi enige om.