Ajaccio har det meste: sol, middelhavsstemning, god mat og badestrand midt i sentrum.

Med direkterute fra Oslo og lave flypriser som lokkemiddel, fikk jeg endelig tatt turen til Korsika og Ajaccio en langhelg i midten av august 2023.

Den franske øya har stått på ønskelisten helt siden jeg studerte i Perpignan på 1990-tallet, og jeg angret lenge på at jeg ikke hadde benyttet meg av tilbudet om å reise dit på et svømmestevne i regi av klubben min i Perpignan. At det skulle gå nesten 30 år før jeg satte bena på Korsika, hadde jeg ikke sett for meg.

Men nå hadde venninnen min og jeg benyttet oss av rimelige flypriser etter skoleferien, og fått klemt inn en langhelg i Ajaccio.

Stranda midt i byen

Med kun tre hele dager til disposisjon, gikk to av dagene med til utflukter. Den ene gikk til klippebyen Bonefacio, og den andre til naturreservatet Scandola.

Den første dagen gikk imidlertid med til å utforske deler av Ajaccio, med strandpromenade, bakgater, markeder og folkeliv. 

Vi bodde på et hotell en drøy kilometer fra sentrum, men med sjøen og en liten steinstrand rett over gaten. Herfra fulgte vi strandpromenaden inn til sentrum og bystranda.

Selv om de fineste strendene ligger utenfor byen, er det nok av plass å boltre seg på i gåavstand fra sentrum for de som liker sandstrender med solsenger og kort vei til lunsj.

Vi ender opp på Plage Trottel, som er den første ordentlige stranden vi kommer til.

Denne er en av Ajaccios sentrumstrender. Den andre er Plage Saint-Francois. 

Her samles lokalbefolkningen og turister som ikke gidder å reise til en av de andre og mer naturskjønne strendene utenfor byen.

Med solseng, lunsjresturant og ganske så rent og klart vann, er dette absolutt et bra sted å tilbringe noen timer denne augustvarme formiddagen, konkluderte vi.

Festningen – byens hjerte

I enden av stranden ligger Citadell Miollis. Dette forholdsvis beskjedne forsvarsverket så dagens lys i 1492, da Ajaccio ble grunnlagt. Til tross for stadige utbedringer og endringer gjennom 500 år, har festningen vist seg å ikke være sterk nok til å forsvare byen mot inntrengere.

I 2020 tok Ajaccio by over den historiske festingen fra militæret, med ønske om å åpne den for egne innbyggere og turister.

Vi gikk ikke inn, men ifølge besøkende og anmeldelser, er store deler av festningen fortsatt under rehabilitering og klargjøring. Meningen er at flere avdelinger og rom skal åpnes for allmennheten i fremtiden.

Ifølge anmeldelser fra de som har vært inne, samt tilfeldige folk vi snakket med i Ajaccio, avhenger besøksopplevelsen i festningen av om du har en flink guide og hvor interessert du selv er i denne type bygg.

Liv i havna

Etter å ha passert festningen, er det kun fem minutters gange ned til havnen.  I dette området er det mye å se på; fra båter til spisesteder, markeder, butikker, små parker og ikke minst det fargerike folkelivet.

Her møtes farkoster i alle størrelser og fasonger, fra små lokale fiskebåter til cruiseskip som legger til og fra kaia flere ganger i døgnet.

Vi finner en kafé med strategisk utsikt mot havnen og folkelivet, der vi nyter en kald drikke mens de siste solstrålene forsvinner under horisonten.

– Sjekk, der blir det disco, fleiper venninnen min og peker rett fram.

Det enorme cruiseskipet foran oss har nettopp tent lysene, som består av de fleste av regnbyens farger. Skipet gjør seg klart til avgang, og kontrastene mellom den disco-lignende megafarkosten og de lokale fiskebåtene innerst kunne ikke vært større. 

Også innenfor bryggene er det fargerikt og livlig, med her dreier det meste seg om salgsboder av og deres eiere. 

Jeg, som ikke hadde tenkt å kjøpe noe, faller for fristelsen til å ta en runde likevel. Jeg stopper opp ved en bod med saronger.

– Disse er fra Tunisia, forteller den blide damen bak boden, som presenterer seg som Sylvia. Hun selger tunisiske foutas i nydelige farger. 

Jeg ender opp med en turkis variant, før jeg går tilbake til reisevenninnen min, som begynner å bli farlig sulten og er langt ned i mobiltelefonen og Googles lokale resturant-anbefalinger.

Valgets middagskvaler

I skumringen begynner de søvnige gatene å våkne. Der det var helt stille tidligere på dagen, spretter resturantene frem på rekke og rad. 

Når forvandles smugene og bakgatene i gamlebyen til en nesten sammenhengende fortausresturant. 

Vi synes de fleste ser hyggelige og innbydende ut, og flere er allerede fylt opp av sultne gjester.

Lengst nede i gata, med unikt rett mot den opplyste festningen, finner vi én som ser både hyggelig ut og har ledige plass til to. 

Restaurant Marinette er en liten familieresturant, med en fristende fiskemeny på dagens håndskrevne mattavle.

 – Dette er dagens fiskeretter, og de er naturligvis veldig gode, smiler mannen som presenterer seg som Arno.

Vi følger anbefalingene og setter oss ned. 

– Restauranten har vært i familien vår lenge, forteller Arno som er sønnen til innehaveren. 

Denne kvelden er det kun og kokken Ian som er på jobb, så det blir lite hvile for førstnevnte som både fikser bord, serverer, og sørger for at gjestene er fornøyde.

Det er vi også, når vi en times tid senere reiser og, gode og mette på Arno og Ians fisk og skalldyr.

 

 

OM KORSIKA:

Øya ligger i Middelhavet, nor for Sardinia. Den tilhører Frankirke, og er etter regionreformen som ble innført 1. januar 2018, en såkalt «collectivité territoriale unique».

Ajaccio er “hovedstad” på Korsika, ved Golfe d’Ajaccio på vestkysten. Byen har 70 659 innbyggere (2017), med forsteder 106 488 innbyggere ifølge snl.no.

Byen, som er Napoleons fødeby, ble grunnlagt av romerne som Adiacium. Den var under kontroll av Genova fra 1492, før den ble fransk fra 1768.

Den internasjonal flyplassen i Ajaccio ligger like utenfor byen.

Det offisielle språket er fransk, men det tradisjonelle korsikanske språket er en variant av italiensk.