Magiske Marrakech

Be en tilfeldig person om å nevne én by i Marokko, og sjansen er stor for at svaret blir Marrakech. Den sagnomsuste 1001 natt-aktige byen ved Atlasfjellene er kun drøye fire timers flytur unna vinterkalde Norge.

Casablanca og hovedstaden Rabat kan skilte med langt flere innbyggere enn Marrakech. Det samme kan Fez og muligens også middelhavsbyen Tangier. Men Marrakech er utvilsomt en av landets mest spennende byer. Den er også førstevalget blant turister som besøker Marokko.

Noe av det som gjør byen så eksotisk og vakker, er den rødlige fargen som preger store deler av byen.

Helt siden 1100-tallet har man brukt en blanding av rødlig leire, jernrik jord og kalk til bygging av hus, medinaer og bymurer i Marrakech-området.

Den duse rødfargen er for lengt blitt byens varemerke, og i dag er man pålagt å beholde rødfargen ved vedlikehold eller nybygg innenfor bymurene. På samme måte som enkelte verneverdige trehusbebyggelser må vedlikeholdes i samme farge som den opprinnelige i Norge, må marokkanerne sørge for at gamlebyen i Marrakech forblir rødrosa.

At medinaen i byen fikk plass på Unesco verdensarvlister allerede i 1985, kommer ikke som en overraskelse. Medinaen i gamle Marrakech består av flere “bydeler” og er større enn noen annen medina jeg har besøkt. Her er det labyrinter og gater nok til å gå på oppdagelsestur i flere dager, kanskje uker.

Labyrinten 

Midt i denne enorme labyrinten av murer, trange gater, markeder, restauranter, hotell, boliger og butikker, ligger Jemaa el-Fnaa-plassen.

Størrelsen på gamlebyens markedsplass står i god stil til resten av medinaen. 

På Jemaa el-Fnaa selges det meste, inkludert muligheten til å klappe slanger, aper og øvrige firbente. For noen få dirham kan du også beundre lokale akrobater og magedansere i solnedgangen.

Klapping av slanger eller andre dyr mot betaling er ikke like fristende nå som da jeg var her for 25 år siden. Jeg skal under tvil innrømme at jeg har et bilde av meg selv med en cobraslange i hånden nettopp her på Jemaa el-Fnaa fra rett etter millenniumskiftet.  

Jeg skylder på at jeg var ung og naiv, og at man på den tiden ikke visste så mye om hvordan dyr mishandles i turistnæringen. 

Til tross for at Marokko fortsatt har et frynsete rykte på dette området, er det nå påfallende lite mas om klapping av cobraslanger eller apekatter, og jeg ser heller ingen turister som benytter seg av tilbudet. Sannsynligvis er “dyreutstillerne” her vel informert om de fleste turisters holdninger til den type “suvernirer” i 2026. 

Solnedgang over Jemaa el-Fnaa

Når dagen går mot slutt, samles folk på resturantene, kafeene og tehusene rundt Jemaa el-Fnaa-plassen. 

Den beste utsikten over folkelivet har man ovenfra, så nå gjelder det å finne et serveringssted med en fin takterasse. Overalt lokker skilt med mat, te, og pil opp på “the rooftop” eller “roof terrasse”.

– Would you like some tee and sunset on the terrasse?, smiler en ung servitør. I dag er engelsk førstevalget blant fremmedspråk for mange unge marokkanere, mens kolonispråket fransk fortsatt er mest vanlig blant generasjonene 40 +.

Heis er fremmedord de fleste steder, så et minimum av kondis og velfungerende knær kreves for å komme seg opp de 3-5 etasjene. Men det er absolutt verdt strevet med å gå trappene. Utsikten over folkemylderet i gamle Marrakech i solnedgang er et minne for livet.

Koutoubia-moskeen

Den store moskeen ved siden av Jemaa el-Fnaa-plassen er blant de høyeste byggverkene i byen, og kan også sees utenfor bymuren. 

Den ble bygget i 1147 og rager 77 meter over bakken. Den store hagen rundt  moskeen gir et etterlengtet avbrekk fra menneskemassene og de travle gatene i mediaområdet.

Ifølge marokkansk lov er de fleste aktive moskeer kun åpne for troende muslimer, noe som betyr at jeg ikke får gå inn.

Det er likevel verdt å ta turen inn i området, for å nyte den grønne parken med appelsintrær og vannfontener.

En delvis tannløs gammel mann tilbyr med å smake på kakene han selger, uten at jeg trenger å kjøpe noen. Jeg takker pent nei, men slår av en kort prat og ønsker han en god dag. Han smiler tilbake og går videre. 

Sånt er hyggelig! Burde jeg kanskje kjøpt noen kaker av han?, visker samvittigheten min meg. Men det blir litt mye sukker for min del.

Marrakech 1112

Er du glad i te, er Marokko et bra land å besøke. Frisk mintete serveres overalt i landet, og resten av Nord-Afrika.

Mer her finnes mange flere typer te å velge mellom. Derfor er det bra at Marrakech har flere tehus med rikholdige menyer.

Ett sted som tilbyr smaker  fra flere av landets regioner, er tehuset “1112 Marrakech”. 

– Dette er et sted du bør du prøve, var tipset fra Solveig hos turoperatøren Desert Candles, som har spesialisert seg på turer til Marokko.

1112 Marrakesh ligger i medinaen, ikke langt fra Ben Youssef koranskole, som er et annet “must” på turistlisten i Marrakech. 

Utvalget av teer på menyen er èn ting, men settingen i bygården fra 1700-tallet er unik.

Tehuset er en gammel riad; en bygård med åpen himmel midten. Her få vi servert te i rolige omgivelser, med blå himmel rett opp meg og sollys som lyser ned langs veggene. Det føles veldig tidløst, og støyen fra gaten utenfor er ikke-eksisterende her inne.

– Hva skal det være madam?, spør den unge mannen som kommer med menyen.

Det frister å smake på flere av de mange fristende variantene. Men jeg ender opp med en lokal tevariant fra Marrakech-området. 

Min erfaring er at uansett valg, smaker all te godt i dette landet. Valget denne gangen er intet unntak.

Hagenes by

Grønne parker med palmer, kaktuser og innsjøer er kanskje ikke det første man forventer å finne i en ørkenby som Marrakech. Kontrasten mellom de mange hagene og det golde rødbrune landskapet som omringer byen er derfor stor. Blant de mest kjente er Agdalhagene, Menarahagen, Den hemmelige hagen, Animahagen og Majorellehagen.

Jeg besøkte sistnevnte, som ligger i Ville Nouvelle, rett utenfor den rødrosa bymuren, og kun en kort taxitur fra Jemaa el-Fnaa-plassen. 

Jardin Majorelle ble etablert av den franske kunstneren Jacques Majorelle på 1920-tallet, og inneholder en stor samling kaktuser, trær og planter som kunstneren tok med seg fra sine reiser rundt i verden. Den kobboltblå fargen som går igjen i berberkulturen har også fått en stor plass i utsmykningen av broer og treverk i hagen. Fargen har i etterkant faktisk fått navnet Majorelle-blå.

Moteskaperen tar over

Selv om Majorelle og kona drev hagen i nesten 40 år, er det likevel en annen kjent franskmann som har mye av æren for at hagen er blitt så kjent.

Etter flere år med forfall, kjøpte moteskaperen Yves Saint-Laurent og forretningspartneren Pierre Bergé den botaniske hagen i 1980.

Sammen sørget de for en grundig renovering, og i dag er Jardin Majorelle en av byens mest besøkte attraksjoner. Det samme gjelder Yves Saint-Laurent-museet, som ligger et stenkast unna.

Selv om hagen ikke er større enn at man går gjennom den på en drøy time, er det lurt å bestille billetter på nett i forkant, slik at man unngår å stå i kø unødvendig lenge.

Ørkenutflukt

– Kom deg ut av byen og opplev noe mer, sier mange som har vært i Marrakech.

Det finnes en lang liste med utflukter fra Marrakech; noen dagsturer og noen flerdagsturer. Jeg skulle gjerne vært med på alle, men med begrenset tid må jeg velge kun kveldstur. Den ekstra dagen jeg har i byen vil jeg nemlig bruke delvis ved bassengkanten, for å suge til meg noen etterlengtede solstråler.

Valget faller derfor på en kveldstur med tradisjonell middag og show, og en kort kameltur i solnedgangen i Agafay-ørkenen. Prisen på turen er kun et par hundre norske kroner, inkludert et stopp i en lokal arganoljefabrikk.

Kamelriding, hot or not?

Å ri på kameler anser jeg som litt kontroversielt, med tanke på dyrevelferden. Mens elefantriding og kjøring av hestevogner på asfalt er strengt “not”, er det litt annerledes med kameler. Egen erfaring og tips fra andre tilsier at dette handler mye om å velge et anerkjent firma og sjekke at kamelene ser velholdte og fornøyde ut. 

Jeg har derfor bevisst valgt et av selskapene som har gode omtaler, og som flere anerkjente selskaper anbefaler. Her skal vi ri i kjølig kveldstemperatur, og kunne i 20 minutter.

Sjåføren som henter meg snakker flytende engelsk, i tillegg til 4-5 andre språk, og har hatt mange norske turister før.

Bynær ørkenopplevelse 

Kamlene i Agafay-ørkenen ser både velfødde og glade ut, og virker godt vant til turister på en positiv måte.  

Bak meg har jeg en kamel som stadig strekker hodet fram for å bli klødd når vi står stille, og ved siden av meg lunter en liten unge fritt. Mon tro om det er moren jeg sitter på?

Med de snødekte 4000 meter høyde Atlasfjellene som bakteppe, og minst ti nyanser av brunt, brungrønt, og brunt landskap mellom oss, blir dette et høydepunkt jeg ikke hadde sett komme den siste kvelden i Marokko.

Naturopplevelsen her ute, kun 30 minutter fra byen, er overraskende fin.

Den påfølgende middagen med couscous og tagine gir også langt mer enn det jeg kunne forvente for pengene. At atmosfæren rundt middagen bærer litt preg av masseturisme og turistunderholdning, kan jeg godt leve godt med.

En bedre slutt på de tre dager lange Marrakesh-oppholdet kunne jeg faktisk ikke fått. 

Marokko-ekspressen fra Norge

Det er blitt både enkelt og rimelig å reise til Afrika. Norwegians “Marokko-ekspress” flyr direkte fra Norge til Marrakech, samt til byene Agadir og Tangier. Flytiden er kortere enn til Kanariøyene.

Du kan fly med Norwegian direkte til Marokko fra Oslo og flere andre norske byer, avhengig av sesong.

 

To varianter overnatting

Jeg hadde tilsammen fire netter i Marrakech, to på utreise til svømmekonkurranse i Atlasfjellene, og to på tilbaketuren før hjemreise. 

De to første nettene valgte jeg, etter anbefaling fra Desert Candles, å bo på Riad Ramsli i medinaen. En riad er en tradisjonell bygård, der man får oppleve den historiske atmosfæren og bo i et autentisk marokkansk rom. Her er det sjelden flere enn 20-25 rom, og man får god kontakt og hjelp fra vertskapet, som ofte også eier bygården.

For en som skal tilbringe én eller to netter i Marrakech ville jeg utvilsomt anbefalt Riad Samsli. Herligheten kostet rundt 900 norske kroner med tradisjonell frokost, forhåndsbooket på nett. Vel verdt penga.

Luksus med basseng 

De siste to nettene bodde jeg på Kenzi Rose Garden, etter anbefaling fra min medreisende sveitsiske svømmevenninne. Hun hadde bodd her tidligere, og visste at hotellet hadde det meste av fasiliteter. 

Rose Garden var et godt valg, med beliggenhet i sentrum og med gåavstand til medianen.Vi boltret oss i to store basseng, hvorav ett med deilige 30 grader, omgitt av en stor frodig hage. Til middag valgte vi tangine med kylling og et glass lokal rødvin.

Prisen for overnatting med frokost koster rundt 1400 norske kroner, booket via nett samme dag som innsjekking. Også denne vel verdt investeringen.

Shopping

Det er nok av ting å kjøpe i Marrakech, enten det er snakk om typiske suvenirer eller mer brukervennlige ting.

Krydder er det nok av, det samme gjelder te, kaffe og lokale kremer og oljer. For min del er det kremene og oljene som fanger interessen. 

Hårprodukter med “Aragan oil” eller “Maroccon oil” er et vanlig syn i dagligvarebutikken i Norge.

I Marokko er dette blitt storindustri, og omtales gjerne som “flytende gull” på grunn av sin nærende pleie for hud og hår. Det koster også deretter. 

Heldigvis er det stor konkurranse blant produsenter og selgere, og du kan gjøre noen gode kjøp i medianen. 

En annen ting er bomull.

Rue Riad Zitoun Lakdim er en av hovedveiene gjennom medinaen fram til Jemaa el-Fnaa-plassen. 

Her ligger butikkene og basarene på rekke og rad. 

En butikk med fargerike bomullsplagg fanger min interesse. Jeg går inn.

Fyren i butikken er av det avslappede slaget, og stresser ikke.

– Du må bare prøve plaggene. Si fra hvis du trenger hjelp, sier han igjen og peker mot prøverommene.

Etter noen prøverunder ender jeg opp med en hvit frynsete hetteskjorte.

– Bra valg, smiler mannen, som viser seg å være grunnleggeren av merket Dar El Kton – Bomullshuset.

De myke bomullsklærne selges flere steder i Marokko og i utlandet.

Det Marrakech-baserte firmaet fokuserer på etnisk og organisk bomullproduksjon, med inspirasjon fra Marokkos kyst.

 

Både bomullsskjorter og araganolje skulle jeg gjerne hatt mer av, og de vakre tanginetallerkene skulle jeg også gjerne hatt et par av. Men jeg får holde løftet jeg ga meg selv før jeg dro: Ikke dra med deg altfor mange ting hjem, selv om det sikkert er fristende. 

Reisen ble gjennomført i samarbeid med flyselskapet Norwegian.