Golsfjellet: Barndomsfavoritten jeg alltid kommer tilbake til
Jeg elsker å være på fjellet og gå på ski, og noen steder er jeg blitt så glad i at jeg stadig reiser tilbake. Golsfjellet er en av dem.
Jeg var her første gang som 10-åring, sammen med foreldrene mine og Funny, den store, snille schäferhunden vår. Det var her moren min ble så flau fordi jeg spiste opp halve tartarfatet under lunsjen, et minne som sitter spikret i hukommelsen hennes hver gang jeg nevner «Oset».
Men det var ikke tartaren som gjorde at jeg for ti år siden at jeg tok turen tilbake etter nesten 30 år. Etter å ha vært et par turer på Beito og Rondablikk, som også er steder jeg var med foreldrene min som barn, tok jeg med mann og hund til Oset. Jeg husket Oset for det fine svømmebassenget, appelsintreet som opphavet lokket meg på skitur opp på fjellet for å se, og den hyggelige atmosfæren i gangene og stuene. Jeg husker fortsatt navnene på de barna jeg ble kjent med her i vinterferien 1980. Jeg har fortsatt skjeene jeg fikk premie i skirenn og svømmekonkurranse, selv før jeg hadde begynt å svømme aktivt.
- En salong det er lett å senke skuldrene i.
- Gildehallen i kjelleren er hotellets eget museum.
Alle trives
Selv om tartaren var borte da vi kom tilbake i 2011, var det meste slik jeg husket det. Denne gangen fikk vi hunderom i den andre delen av hotellet, som vender mot akebakken. Året etter kom vi tilbake med et vennepar, også de med hund. De trivdes like godt som oss. Det gjorde hundene også, og vorstehren Zorba gikk etterhvert selv og hentet akebrettene under trappa og inviterte barn og voksne til aking hvis hun fikk mulighet til å snike seg ut døra i et ubevoktet øyeblikk.
Stor stas for familien, med andre ord. Når både bikkja og mannen stortrives, trives også jeg.
Nylig var vi tilbake på Oset for femte gang, denne gangen med ny hund. Vi fikk rom i hundefløyen som sist, men nå i nyoppusset versjon.
- Flotte løyper.
- Varmestue ved Appelsintreet.
- Nykjørte løyper.
Appelsintreet som forsvant
Goldfjellet omtales som det familievennlige fjellet, ettersom det er ganske flatt og ikke høyere enn drøye 1200 meter på de høyeste toppene
Oset ligger på ca 850 meter over havet, og herfra har vi ofte gått en runde via snaufjellet på rundt 13 kilometer. 4,5 kilometer fra hotellet ligger det som meg bekjent må være verdens eneste høyfjellsappelsintre. Det er til og med merket med både løypeskilt, hashtag og geotag.
Appelsintreet har fått navnet sitt fordi det gamle grantreet ble brukt som pausested for appelsinsultne skigåere. Noen begynte en gang under høyfjellshotellenes storhetstid å «pynte» treet med appelsinskall, og etterhvert gjorde alle dette. Treet ble med andre ord et legitimt sted å legge igjen appelsinskall ute.
Da vi gikk hit fra Kamben fjellstue i 2016, var det lille treet jeg husket fra barndommen blitt en gedigen julegran med masse orange «pynt» på grenene. Faktisk så mye at det til slutt ble for mye for treet.
Da vi kom opp forrige helg ble vi møtt av en liten appelsinbusk på et par-tre meter.
– Det gamle treet råtnet faktisk, muligens ble det for mye med alt skallet. Derfor måtte det fjernes, forteller en av resepsjonistene på hotellet.
Tidligere arrangerte alle hotellene i området felles påskelunsj og underholdning utendørs ved appelsintreet. Denne tradisjonen ble avviklet ettersom arrangementet var veldig væravhengig, og krevde en viss grad av planlegging i forhold frakt av mat og annet stæsj.

GAMMELT VERSUS NYTT: Det gale treet, fotografert i 2016 med hunden Linux. til høyre treet slik det er i dag, med Linux´grandnevø Tussler.
Barnefamiliene er tilbake
Det er noe eget med familedrevne hotell. De har en mer personlig atmosfære, og man føler seg ofte mer sett av personalet.
Oset høyfjellshotell drives i dag av Gurdrun Hesla, som er femte generasjon i rekken. Hun forteller at hotellet opplever en større pågang av barnefamilier enn på lenge.
– Høyfjellshotellenes gullalder var 1980,- 90-, og utpå 2000-tallet. Etter dette var det en periode der gjestene i større grad besto av god voksne og pensjonister. Men nå opplever vi at barnefamiliene er tilbake, forteller Gudrun Hesla.
Sønnen Jørgen (21) studerer, men er hjemom og hjelper til ved behov. Han forteller at de siste to årene har vært bedre enn på lange, og at isbanen på vannet nedenfor trekker -bilselskap til hotellet.
– Mange av gjestene kommer i generasjoner. De har selv vært her som barn og når de blir voksne tar med seg sine barn hit. Det er hyggelig å se, sier Jørgen.

SJETTEMANN: Jørgen Hesla (21) er sjette generasjon på Oset. Nå er det hans mor, Grudrun, som driver hotellet.
- Lars Smørgrav har jobbet til og fra i mange år.
- Deilig mat til hvert måltid.
- Bonderomantikk er godt for sjelen.
Nesten helsårsåpent
Selv om vinteren er den viktigste sesongen, opplever hotellet at flere turister kommer innom i sommermånedene enn tidligere.
– Med unntak av mai og julen holder vi helårsåpent, og høsten er også blitt mer populær, fastslår 21 -åringen som er sjette generasjon i rekken på Oste høyfjellshotell.

BADETID: Bassenget på 12,5 meter har alltid vært et trekkplaster for meg på Oset. Nå er det også kommet en liten gym med apparater i eget rom ved bassenget.
Vi var på Oset i tre døgn og fikk halv pris det første døgnet.