Tretoppvandring i Telemark

SLYNGER SEG: Tretoppvegen i Fyresdal er Norges første i sitt slag. Den er en kilometer lang og tar deg opp til 15 meter over bakken.
Du har sikkert hørt om tretopphytter. Men har du gått tur på en tretoppvei?
Da Hamaren i Fyresdal åpnet sommeren 2023 var dette Norges første tretoppvei.
Etter å ha sett bilder av dette enorme slangelignende trebygget midt ute i skogen, bestemte vi oss for å ta en dagstur til Fyresdal for å utforske mesterverket nærmere.
Fyresdal ligger idyllisk til vest i Indre Telemark, ved den vakre innsjøen Fyresvatn. Nærmeste større tettsted er Vrådal på den ene siden, og Treungen på den andre siden.
Ved nordenden av innnsjøen ligger Fyresdal og Hamaren Aktivitetspark. Her ligger også stedets turistsenter, kirke og et stort område med sykkeltyper, turveier, badestrand og klatreløype.
- Strandlinjen.
- Her går stien i «Renna».
- Godt skiltet og mange muligheter.
Tilrettelagt for alle
Fra parkeringsplassen ved turistsenteteret følger vi grusveien langs vannkanten, som tidvis tar oss over kanten av innsjøen via renner i tre. Her kommer man virkelig nært den storslåtte naturen rundt oss, enten man sykler, jogger eller bare lunter av gårde i rolig tempo.
Etter en drøy kilometer kommer vi til hovedmålet; Tretoppvegen, eller Tretoppstien. Jeg har sett begge navnene, men Tretoppvegen ser ut til å være det mest brukte navnet på veien som for to år siden toppet Visit Norway´s liste over «årets heftigste reisenyheter».
Tretoppvegen er en én kilometer lang plankevei bygget på stolper, som fører opp til toppen av Hamaren. Byggverket er et samarbeid mellom flere lokale entreprenører og et dansk arkitektfirma. Selve byggverket er det den lokale byggmesteren Inge Aamlid som står for.
Både grusveien og Tretoppvegen er universelt utformet. Det betyr at også du som bruker rullestol kan trille deg oppover til toppen av Klokkarhamaran, som med sien 339 meter over havet er det høyeste punktet i området. Vi kan også ha med oss hundene våre, så lenge vi har dem i bånd. Syklister må derimot nøye seg med turveien på bakkenivå.
Man kan starte i begge ender av Tretoppvegen, men det mest naturlige er nok å starte nede og gå oppover til Klokkarhamaren.
Utsikt
Vi går sakte oppover, og tar oss god til til å nyte utsikten. Det er tydeligvis meningen at man skal gå sakte og ta pauser.
Flere steder er det satt opp skilt som henviser til ordet “kvile”, og viktigheten av å ta en hvil.
Halvveis opp slynger gangveien seg 360 grader, og vi har plutselig to etasjer med trevei foran oss.
– Dette er det noe av det kuleste jeg har opplevd, mener mannen min Ørjan.
Tretoppvegen er med sine to meter bred nok til at flere kan passere hverandre i bredden, og solid nok til at jeg stoler på at konstruksjonen holder.
På det høyeste er vi 15 meter over bakken, og tanken på å hoppe ut er lite fristende. Solide kanter og rekkverk gjør imidlertid sitt til at høydeskrekken ikke får utfolde seg fritt.
- Høyeste punktet.
- Tretopptur på berget 😉
- Utsikt fra toppen.
- Blåplass med utsikt.
Topptur
Vi nærmer oss toppen, og Fyresvatn dukker opp mellom trærne.
Den beste utsikten får vi fra den store utsiktsirkelen som er bygget inn øverst i Tretoppvegen.
– Nice, kommenterer Ørjan og skuer utover innsjøen.
Jeg blir stående å beundre den speilblanke innsjøen, som med sine 377 dybdemeter er landets femte dypeste.
Vi er ved veis ende på Tretoppvegen, og forsetter ut på fjellknausen lengst ut på Hamaren. Her har vi utsikt over innsjøen, de speilblanke fjellene i nordvest og bygda med de grønne åsene i sørøst.
Telemark er vakkert, og Fyresdal er intet unntak.
Her oppe er det anlagt flere gapahuker, en grillplass en vedstabel til bruk på bålplassen.
– Samme vei eller skogstien tilbake, spør min bedre halvdel?
Valget står mellom å gå den parallelle skogveien ned igjen, eller ta Tretoppvegen tilbake.
Skogsveier finnes det mange av i landet vårt, men turveier på høyde med tretopper er fortsatt ikke hverdagskost. Det blir derfor den samme veien ned igjen.
Test av Fyresvatn
Vel nede etter den imponerende tretopp-turen, blir det er rask test av badevannet i innsjøen.
Det er kjølig nå i oktober, men dette må være et fantastisk sted å bade om sommeren.
Stranden ved nordenden av Fyresvatn er langrunn og byr på myk sandbunn og krystallklart vann. Det er blikk stille, og fjellene speiler seg i det klare vannet. Omgivelsene kunne vært tatt fra et maleri av August Cappelen eller Hans Gude.
- Bading i maleri-kulisser.
- Langgrunt og barnevennlig strand.
- Fyresvatn er en av Norges dypeste.
Prisvinnende “gamleby”
Fyresdal er ikke store stedet. Likevel har de sin egen “gamleby”; Folkestadbyen. I 2002 fikk Fyresdal kommune “Tettsted-prisen” for arbeidet med å utvikle Folkestadbyen til det hyggelige lille sentrum det er i dag. Området består av noen få gater med fargerike trehus og butikker, kafeer og overnattingssteder.
Nær sentrum ligger en enda eldre “bygd”, nemlig 14 eldgamle hus tilhørende Fyresdal bygdemuseum. Husene dateres helt tilbake til år 1050, og utgjør dermed et av Norges eldste bygdetun.
I tillegg finnes det flere eldgamle gravhauger her. Enkelte av gravhaugene kan muligens dateres helt tilbake til jernalderen, det vil si årene 400-600 etter Kristus. Området er derfor også merket som en hedensk kirkegård.
Bygdemuseumet ligger i Øyskogen, ved enden av Folkestadbyen.
Dagsturen avsluttes på Hvelvet kafe med varm mat og drikke. Sjelden har sjampignonsuppe og varm sjokolade med krem smakt så godt som nå.
Vi er enige med Visit Norway: Tretoppvegen i Fyresdal bør oppleves. Og det bør nok mye annet i Fyresdal også, konkluderer vi etter å ha sett litt av stedet fysisk og studert Visit Fyresdal via telefonskjermen.
- Inngangen til bygdetunet.
- Eldgamle gravplasser.
- Soppsuppe på kafeen.
- Varm sjokolade smakte godt.
- Folkestadbyen og Oleahuset.