Verdensarven i Tunisia: Tre utvalgte steder du bør se

Visste du at Tunisia er blant landene med flest Unesco-steder i Afrika?

Det er kun Etiopia (11) og Sør-Afrika (10) som kan skryte av å ha flere steder innskrevet på Unescos eksklusive verdensarvliste enn Tunisia i Afrika. Et annen nordafrikansk land, Marokko deler, tredjeplassen med Tunisia, som begge har ni steder.

Åtte av stedene er Unesco-listet på grunn av sin kulturarv, mens det siste har fått Unesco-status på grunn av sin naturarv.

Jeg har besøkt flere av disse, og vil her trekke fram tre som jeg synes er ekstra imponerende.

Amfiteateret i El Jem 

Visste du at en liten by i Tunisia er hjemsted for et av verdens største amfiteater? 

Byen El Jem har ikke mer enn knappe 20.000 innbyggere, og ligger et stykke inn i landet, 60 kilometer sør for havne- og turistbyen Sousse. 

– Imponerende, bemerker mannen min, mens han studerer de høye veggene. Så forsvinner han inn i den nesten 2000 år gamle bygningen. 

De majestetiske bygget fra romertiden er ikke bare unikt i afrikansk sammenheng. Det er også et av de best bevarte i verden, så plassen på Unesco-listen i 1979 er unektelig berettighet. 

Det vakre og velholdte amfiteateret fra år 238 evt, hadde plass til 35 000 tilskuere, og var en gang verdens tredje største amfiteater. Det var kun Colosseum i Roma og teatret i Capua som var større. 

STORT: Amfiteateret i El Jem var en av verdens største i sitt slag. Arenaen der gladiatorene kjempet mot ville dyr er 65 meter lang.

Gladiatorer og hester

Teateret er 148 meter langt og 122 meter bredt, med inntil 36 meter høye vegger. For meg, som ikke har vært inne i et amfiteater tidligere, virker dette veldig stort. Selve arenaen er 65 meter lang og 39 meter bred, og huset for det meste gladiatorshow og vognløp med hest.

Det som gjør mest inntrykk er ikke størrelsen, men stemningen i de trauste og tomme  rommene der gladiatorer og dyr ble holdt i fange før de skulle ut på arenaen. 

Teatret sto uskadd frem til 1600-tallet, men etter dette begynte man å bruke stein fra teatret til bygging av nye hus i El Jeg, og til bygging av moskéer i en Kairouan. Mer om dette kommer i neste avsnitt.

Les gjerne også: Møte med Sahara

GODT BEVART: Slik ser amfiteateret ut utenfra. I 1920 ble det anlagt en byggefri sone rundt teateret for å beskytte det.

Den hellige byen Kairouan

Kairouan ligger rundt 160 kilometer sør for Tunis by, og er kjent for sin tradisjonelle islamske arkitektur.

Byen har også  status som muslimenes fjerde helligste by, og har lenge vært e kjært pilgrimsmål for muslimer.

Som turist er det særlig to ting som er interessant i Kairouan. Det ene er gamlebyen, altså medinaen, med sine trange smug og tykke bymurer. Inne i den upolerte medinaen går dagliglivet sin gang, med boliger, butikker, basarer og kafeer. Jeg funderer over hvordan det så ut her for 100 eller 200 år siden. Sannsynligvis ikke så veldig ulikt 2023-versjonen.

De første bymurene så dagens lys i  allerede 761 evt. Det er imidlertid ikke mye igjen fra denne tiden.

– Disse bymurene er rasert og bygget opp igjen mange ganger, forteller guiden vår. I dag er «Bab al-Khoukha»-portene fra 1706 blant de eldste som fortsatt står.

Her inne ligger også den store Sidi Obka-moskeén. Moskéen ble ferdigstilt på 800-tallet, men så dagens lys allerede på 600-tallet, som et gravkammer for profeten Muhammeds kompanjong Uqba Ibn Nafi. Sistnevnte var også en av frontfigurene i den muslimske erobringen av Nord-Afrika.

Gå heller ikke glipp av denne tunisiske byen: Nå vil den inn på Unescos lister

EKTE: Medianen er Kairouan er gammel og slitt, og ikke polert for å se fin ut for turistene. 

Blant verdens eldste

Muslim eller ei, troende eller ei; Den store moskeen er intet mindre enn imponerende. Søyler i marmor og en 31,5 meter høy minaret gjør bygget til et uvanlig vakkert syn. I tillegg regnes minareten for å være blant verdens eldste. Det er ikke vanskelig å forstå at dette mesterverket av en moské i flere århundre har vært en pilegrimsdestinasjon for nordafrikanere og fortsatt regnes som et hovedmonument i nordafrikansk arkitektur.

Kairouan ligger 160 kilometer sør for Tunis og har drøye  200.00 innbyggere. Byens historiske sentrum har stått oppført på Unescos verdensarvlister siden 1988.

STOLTHET: Den store Sidi Obka-moskeén er pilgrimsted for muslimer og har en av verdens eldste minareter.

Verdensbyen Karthago

Besøker du Tunisia, er det vanskelig å komme utenom Kartago.

Det skyldes både beliggenheten i utkanten av Tunis by, men også kjendisstatusen til denne sagnomsuste fønikiske oldtidsbyen. Googler du navnet Kartago eller Carthage, som er navnet på kommunen der ruinbyen ligger, kan du lese side opp og side ned om ruinbyen.

Ifølge sagnet etter dronning Dido, ble byen anlagt i perioden 814–803 fvt. av fønikere fra Tyros. 

Det er likevel mye man ikke vet om byens opprinnelse, ettersom kildematerialet så langt tilbake er lite og usammenhengende. Det man imidlertid vet med sikkerhet, er at byen ble ødelagt av romerne etter punerkrigen i år 146 fvt.

Man mener imidlertid at Kartago skal ha hatt opp til 6-700.000 innbyggere på det meste. Det er primært restene etter den romerske byen vi kan se i dag, da det fra den fønikiske tiden kun er funnet enkeltgjenstander og gravplasser.

Å vandre rundt i ruinene i Kartago er spennende og fascinerende. Her er rester etter boliger, kirker, amfiteater og forsamlingsområder.

Noe av det mest fascinerende er det romerske badet.

– Her varmet man opp vannet med ild, slik at overklassen kunne bade i varmt vann, forteller guiden vår, og peker det som ser ut som restene etter en kjeller.

Det må ha vært et ganske behagelig liv for de som var så heldige å tilhøre overklassen i Kartago for 2000 år siden.

LUKSUS: Tegninger i stein viser oversikt over et av de gamle badeanleggene i Kartago. Ruinbyen har vært på Unesco-listen siden 1979.

Menneskeofringer 

Det som derimot ikke er så hyggelig, er historiene om ofringen av menneskebarn, som et ledd i dyrkingen av guden Baal.  At kartagenerne grillet og frotset i hundekjøtt, blir ganske så snilt i forhold til de religiøse barneofringene som skal ha funnet sted. Dette skal ha foregått regelmessig i statlig regi, til tross for sterke protester fra  brorparten av befolkningen.

Når det gjelder samfunnsordningen i det gamle Kartago, besto det øverste samfunnslaget av en adelig overklasse og en rådsforsamling på 104 medlemmer, som også fungerte som domstol. I spissen for bystaten var to embetsmenn og et eldreråd av aristokrater. 

Bystaten hadde også en folkeforsamling, men den hadde tilsynelatende lite makt.

Det er ingen tvil om at Kartago må ha vært en verdensby for sin tid. Men jeg ville ikke tilhørt underklassen.

UTFORSKER: Det er mye spennede å se i ruinene etter bystaten Kartago.