Dra til fjells før det er for sent
JOTUNHEIMEN: Det er nå fjellet er på sitt fineste. Dra til fjells og nyt fargene i høstferien. Fondsbu i bakgrunnen.
Det er lite som slår fjellheimen om høsten når det gjelder farger. Vil du oppleve fargespekteret bør du ta turen i høstferien, før snøen kommer.
Høsten er som oftest på sitt vakreste i midten av oktober i Sør-Norge. I fjellet er det slutten av september og begynnelsen av oktober som gjelder. Er det fargene som er trekkplasteret for fjellturen, bør du vurderer å ta turen til fjellet i løpet av høstferien. Pakker du sekken og reiser nå, rekker du sannsynligvis noen dager i fjellet før snøen kommer.
Denne uken og neste uke er det høstferie i Sør-Norge. For mange av turisthyttene og de mindre hotellene markerer skolens høstferie slutten på sommersesongen. Stengte vinterveier, lite dagslys, og dyr logistikk gjør det lite lukrativt å holde åpnet i de mørkeste og kaldeste vintermånedene.
Derfor lokker høstfjellet
I gamle dager, da moren min vokste opp, var det ikke noe som het høstferie. De hadde riktignok et par-tre dager fri om høsten, men det var for å plukke poteter. «Pottitt-ferien» kalte de dette på Kjeller, der mamma vokste opp.
Nå drar vi til Syden eller til fjells i høstferien. Selv foretrekker jeg fjellet på denne tiden, hvis jeg har mulighet til å ta noen dager fri.
Fjellet er perfekt for meg om høsten. Delvis fordi jeg er eier av en flott strihåret vorstehehund, men også fordi høsten er den desidert vakreste tiden å oppleve fjellet på for en fargeelsker som jeg.
Vinteren i fjellheimen byr på nydelig rosa ettermiddagslys, og med våren kommer den etterlengtede solen. Både vinter og vår er høysesong for snørekjøring på ski; med den firbente galopperende lykkelig foran og jeg pesende bak på bakglatte ski. Sistnevnte tilskrives unektelig topp 10-listen min over favorittsysler. Men den hvite årstiden er nå en gang hvit, og dermed ganske så ensfarget. Videosnutten under viser hvorfor jeg må en tur til fjells om høsten:
Jotunheimen i nysnø
For to uker siden falt den første snøen i Jotunheimen. Langs Tyinsjøen lå det fjoner med nysnø og lyste opp innsjøen så den ble turkis. Et vakkert syn, som jeg rakk å forevige med mobilkamera før snøen forsvant igjen. Fra enden av innsjøen Tyin til vestsiden av innsjøen Bygdin er det kun tre kilometer med kjørbar grusvei. Høyeste punkt er på godt over 1100 meter, så det er begrenset hvor mange måneder veien er snøfri og åpen for trafikk. I år åpnet veien først i juni. Vel fremme ved Eidsbugarden og Bygdin stopper bilveien. Her fra må du ta stien fatt over fjellet videre til Gjende og Besseggen.
Vinjes verden
For meg var Eidsbugarden, 1060 meter over havet, endestasjonen denne gangen. Her, på Valdres-siden av Jotunheimen, ligger også DNT-hytta Fondsbu, med Jotunheimen nasjonalpark som nærmeste nabo.
På plassen foran Eidsbugarden møter jeg et stort og noe betenkt blikk. Poeten, nynorsk-forkjemperen og forfatteren Aasmund Olavsson Vinjes ansikt er hugget i stein, og stirrer innover fjellheimen og favorittplassen «Utsikten». Bak han ligger den tre mil lange Bygdin, og på hver side reiser digre fjelltopper seg mot himmelen.
Det var her han trivdes best, opphavsmannen bak kjente sanger og dikt som «Blåmann, Blåmann» og «No ser eg atter slike fjell og dalar».
Vinje rakk å fylle femtito år før han døde av en kreftsvulst, etter et tøft år der hans 18 år yngre kone døde i barsel etter å ha født deres felles sønn. Men han rakk å sette opp en bu ved vannkanten. Bua fikk ikke overraskende navnet Vinjebua, og står her den dag i dag.
Det er ikke vanskelig å forstå at den kjente poeten trivdes her oppe. Selv om han opprinnelig var fra bygda Vinje i Telemark, var det i Jotunheimen han gikk sine faste turer og fant inspirasjon de siste årene av sitt liv.

BETENKT? Til og med Tussler synes Eidsbugardens store poet og dikter, Aasmund O. Vinje, ser litt betenkt ut …
Mange turmuligheter
Jotunheimen er landets høyeste fjellområde, og rundt Bygdin ligger 1500-2000 meters toppene som perler på en snor. Både herfra, fra Tyin og fra Årdalsiden kan du leie fjellfører hvis du er uerfaren og ønsker å bestige noen av toppene i nærheten. Fra Tyinholmen er det kun et par kilometer til Sogn og Fjordane, og drøye 30 kilometer ned til Øvre Årdal sentrum. På veien passeres fjellområdet Hurrungene.
Ønsker du å gå fra hytte til hytte, er det nok av valgmuligheter: Avstanden fra Eidsbugarden til Olavsbu er 10 km, Gjendebu 13 km, Torfinnsbu 15 km, Yksendalsbu 13 km og til tradisjonelle Skogadalsbøen er det 18 kilometer hvis du starter ved Eidsbugarden.

TURKOMPISER: Vorsteherne Nala og Tussler koser seg på tur og vil gjerne ha del i matpakken til Marie.
Båndtvang og lemmen
Tar du med deg hunden, vær obs på at båndtvangen varer til 20. oktober i Vang kommune i Valdres, og helt til 1.november hvis du krysser grensen til Sogn og Fjordane, slik jeg gjorde til fots.
I år er det dessuten «lemmenår», og ved å ha den firbente i bånd vil du sannsynligvis redusere antallet overlagte lemmendrap noe. Det er til det beste for både de små gnagerne og for hunden. Det er faktisk ganske så utrolig hvordan de snille bissevovene våre forvandles til iskalde og sadistiske lystmordere når de får ferten av de gule små gnagerne. Noen hunder sluker dem hele og gulper dem opp noen timer senere, mens andre bare dreper dem for moro skyld. Ingen av delene er å etterstrebe…
Ta for all del med deg Pelsen til fjells, men husk at du herved er advart: Det er «noen» gule lemmen blant de øvrige høstfargene der oppe akkurat nå…
Les også: Tre flotte fjellturer for høstferien

HUSK BÅND: Det er båndtvang til 20. oktober , og på andre siden av elven, i Årdal, er det til 1.november.