Dagstur fra Asker: Madonnaen i Kittelsens rike

Jeg har lenge ønsket å ta turen til Madonnaen og barnet på høyfjellet. Men det er langt å kjøre for en seks kilometers gåtur. Er det verdt turen?

– Hæ, Madonna? På fjellet?

Min bedre halvdel så rart på meg i noen sekunder, så jeg skjønte at her trengs det nærmere forklaring.

– Det er en madonnastaue med lite barn 1000 meter over havet på Bjønneskortenatten i Eggedal Vestfjell, forklarte jeg mannen min.

Han ble med ett nysgjerrig på hva dette kunne være, og meldte seg dermed som turkompis.

Etter å ha lest litt opp om bakgrunnen for skulpturen, bestemte vi oss for å dra.

Historien om statuen kan du lese lengre ned i denne saken.

Velg mellom to stier

Jeg tok derfor en dag fri fra jobb, pakket mann og hunder inn i bilen og satte kurs mot Eggedal. Vel framme i Eggedal sentrum, var det lett å finne fram videre ved hjelp av veiskiltene. Vi betaler også 100 kroner i bompenger før vi kjører opp den siste biten.

Et drøy kvarters kjøring fra Eggedal sentrum var vi framme på parkeringsplassen ved Utvollane parkering, som ligger like under tregrensen. Det er høstferie og nyedelig vær, men vi finner en plass til bilen vår etter å ha lett litt.

Her er det toalett, skilt og et flott Kittelsen-inspirert maleri som ser ut som en blanding av Madonnastien og Soria Moria slott på toppen.

Fra Utevollane har man to muligheter; enten å følge sherpastien opp til venstre, eller ta gangveien til høyre. Begge stiene er rundt tre kilometer lang og fører til Madonnaen og barnet.

– Vi tar den stien til venstre, sier mannen min, etter å ha observert at det er her de fleste går.

Stien er godt merket og uten skumle stup eller bratte partier.

Vi går delvis på jordunderlag, delvis på plattinger over murpartier og delvis på flate steinheller lagt av nepalesiske sherpaer.

Kittelsens rike

– Se den utsikten, sier jeg til mannen min idet vi kommer opp på den siste fjellryggen og den ville og eventyraktige Trillemaka åpenbarer seg. Det er lett å se hvor Teodor Kittelsen hentet mange av motivene til bildene fra.

Madonnaen og barnet er godt synlig på avstand, der de hviler på den høyeste toppen i nærheten, og skuer utover fjellene i vest.

Og det er nok å skue utover. For her ser man både Gaustatoppen, Norefjell og flere andre fjellkjeder og topper i 360 graders vinkel.

Idylliske pausesteder

Hjemover tar vi stien til høyre, slik at vi får gått hele runden.

Etter å ha gått to tredeler av turen er vi igjen nede i skog og myrterreng. Ved det lille vannet Svarttjern har en familie satt seg godt til rette i gapahuken mens far griller pølser på den tilrettelagt grillplassen.

Vi inntar vår niste på benken noen meter unna, og nyter den fine høstværet, før vi går den siste biten tilbake til parkeringsplassen.

Å kjøre i to timer fra Slemmestad til Eggedal for å gå seks kilometer kan virke meningsløst for enkelte, men det er verdt turen, konkluderer vi.

Fru Bugges uventede betingelse

Både Kristus-statuer og Maria-statuer er nokså vanlige i katolske land, ikke minst i Sør-Amerika. Hvis Norge hadde vært et katolsk land ville jeg nok heller ikke stusset over madonnaskulpturen langt oppe i den norske fjellheimen.

Å plassere en madonnaskulptur oppå det forblåste snaufjellet i Eggedal er dog noget unorsk.

Men madonnaen i Eggedal har naturligvis sin historie.

Skogeier Anne Margrethe Bugge ga store deler av sine eiendommer i Trillemarka i gave til Sigdal kommune i 1989. Men hun satte en betingelse; En klausul i gavebrevet var at en madonnaskulptur skulle reises i området. Kommunen forpliktet seg dermed til å sette opp en madonnastatue på Leinåsen så snart fru Bugge fremskaffet den.

Desverre døde Bugge i 1995, uten at det var gjort noe med hennes betingelse for gaven. Heldigvis ble ikke ønsket hennes glemt, og 20. juni 2009 var granittskulpturen til billedhugger Turid Angell Eng på plass. Skulpturen fikk navnet «Madonnaen med barnet». Den skal til og med ha blitt vigslet etter Den katolske kirkes velsignelsesrituale.

Hva var motivasjonen?

Hvorfor gamle fru Bugge var så opptatt av å få en madonnaskulptur på fjellet skrev hun visstnok ikke. I boken «Madonnaen i Trillemarka og historien bak» av Knut Aabø, kan man lese at Bugge mistet sitt eneste barn, sønnen Knut Johan, på sjøen da han var 16 år. Bugge hadde selv arvet eiendommene fra sin far, og ble tidlig enke.

Det skulle gå enda ti år før den sherpatrappa vi går i dag sto ferdig.

Sommeren 2016 begynte sherpaene fra Nepal på arbeidet med stien, og under 10-årsjubileet for statuen i juni 2019 var det endelig offisiell åpning av stien.

Vil du vite mer om Madonnastien, finner du det på Sigdal sin hjemmeside.