Sydenstemning i Genève 

Palmer, lange strender, krystallklart vann og en spennende gamleby. Genève står ikke tilbake for Middelhavet når byen er i sommermodus.

Vi har nettopp passert Lausanne, og avstanden mellom oss og innsjøen minker for hvert halvminutt.

Kapteinen ber oss så om å sette opp bordplaten foran oss, og sikre at beltet er  festet.

Utsikten over Genfersjøen og fjellene som omgir den sveitsiskes innsjøen gjør meg utålmodig. Utålmodig etter å utforske den blågrønne sjøen med de lyse strendene under meg. 

Flyturen fra Oslo til Geneve er ikke stort lenger enn Oslo-Kirkenes, og etter to og en halv time er jeg på bakken og klar for finne flybussen til sentrum.

Sveits er velorganisert, og det er enkelt å finne fram.

Hotellet mitt ligger på vestsiden av byen og innsjøen, i den litt fasjonable og livlige bydelen Les Eaux-Vives.

Badeparadis

På den korte gåturen fra stasjonen til hotellet legger jeg merke til folkelivet og det krystallklare vannet langs bryggekanten.Jeg passerer broen der elven Rhône renner ut i Genfersjøen, før den forsvinner videre ut i Frankrike.

Det blir en rask innsjekking, og i løpet av ti minutter er badebagen pakket og kursen satt mot stranden. Eller rettere sagt strendene. 

Her ligger de på rekke og rad; Først en sandstrand med navnet Baby Plage, som er førstevalget til småbarnsfamiliene. Så kommer jeg til den store Plage d´Eaux Vives, med et mer blandet publikum.

I vannet er det like fullt som på stranden, og bildet jeg tar med mobilen kunne like gjerne vært fra Middelhavet.

Vanntemperaturen er behagelige 25 grader, ifølge yr. Det stemmer nok godt.

Mer bading og palmer

Bortenfor de bynære strender ligger Piscine Genéve Plage, som er en stor park med palmer, olympisk basseng, barnebasseng og strand med stupetårn og vanntrampoline. Her er det inngangspenger, men ikke dyrere enn tilsvarende i Norge.

Jeg tester det store bassenget, før jeg går videre til stranden og finner meg en plass helt nede ved vannet. Temperaturen nå på ettermiddagen er godt over 30, så det blir mye bading de neste to timene.

Som ellers i byen er det rent og pent, og livvaktene er på plass i tilfelle noe skulle skje.

Verdenskjent vannfontene

Når jeg omsider klarer å løsrive meg fra vannet og stranden, er det allerede tidlig kveld. På tilbaketuren langs strandpromenaden begynner uterestaurantene, barene og isbarene å fylles opp.

På piren ut mot vannfontenen Jet d`Eaux samles lokale og turister for å ta bilder under den 140 meter høye vannstrålen. Fontenen er en av byens aller mest kjente landemerker. Her sprutes det 500 liter vann i sekundet med en hastighet på 200 kilometer i timen, og når mørket faller på lyses den opp.

Til tross for stive priser, finnes det få ledige stoler på serveringsstedene. Jeg er heldig og overtar en stol et bord etter et par som nettopp er gått. Få minutter etter kommer servitøren med en Aperol med sveitsisk flagg, som jeg nyter i solnedgangen over innsjøen.

Gamlebyen

Dagen etter er det gamlebyen som står for tur. Istedet for å melde meg på en organisert tur, følger jeg kart og intuisjon. Jeg passere flere loppemarkeder og bokmarkedet, før jeg følger en vei rett oppover.

Gamlebyen strekker seg oppover åsen, på den samme siden av innsjøen som jeg bor. Man  kan også følge den «Kulturelle stien» oppover.

Det er tidvis bratt, men absolutt verdt gåturen. Det er også positivt at mesteparten av området er bilfritt. 

Jo høyere jeg kommer, jo mer minner omgivelsene om landsbyer jeg tidligere har besøkt i Provence i Frankrike. Gamlebyen her er i følge flere nettsteder den største historiske bydelen i landet, og kjent for trange brosteinsgater, koselige kafeer og historiske bygninger. Blant disse er Saint-Pierre-katedralen, som var hovedsetet for Jean Calvin under reformasjonen fra 1535.

Jeg stopper halvveis opp ved en vakker liten fontene, og skjønner fort at denne fontenen er interessant for flere enn meg. En gruppe turister smales rundt fontenen mens en guide forteller.

– Fontene de la Rue Perron viser seg å være fra 1831, og tilhører den vernede delen av gamle byggverk i byen, snapper jeg opp på behøverlig avstand.

Jeg følger strømmen av organiserte turgrupper videre oppover, og ender på Le Boulevard Helvétique. Dette er gamlebyens høyeste punkt, med en grønn park og uventet utsikt. Herfra ser man dalen under og bydelene i den grønne åsen bortenfor. Til høyre får jeg øye på den moderne delen av Genève med høyhus og det jeg antar er finansdistriktet.

Ost på sveitsisk

Å besøke Sveits uten å spise ost, er utenkelig for en osteelsker som jeg. Den ultimate osteopplevelsen her er unektelig den verdenskjente fonduen. Å dyppe brødterninger i en kjele med smeltet ost, for så å slafse det i seg, er noe av det beste jeg vet.

Ordet fondu kommer fra ordet “fondre”, som er fransk for å smelte. 

Gleden er stor når jeg oppdager at muligheten for en times lynkurs med smaksprøver på en kafe i sentrum.

Jeg klikker meg inn, krysser av for klokken elleve dagen etter og betaler et par norske hundrelapper. 

I morgen blir det fondulunsj på Swisscafe.

Lynkurs i fondu

Swisscafe ligger på den andre siden av der elven renner ut i innjsøen, kun ti minutters gange fra hotellet. Jeg velger likevel gratisfergen som går mellom de to sidene av byen.

– Er du Linn?, smiler en mann i sin beste alder, som presenterer seg som Nicolas.

Han skal være fonduinstruktøren min, og jeg er eneste påmeldte denne timen.

– Sett deg ned der, sier han peker på et lite bord i hjørnet av kafeen. Bordet er allerede dekket med kjele, duk, tallerken, glass og noen små kjøttbiter og sylteagurker på en tallerken.

– Vin?, spør han med et smil og kommer med en flaske sveitsisk hvit. Klokken er bare elleve på formiddagen, og litt tidlig for den slags, tenker jeg. Men det hører til retten og jeg er på ferie. Dessuten skal jeg ikke annet enn å labbe rolig rundt i byen resten av dagen.

Jeg takker ja. Tilbehør hører tross alt til.

Nicolas fyrer opp under fondukjelen, slik at osten i kjelen smelter mens jeg sipper fra vinglasset.

– Vi bruker en osteblanding av Greuyiere og Vacherin, forteller han. Herligheten smaker nydelig. Dette kunne jeg spist hver dag.

Så er det tid for dessert. Marengs med dobbel krem av Greuyiere-ost, med en dash jordbær på toppen.

– Dette er min spesial,  smiler han og blunker. Han skuffer ikke. Nok en dessert jan kan klare flere av. Mange flere, til tross for at jeg normalt foretrekker hovedretter framfor dessert.

Badetur med topputsikt

Nicloas forteller at han skal ut en tur med båten med nevøen sin før han henter ungene klokken åtte i kveld, og lurer på om jeg har lyst til å bli med.

– Utsikten der ute er fantastisk, og jeg har noe å vise deg der ute, smiler han lurt.

Jeg tenker meg om noen sekunder. Bli med en fremmed fyr på båttur? 

Hm. Men sjøen er full av båter, vannet er varmt og jeg svømmer jo forholdvis bra, hvis det skulle bli nødvendig. 

Jeg takker ja, og blir hentet klokken 1800 på avtalt brygge i sentrum.

Vi tøffer utover, passerer seilbåtene som har sin onsdagsregatta, før Nicolas stopper motoren.

– Klar for et bad?, spør kokken fra tidligere i dag.

Naturligvis er jeg klar det et bad. Dumt spørsmål til meg, men det vet jo ikke han.

Vi stuper synkront ut fra hekken på båten og ligger og vaker noen minutter før vi klatrer opp på badeplattformen. 

– Ser du den hvite, langt der borte, sier Nicolas og peker mot et en melishvit topp langt bort, og fortsetter:

– Det er Mont Blanc. Det var dette jeg ville vise deg, gliser han stolt.

Jeg blir faktisk både overrasket og litt imponert, ettersom jeg aldri hadde tenkt at man kunne se Europas høyeste fjell fra denne innsjøen. Det er forøvrig første gang jeg ser Mont Blanc noen sinne fra bakkenivå.

Ifølge Nicolas er det ikke mange utenom de lokale som vet at man se den 4800 meter høye toppen fra Genève. Men man må være på de rette plassene.

Vi tøffer tilbake til min side av byen, der Rhône: møter Genfersjøen, og jeg takker pent for turen. 

To hektiske dager i Genève er over, og jeg innser at denne byen er undervurdert som turistdestinasjon. Spesielt nå om sommeren.

Reisefakta om Genève:

Fly: Norwegian flyr direkte fra OSL fler ganger i uken i sommerhalvåret. Flytiden er drøye 2,5 timer. Priser i juni 2026 starter på godt under tusenlappen èn vei for en person.

Overnatting: Prisene er generelt på samme nivå eller høyere enn i Norge om sommeren. Jeg fant overnatting på Hotel Century for 1400 kroner per natt.

Klima og temperatur: Dagtemperaturen ligger jevnt på 25-30 grader i siste del av juni og juli.

Sydenfaktor: Her er områder med palmer, varmt vann (uten maneter) og en stemning som minner om Middelhavet. Gamlebyen står ikke tilbake fra tilsvarende byer ved Middelhavet.

Prisnivå: Det eneste som trekker litt ned er prisnivået. Genève er ikke det billigste stedet, og beregn 500 kr pluss for en middag på uterestaurant ved innsjøen. Det finnes imidlertid langt rimeligere alternativ, hvis du leter litt.

Språk: Genève ligger i den fransktalende delen av Sveits, men du klarer deg bra på engelsk.

Reise innen byen: Med turistkortet jeg fikk gratis på hotellet fikk jeg fri bruk av all offentlig transport innen byen, inkludert fergene mellom de to breddene.