Jul igjen på Stiklestad
Blant de gamle museumshusene under statuen av Olav den hellige holder smånissene snøballkrig idét portene åpnes for «Jul igjen».Vikinghåndverk, spikking, smykkestøping, slakting, lysdrypping, tredreiing, lekefjøs, julesang, ølbrygging, hestekyss og julemarked. Dette er noe av mange artige ting du kan oppleve med barna, hele familien eller med kjæresten på Stiklestad denne helgen.
Dette er første turen min til Stiklestad, til tross for utallige kjøreturer forbi Verdal på tur sørover og nordover. Siden vi likevel måtte overnatte på vinterturen frem og tilbake til Gildeskål denne gangen, falt valget på Stiklestad hotell, som er en del av Stiklestad nasjonale kultursenter. Før eller siden bør man jo besøke stedet der Olav den hellige falt etter å ha introdusert kristendommen til en heller skeptisk bondehær 29.juli i år 1030.
Etter litt googling fant jeg ut at det også var julearrangement på slagstedet denne helgen. Dermed ble det to fluer i en smekk.
Historien om Slaget på Stiklestad kjenner de fleste. Her på lille Stiklestad, i nåværende Verdal, mistet kong Olav Haraldsson livet. Han ble senere erklært helgen, og slaget forbindes i dag med innføringen av kristendommen til Norge.
Olav Haraldsson ble tvunget til å gå i eksil i Gardarike, i det nåværende Ukraina. Da hans rival hjemme, Håkon Jarl, druknet, så Olav sitt snitt til å reise hjem og overta makten. Med seg på hesteryggen hadde han den nye religionen. Mot seg hadde han en bondehær anført av Hårek fra Tjøtta, Tore Hund og Kalv Arnesson. Ifølge Snorre Sturlasons kvad, som ble nedskrevet åtte middelaldergenerasjoner senere , var også 7000 ikke navngitte menn, med i slaget. Uten navn, men sikkert ikke uten betydning, vil jeg tro. Slaget endte dårlig for Olav Haraldssons del der og da. Tre store sår, derav to øksekutt, gjorde sitt til at datoen 29.07.1030 er blant de få i sitt slag som sitter innprentet for alltid blant som har gjennomgått den norske på grunnskolen.
Selv om den hjemvendende Kiev-kongens metoder for å kristne landet ikke ville gått upåaktet og ustraffet hen i dag, oppnådde han som kjent målet, å kristne Norge.
Spelet om Olav den heilage spilles hver sommer i det store utendørs amfiteateret i museet, og er ifølge dem som har sett det noe man bør oppleve en gang i livet.
Det årlige julearrangementet «Jul igjen» er ikke like kjent, men absolutt verdt å få med seg for å komme i julestemning. Her tennes hundre fakler langs stier og hus, og det lyser fra alle de gamle tømmerstuene, som huser nisser, verksteder, nybakte godbiter og massevis av nyttige, velsmakende og artige julegaver til dem man ellers ikke finner noe til i vanlige butikker eller på nettbutikkene.
Vi skulle kjøre sørover på ustabilt vinteføre, og hadde derfor begrenset med tid. Til gjengjeld var vi de første innenfor portene da «Jul igjen» åpnet i dag, og fikk med oss både julesang, nisser i fjøset, hestene som ble ført inn på markedsplassen, ferske anisboller og sveler, og et par høyst godsmakende og artige julegaver. Jeg har nemlig et par godt voksne foreldre som er ganske klare på at de «har alt de trenger, bortsett fra alt godt som kan spises og drikkes». I sistnevnte kategori er det mye å velge mellom i tømmerhusene og det ikke-fullt-så matchende, men praktiske, markedsteltet på Stiklestad denne helgen.
Den beste med «Jul igjen» er likevel stemningen. Barn og voksne i ullgensere og stakker vandrer rundt i nysnøen. De minste fniser og kaster snøball på hverandre, mens de store byr på smaksprøve på sild, laks, gløgg, gravet ørret,medisterkaker og krydderøl.
På programmet videre utover dagen står lysdypping, julestemning med Teskjekjerringa, møte medsnekker Andersen og «Jul i Hjertåsen». Julegrisen slaktes på husmannsplassen i tradisjonell stil klokka 1400 begge dagene. Og i fjøset sitter nissene og gleder seg til julaften.