Romantiske Verona på én dag

Det er mange gode grunner til å besøke Verona i vinterhalvåret. Prisene er lavere og det er færre turister enn i sommerhalvåret.

Jeg har generelt vært lite i Italia, og mitt eneste besøk i Nord-Italia tidligere var gjennomkjøring forbi Comosjøen som 15-åring på vei til Den italienske rivieraen, samt to overnattinger i Milano i 2006 på vei til Mauritius. 

At jeg havnet i Verona i januar var egentlig tilfeldig. Det var fordi byens flyplass var den nærmeste til Molveno ved foten av Dolomittene, som var målet med turen. Men ikke bare er Verona en av inngangsportene til Alpene. Byen ligger kun en liten halvtimes togtur fra Gardasjøen og halvannen time fra Venezia.

Hvorfor kun én dag?

Ettersom jeg hadde begrenset med tid, hadde jeg kun satt av to overnattinger og halvannen dag i Verona. Å utforske byen med det gamle Colosseum og turistfelle-balkongen til Julie var likevel en must når jeg først skulle denne veien. 

Jeg oppdaget også at det ikke var langt til Venezia. Faktisk kunne jeg komme meg dit på dagstur, ettersom toget kun tok halvannen time én vei. Planen ble derfor å rekke så mye som mulig i Verona etter innsjekking på hotellet klokka 1500, reise til Venezia på dagstur dagen etter, og så reise videre til Molveno dagen etter. Mer om Venezia, Molveno og Gardasjøen kommer i egne innlegg senere.

 

Middelalderbroen med verdens største spenn

Avstanden mellom togstasjonen ved Porta Nuova der flybussen stoppet og hotellet mitt var kun noen hundre meter. Fra hotellet var det igjen kun noen hundre meter til Museo di Castevecchio, som ligger ved elven Adige; landets nest lengste etter Po.

Verona er en by som fortjener flere dager, det er helt klart. Men når jeg først hadde begrenset med tid, droppet jeg å gå inn på museet i den gamle festningen. Istedet gjorde jeg som mange andre; jeg tok turen over 1300-tallsbroen Ponte Scaligero, som en gang ga de adelige fri rømningsvei mot nord. Da broen ble bygget, hadde den verdens største buespenn, på 48.70 meter. Desverre ble den originale broen ødelagt i 1945, da tyskerne på sin flukt ut bombet alle broene i Verona. Selv om mesteparten av det vi ser i dag er gjenoppbygget etter Andre verdenskrig, framstår den vakre broen som tatt rett ut fra middelalderen. 

Eldre enn Roma

Etter å ha beundret den flotte broen, følger jeg Google Maps mot Arena di Verona. Dette er også veien mot Julies balkong, som er for mange er hovedattraksjonen i byen.

Mange forbinder Verona først og fremst med Romeo og Julie, ettersom byen er kjent som stedet der William Shakespeares verdenskjente kjærlighetstragedie utspiller seg.

Det som kanskje ikke er like kjent, er at byens  store romerske amfiteater er eldre enn Colosseum i Roma. Arena di Verona hadde plass til 30 000 tilskuere og ble bygget i det første århundret i vår tid. Den er en av de best bevarte i sitt slag, og brukes fortsatt til forestillinger.

Selv om det er januar og gradestokken er nærmere null enn ti røde, er det folksomt i gatene rundt amfiteateret. 

Rundt den store plassen sitter folk utendørs på resturantene, til tross for at det er nok av plass innendørs. 

Julies balkong

Fra amfiteateret trenger sukke å google veien videre til den verdenskjente balkongen. Det er bare å følge strømmen.

Selv om det er søndag ettermiddag er alle butikkene åpne,  og både tobente og firbente fyller kafeene og klesbutikkene. Sistnevnte holder januarsalg, med overraskende gode priser.

Men så er det denne balkongen da, som “alle” skal innom.

Jeg følger skiltet inn i en bakgård, til Julies hus. Og der er den. En helt vanlig balkong, med en stor suvernirbuitkk og en statue av det som skal forestille den som Shapespeare´s Julie forkynte sin forbudte kjærlighet til Romeo fra.

For å være helt ærlig, synes jeg selve historien om Romeo og Julie langt mer spennende enn bakgården med balkongen og suvernirbutikken. Likevel, hvis du har et aldri så lite snev av tro på eller håp om kjærlighet, så kan du ikke besøke Verona uten å stikke innom Julies hus og balkong. 

Det mest romantiske med Verona er ifølge min mening byen i seg selv. Hele gamlebyen.

 

PRAKTISKE FAKTA:

 

Reise fra Norge: 

Å fly fra Norge til Verona er både enkelt og rimelig nå i vinterhalvåret, særlig hvis du er litt fleksibel på dag. På turen ned byttet jeg fly i Frankfurt, mens jeg var innom München på turen tilbake. 

Jeg fløy med Lufthansa fra Oslo til Verona, med et flybytte i Tyskland. Med full bagasjekvote, det vil si både innsjekket koffert, mulighet for kabinkoffert og en liten sekk under setet foran meg, betalte jeg ca 2700 kroner tur/retur i januar.

Overnatting: Jeg bodde sentralt på Boutique Hotel Scalzi, til ca 750 korner natten inkludert frokost.

Gamlebyen generelt:

Ettersom jeg bodde ved inngangen til gamlebyen, kunne jeg gå til alle severdighetene som jeg har nevnt over. Og selv om om det var søndag og midtvinters var det fullt av liv i gatene, med åpne uterestauranter og butikker. Jeg rakk også å gjøre noen kjappe shoppingrunder underveis, og oppdaget at prisnivået genrelt lå godt under det norske.