Snartur innom Gardasjøen midtvinters

Hva gjør man når man har en dag ekstra på vei fra Dolomittene til hjemreise fra Verona? Utforsker et nytt sted. Jeg la inn en overnatting i Peschiera del Garda.

Gardasjøen forbinder nok de fleste med sol, sommer og badeliv. Men allerede under innflygningen til Verona en uke tidligere oppdaget jeg det blågrønne vannet og de små havnene som lå langs sydsiden av innsjøen. Det var lite som minnet om vinter og kulde. 

Da jeg etter en ukes opphold i Molveno ved Dolomittene skulle tilbake til Verona, la jeg derfor turen innom den lille byen Peschiera del Garda. Jeg var nysgjerrig på hvordan det ville være å besøke Gardasjøen på denne tiden av året. Dessuten var den en mulighet til å besøke en nytt sted.

At valget falt på akkurat Peschiera del Garda hadde mest å gjøre med at denne byen er den som ligger nærmest Verona, med flere buss- og togavganger i timen mellom de to byene. Det ville derfor ikke ta med mer enn en maks en time å reise kollektivt de drøye 25 kilometerne fra Peschiera til Veronas sentralstasjon.

Sjekker inn på «Inferno”

Jeg booket rom i all hast natten før på idylliske C House Lake, et lite hotell med kafe på bakkenivå og fem rom i femte etasje, som var toppetasjen. Alle de fem rommene på toppen viser seg å ha navn, og det er med en viss spenning jeg åpner døren til mitt krypinn for natten; “Inferno”. Rommet er alt annet enn navnet tilsier, med nydelig grønt innredet soverom og bad. For 88 euro har jeg sikret meg en av byens beste utsikter; med kanalen og 1500-tallsbroen Ponte dei Voltoni rett utenfor vinduet. Et perfekt utgangspunkt for å nyte morgenkaffen som er inkludert i romprisen.

Etter en rask innsjekking, bærer det ned og ut for å utforske den lille byen ved Gardasjøen sørøstlige ende. Ettersom valget om å besøke Peschiera ble gjort i full fart, har jeg ikke rukket å lese meg opp på hva jeg bør se og gjøre.

Men det gjør ikke noe. Av og til er det spennende å bare labbe rundt og se hvor man ender.

Februarstemning

Dette er januar, og det småregner. I tillegg er det søndag ettermiddag. Det er ikke helt stille i gatene, men langt fra det folkelivet jeg kan forestille meg det er i høysesongen.

Første stopp blir nærmeste kafe, der jeg kan nyte cappuccinoen innendørs mens jeg studerer endene og de fargerike småbåtene som ligger fortøyd langs kanalen. 

– Fortezza di Peschiera, festningen, så klart, svarer en av servitørene når jeg spør hva jeg må få med meg i løpet av det korte oppholdet.

Det er umulig å ikke legge merke til de store tykke murene som omringer sentrum når man kommer kjørene inn utenfra. 

At festningen rundt Peschiera har vært så betydningsfull, oppdager jeg først etter å ha lest litt på google i kaffepausen. 

I 2017 ble Fortezza di Peschiera skrevet inn på Unescos verdnsesarvlister. Den store festningen omringer hele det historiske sentrum av byen, som er fullstendig omgitt av vann.

Broer og porter

Hovedinngangen til byen, Porta Verona, er  fra midten av 1500-tallet, og ligger kun noen hundre meter fra hotellet mitt. Akkurat nå er glad for å være her på en kjølig vinterdag. Det føles som et privilegium å gå gjennom den kraftige festningsporten uten andre mennesker. På den andre siden av porten forsetter middalalderbroen over elven Mincio, som forbinder sentrum med fastlandet.  

En annen imponerende inngangsport til gamlebyen er Porta Brescia, som ligger en kort gåtur fra Porta Verona.

Det vi ser av festningsverkene i Peschiera i dag er stort sett fra 1600-tallet. Det skal likevel være funnet rester etter mye eldre bebyggelse i området.

Festningen ble utbygget i forbindelse med napoleonskrigene og videre forsterket da Lombardia-Venezia var under østerriksk styre mellom 1815 og 1866. Det var først i 1866 at  området rundt den sørlige delen av Gardasjøen ble en del av Italia.

 

Innsjøen i all sin prakt

Før jeg utforsker byen videre, frister det med en tur langs vannet. Det er tross alt innsjøen folk reiser hit for. 

Og for et nydelig klart vann! Jeg følger fortauskanten en drøy kilometer til jeg kommer til en åpning mot vannet. En ensom badevaktstol avslører at dette er et av byens nærmeste badestrender. Om sommeren vel om merke.  

Nå er det kun jeg og en hvit svane som så vidt bryter stillheten. Jeg, med mine små steg på vei mot vannet, og svanen med plaskingen med bakbena idet den kommer svømmende mot meg. 

– Og du tror jeg har mat til deg, liksom?  erter jeg den fjærkledde hvite skjønnheten. Svanen titter på meg, rister på hodet, snur rumpa til og rister en gang til,  og svømmer videre, mens jeg lar meg fascinere av alle skjellene på stranden. Ferksvannsskjell.

Jeg angrer et øyeblikk på at jeg tok med badetøy, men jeg trøster meg med at jeg har noen timer neste morgen før bussen går. Dessuten er det meldt oppholdsvær.

Ifølge et lokalt nettsted skal det være 6 grader i vannet. Det duger for en som kommer rett fra 0 grader og VM i issvømming. Jeg labber tilbake før det blir mørkt, og lover meg selv å komme tilbake med dagen etter. Slik blir det også.

Sentrum

Det er små avstander i sentrum, og i løpet av en times tid har jeg vært gjennom de fleste sentrumsgatene opptil flere ganger. Til tross for duskregn og ytterst få varmegrader, holder flere av resturantene som holder åpent.

Når mørket faller på, tennes lysene i de gamle bygningene. Det viser seg at byen ikke er helt død likevel. Direkte folksomt er det ikke, men det er flere å se i gatene nå enn tidligere på dagen.

De vakre murbygningene som på 17- og 1800-tallet huset våpen og soldater som skulle forsvare byen, er nå museer, gallerier og restauranter. 

Her er det både uteservering for de som ønsker en drink og ikke noe mer,  eller flere fristende restauranter der man kan nyte en lekker middag innenfor de lune veggene.

For min del blir det pasta med lokal fisk og et stort glass Valpolicella.  Jammen klarer ikke servitøren å friste meg med dessert også. Det skjer sjelden. Men så er dessertene i dette landet også sjeldent gode.

Jeg pleier ikke å kjøpe mye når jeg er på reise, og minst av alt klær. Men her fant jeg noen skikkelig gode tilbud. Om prisene er sesongbasert vet jeg ikke, men jeg endte opp med to fine gensere til under 10 euro hver.

FAKTA

Peschiera ligger ved sydenden av Gardasjøen, drøye 25 kilometer fra Verona. Byen har togforbindelse til Verona, Venezia, Milano og Venezia. Det går også busser til Verona nesten hver time.

Øverige severdigheter er Fiskemuset ved siden av Verona Gate og fornøyelsesparken Gardaland.