Er du spretten på labben, er det meste innen gåavstand i sentrum i Lisboa. Her er en liten oppsummering av det jeg fikk meg meg i løpet av to korte stopoverdøgn, ett i juni og ett i november.

Det er sent i november, og det er merkbart kjøligere enn da jeg var her i juni. Likevel er det overraskende mildt til å være snart jul. Den største forandringen fra junibesøket er julemarkedet på Rossio-plassen i sentrum.

Tonene og teksten til Last Christmas-fra Wham gir gode julevibber, til tross for at temperaturen er tosifret denne dagen.

Julemarked er alltid hyggelig, men for å være ærlig, synes jeg markedene lengre nord i Europa er mer stemningsfulle og attraktive enn markedet her ned blant palmene.

Ifølge tuktukfører Rebecca, som kjørte meg hjem til hotellet samme kveld, er det 30 år siden sist gang det snødde i Lisboa. 

Men for all del, det er verdt å stikke innom markedet for en varm drikke, matbit eller kun den hyggelige stemningen med  kjente juleslagere som siger ut av høytalerne fra julebodene.

Bratt på begge kanter

Portugals hovedstad er utvilsomt en av mest sjarmerende storbyene jeg har besøkt i Vest-Europa. Men Lisboa er ikke bare uvanlig sjarmerende. Byen er også uvanlig bratt. 

På hver sin side av hovedgaten Avenida de Independecia i sentrum, reiser åskammene Alfama og Barrio Alto seg seg brått opp. 

Og typisk nok; Det er åskammene Alfama og Barrio Alto som byr på noen av de mest attraktive og turistvennlige kvartalene og attraksjonene.

Trøsten for deg som har dårlige knær, er at du også kan ta trikken eller banen opp til flere av byens attraksjoner.

Lisboa er nemlig også kjent for for sine ikoniske funicular; kabelbaner. Disse, pluss nettverket av trikker går hele dagen og tar deg med fra sentrum oppover i høyden både på Barrio Alto og Alfama-siden.

Gå heller ikke glipp av Santa Justa-heisen, som ble bygget i 1902 og forbinder den nedre sentrumsdelen Baixo med den øvre Barrio Alto. Heisen, som ligner på en stor jernkran, tar deg raskt opp, slik at du kan spare pusten hvis du skal utforske gatene videre oppover.

Vil da ha fin utsikt utover byen fra høyden på Barrio Alto, følg skiltene fra Santa Justas øvre plattform til São Pedro de Alcântara. Her finner du en liten grønn park med stauter, blomster og en flott utsikt over byen og Alfama. Med mindre det er tåke da, slik det var da jeg var her.

Sao Jorge-festningen 

Sao Jorge-fetsningen er ifølge de fleste besøkende et must når man er i Lisboa. Dette skyldes både den storslåtte utsikten over byen mot vest, men også på grunn av historien til festningen.

Da jeg var her i juni, rakk jeg ikke å ta turen opp til Sao Jorge-festningen, som ruver over byen  i Santa Maior- distriktet, like ved Alfama. Nå, som jeg plutselig har fått en dag ekstra, bestemmer jeg meg for å ta turen opp. Men det er kun en time til stengetid, og skal jeg rekke å se noe før dørene stenger, må det bli taxi opp. Det er uansett ganske behagelig å slippe å gå opp til toppen igjen, etter ha gått over en mil opp og ned bakker tidligere på dagen.

Allerede i det første århundret før Kristus skal det ha vært festningslignende bebyggelse på Santa Maior-toppen. Det var først på 1100-tallet at portugiserne erobret det som er tilnærmet dagens festning, med hele 11 tårn. Fram til dette hadde maurere, kartagenere, fønikere og romere hatt tilhold i festningen i ulike epoker.

– Nå har du 45 minutter på deg før vi stenger, smiler mannen i billettluka når jeg kjøper inngangsbilletten.

Jeg skulle gjerne hatt en time mer til å utforske dette spennende område. Jeg rekker ikke å gå inn i festningmuseet, men prioriterer en tur opp på toppen av borgen. Utsikten i solnedgangen er alene verdt turen og inngangspengene.

Fisk og portvin

På tur nedover fra Sao Jorge følger jeg strømmen gjennom gatene. Flere stopper og tar turen innom en liten bar, som har dørene åpne mot gata og tydeligvis er populær. Hvertfall blant turister.

– Skal det være en pastel de bacalhau?  spør David i disken. Han byr på noe så merkelig som et glass portvin sammen med noe som ligner på en potetkake. 

Det viser seg å være pastel de bacalhau, «fiske-kake», direkte oversatt. De fleste jeg kjenner som har vært i Lisboa snakker om pastél de nata, med stjerner i øynene. Dette er altså den sunne varianten; uten krem, men med fisk!

– Dette er  den ekte varianten herfra, sier  David med et lurt smil, i det han gir meg den spesiallagede “tallerkenen”, med innskåret hull til portvinglasset.

Torskefiskevarianten smaker bedre enn forventet, og man trenger absolutt ikke portvin for å skylle den ned etter min mening. Men kombinasjonen er også bra, og en fin avslutning på kvelden før jeg tar Rebeccas julepyntede tuktuk tilbake til hotellet.

Vel fortjent!

–Taste the sweet, then walk the street, sier Rebecca som kjører meg hjem til hotellet med tuktuk etter at jeg har å ha labbet opp og ned og fram og tilbake mellom Alfama, Barrieo Alto og Baixa en hel dag.

Hun understreker at det er helt greit å spise de søte pastel de nata-kakene som Portugal er så kjent for. Fiskeversjonen også.

– Det er vel fortjent, du vil trimme dem bort med en gang du begynner gå i byen, ler hun, før hun setter meg av utenfor hotellet mitt.

Triptelleren min viser nærmere 16 kilometer og 30 bakker idet jeg stuper i seng en time før midnatt.

Vel vitende om at jeg fortsatt har mye usett i denne fine byen.

 

 

Reisefakta

TAP flyr direkte hver dag fra Oslo, og turen tar normalt mellom fire og fire og en halv time. Norwegian og SAS fly også enkelte dager, direkte eller med et flybytte.

Flyplassen i Lisboa ligger kun syv kilometer fra bysentrum.

Overnatting:

Hoteller: Jeg har bodd på ulike hotell, fra et privat lite hotell midt i sentrum, til det sentrumsnære melloklassehotellet Turim Luxe Hotel, og  Hotel Jupiter, som med sine fire stjerner og oppvarmet svømmebasseng på taket, ligger ved hovedgaten Avendia da Republica, knappe to kilometer fra sentrum.

Prisene på de ulike hotellene varierte fra ca 70 euro til 130 euro, hvorav jeg synes Jupiter med stort rom, svømmebasseng,  solterrasse på taket og frokost til 130 euro var det som ga mest for pengene.

Ting å se/gjøre:

Det er mye å se i og rundt Lisboa. Hvis du kun har kun én dag, anbefaler jeg å konsentrere deg om sentrum. Tips til steder du bør se er Sao Jorge-festningen, Elevador da Santa Justa, sjekke ut livet på Rossio-plassen (julemarked i førjulstiden), utsiktspunktene Miradouro de Santa Luzia i Alfama og São Pedro de Alcântara på Alto Barrio-siden, området rundt den store plassen Praca do Comercio, Katedralen i Lisboa, stasjonsbygget, spise lokale pastéis på kafe eller på “konfekthuset ” Confeitaria Nacional; byens eldste konfeteri fra 1829, eller kanskje en tur innom ølmuseet på Praca do Comercio.

Sommer versus høst

Juni-besøket

I 2023 besøkte jeg Lisboa to ganger; men under 24 hver timer gang.

Juni-oppholdet var kun 16 timer, i forbindelse med en stopover på vei til Azorene.

Vi ankom på kvelden, og sjekket inn på et lite hotell midt i sentrum. Vi rakk en tur gjennom hovedgatene, samt en rask matbit mens vi studerte folkelivet. Morgenen etter sto jeg tidlig opp, ettersom jeg ville se litt mer av byen før vi dro videre. Jeg rakk å forville seg til fots oppover til de svingete bakkene i gamlebyen Alfama, før jeg jogget ned til hotellet og satte kursen mot flyplassen.

 

November-besøket

Norvemberoppholdet var en stopover på vei til Madeira, der mitt opprinnelige TAP-fly til Funchal ble kansellert grunnet værforhold. Jeg har imidlertid lært av å legge inn en dag ekstra som sikkerhetsmargin hvis jeg må rekke noe. Denne  gangenvar det svømme-EM for veteraner i Funchal som var målet med turen. En forsinkelse trenger ikke bare være negativt, og denne gangen fikk jeg en ekstra dag og dermed mulighet til å utforske mer av byen.

Fordelen med å besøke Lisboa i november, er at temperaturen er mer «gåvennelig», med ca 8- 20 grader. Ulempen med november er at det er større risiko for regn og tåke, og ikke like hyggelig å sitte utendørs om kvelden.