Rocka hotellbesøk i Trøndelag: – Man blir litt starstruck

 

Den tilfeldige hotellovernattingen skulle bli et av høydepunktene under sommerens kjøretur nordover.

Å finne et ok overnattingssted på to timers varsel uten å ruinere seg er ikke en selvfølge. Aller minst langs populære strekninger som Europaveiene og Kystriksveien fra Steinkjer til Bodø.

Vi følte oss derfor heldige da vi fikk booket rom i Namsos i juli på kort varsel, på vei fra Steinkjer til Leka. Valget ble Scandic, og jeg reagerte ikke så mye på at hotellet het Scandic Rock City.

Delvis uinnvidd som jeg var i trønderrockens verden, assosierte jeg hotellnavnet mer med stein og bergvirksomhet enn med musikksjangeren som har satt sitt preg på byen.

Mer feil kunne jeg ikke tatt. For her er det rocken som ruler. Namsos omtales faktisk som Trønderrockens vugge, oppdaget jeg under oppholdet. 

Burde vite bedre

Utenfor hotellinngangen står en rød og kremhvit buss pent parkert, som om den venter på noen inne på hotellet. Men denne rødstripete bussen hører mer hjemme på 70-tallet enn i 2025, og over frontruta leser vi navnet “Prudence”. 

– Hvem er Prudence, spør jeg Ørjan forsiktig? 

Det aner meg at jeg burde vite bedre.

– Hæ, vet du ikke det?, utbryter mannen, og ser på meg som om det skulle vært Elvis vi snakket om.

For en gangs skyld snakker vi om et band som jeg for ung til å huske fra egen barndom. Men Ørjan, som er fire år eldre og kanskje hakket mer inni rockeverdenen enn jeg var i ungdommen, kunne fortelle meg at dette var selveste starten på trønderocken.

– Prudence var et rockeband fra Namsos med blant annet Åge Aleksandersen, Stein Ingebrigtsen og Terje Tysland, fastslår min berre halvdel, og sender meg et oppgitt smil.

 

Musikk i veggene

Den røde og hvite 70-tallsbussen er bare en forsmak på hva vi har i vente inne på hotellet.

Til tross for den klassiske Scandic-logoen, er dette alt annet enn en standard kjedehotell.

Allerede i resepsjonen oppdager vi at stedet vi skal tilbringe de neste tolv timene på minner mer om et opplevelsessenter enn et overnattingssted.

Gamle LP-plater i ulike størrelser pryder vegger og tak, med innslag av plakater og hedersutmerkelser signert kjente artister og grupper med røtter i trønderbyen. 

Vi tar heisen opp til etasjen vår, og oppdager at også korridoren har et ikke ubetydelig rockepreg. 

Det glinsende sølvbokstavene med Rock Music på veggen inviterer til både selfie og familiefoto. 

– Man blir nesten litt starstruck, flirer Ørjan.

Men det er ikke bare resepsjonen og korridorene som gir oss en gratis intro til trønderrockens historie.

Restauranten i førsteetasjen byr på nydelig utsikt ut mot havepromenaden og fjorden. Det er likevel det heldekkende veggbildet i frokostområdet som fanger oppmerksomheten. 

Det samme gjelder teksten på naboveggen. 

For oss i alderen 45+ raskt er det umulig å ikke fra kjensel på refrenget fra landeplagen i 1984.

 

Vinsjene på kaia

Det er ikke bare hotellet som bærer preg av rocken i Namsos. Også havnepromenanden byr på nostalgiske minner, samt litt ny kunnskap. 

“Bergen, Murmansk, Mo”….?? Det er noe kjent med de tre bynavnene på skiltet bryggekanten lengst bort på promenaden.

Bergen. Murmansk og Mo ja…På toppen av skiltet finner jeg forklaringen:  “Vinsjan på kaia”.

Det er selveste Vinsjan med stor V. 

Nok en gang dukker nostalgiske minner om slowdance i sene timer opp på netthinnen og i den mentale minnebanken. 

For de som er for unge eller for gamle til å husker det; Vinsjan på kaia var en av de mest populære norsktekstede låtene på slutten av forrige årtusen.

Og ved enden av havnepromenaden finner du både vinsjer og flere av trønderockens populære låter skrevet ned med store bokstaver.

DDE har dessuten et eget monument med bilder av medlemmene i den populære trøndergruppa.

Det skulle bare mangle, tenker jeg, som fint klarte å slite ut noen CD-er på slutten av 90-tallet.

Men; hva som kom først; vinsjene eller sangen, er usikkert. Jeg innbiller meg at sangen kom først.

 

 

Namsos og Rock City senter

Navnet Rock City kommer fra det nasjonale ressurssenteret for rock og pop som ligger ved siden av hotellet, og som hadde sin storhetstid  mellom 2011 til 2016. Ressurssenterets funksjon var todelt: Det skulle være et opplevelsessenter for rock og pop til besøkende, og samtidig fungere som et utviklingsarena for profesjonelle musikere. 

Senteret ble avviklet som følge av økonomisk underskudd, og huser nå blant annet kinosaler, konsertsaler med mer. Det er fortsatt mulig å få omvisning i opplevelsesdelen i City Rock-delen etter avtale.

For oss var dette første besøket i Namsos. I tillegg til det rocka hotellet, ble vi positivt overrasket over den hyggelige havnepromenaden, og de gamle fargerike bryggehusene på østsiden av promenaden. Vi tar gjerne innom her igjen, ikke minst for å utforske mer av området rundt byen.