Oslo til fots: Fra palmeidyll på Tøyen til bad i Bjørvika
Er det lenge siden du var i Oslo og tok deg tid til å se deg om? Jeg tok resten av dagen fri etter tannlegebesøket på Tøyen, og bestemte meg for å ta turen til fots der jeg ofte gikk i «gamle dager». Det bød på overraskende og hyggelige aha-opplevelser.
Det er lenge siden jeg har vært i Oslo. Altså vært i Oslo, ikke bare hastet inn til et ærend eller avtale, for så å fyke ut igjen fortest mulig.
Faktisk er det så lenge siden at jeg og mannen min har vurdert å ta en oslotur med overnatting på hotell, der vi besøker noen av de nye stedene og attraksjonene vi kun har kjørt raskt forbi eller sett på bilder og videoer.
Den eksotiske osloturen med overnatting ligger fortsatt på bucketlista på ubestemt tid, men den kommer nok.
Nå har det seg imidlertid slik at jeg går til tannlegen på Tøyen en gang i året, og etter å ha kjørt egen bil fram og tilbake flere ganger, innså jeg nylig at tog og T-bane er en mye rimeligere og tidsbesparende måte å reise mellom Asker og Tøyen på.
Da jeg også hadde mulighet til å ta resten av dagen fri, bestemte jeg meg for å bruke noen timer på å utforske de gamle traktene der jeg gikk på videregående skole på slutten av 80-tallet.
Jeg avtalte også å møte noen venninner for et bad i en av badstuene ved Langkaia på ettermiddagen, ettersom jeg fortsatt var en av dem som ikke kan krysse av på “Been there, done that” på det som visstnok er blitt en av hovedstadens kuleste attraksjoner i utenlandsk presse.
- ØSTBANEHALLEN: Her var det en gang togstasjon. Nå er det kafeer og butikker.
- TØYENPARKEN: Høstbladene har senket seg over Tøye Gård og de mange hagene.
Palmehagen på Tøyen
Høstfargene er på det fineste i oktober, og det er umulig å overse de høye fargerike trærne i Den botaniske hagen ved Naturvitenskapelig museum. Dermed går turen inn porten til hagen, i dragsuget av et par skoleklasser og deres lærere som truer med å sende elevene hjem hvis de ikke stiller på rekke.
Å gå inn porten her er som å komme til en stille oase midt i byen. Her er store høstfargede lønnetrær, grønne palmer, eksotiske og mindre eksotiske planter og trær, blå høstkrokus og “Oldermors hage”. Og masse mer.
I bakgrunnen skimtes hele tiden høyhusene i Bjørvika. Midt i denne herligheten av natur ligger Gamle Tøyen gård, med kafe og en fin samling grønne palmer utenfor. Parken har til og med en egen plen merket “piknikområde”, dog uten lov til å grille.
Man trenger tydeligvis ikke gå lengre enn til Tøyen for oppleve den eksotiske blandingen av storby, natur og eksotiske planter. Og det beste av alt; Det er helt gratis å gå i denne parken.
- OASE I BYEN: Tøyenparken med høyhusene i Bjørvika i bakgrunnen.
- GIR RO: I Tøyenparken og den botaniske hagen er det trærne, plantene og roen som rår.
Veggkunsten
Noe av det som imponerte meg på min vandring gjennom Tøyen og Grønland var de mange fine og store veggmaleriene som har dukket opp på blokker, skoler og andre store bygg.
Bare se på disse fine veggene:
“Slummen” er oppgradert
Turen går videre gjennom Herslebsgate og Heimdalsgata ned til Grønland.
Jeg tenker tilbake til da jeg som 15-åring fikk beskjed om at vi fra Skedsmo måtte reise til Vahl skole på videregående. Vahl var en 1800-tallsskole som Skedsmo kommune leide i Oslo, og som jeg mente lå i «Oslos verste slum”. Det tok meg imidlertid ikke mer enn en måned å skifte mening.
Ved å gå skole på Nedre Tøyen fikk jeg åpnet øyene for området. Det jeg kalte “Osloslummen” var faktisk et levende, fargerikt område med masse nye eksotiske lukter og folk. Og disse “ghettoinnvandrerne“ viste seg å veldig hyggelige når vi var hyggelige mot dem. Sannsynligvis var det her frøene til min fremtidige karriere som sosialantropolog ble sådd.
Den den gang så slitte hvitgråe favorittsjappa “Solhjørnet” er nå renovert, stilren og grønnmalt, og ser ut til å romme lyse kontorlokaler. Jeg tviler sterkt på at dagens barneskoleelever ved Vahl skole får snike til seg øl der når de når russetiden en gang i framtiden. Sannsynligvis har de heller ikke det samme behovet som vårt dagpendlerkull fra Skedsmo hadde…
Vahl skole er nå barneskole, og skiltene med teksten “Her skal det være ro etter klokken 22” tyder på at russefeiringen i skolegården nå er en saga blott.
- Mosaikk barnehage.
- Vahl skole 2024.
- Veggmaleri.
Kultur og fordommer
Jeg passerer Mosiakk barnehage, den fargerike flerkulturelle barnehagen som jeg har sett bilder av og lest om. Her er alle barn velkommen, uavhengig av tro og kultur.
Jeg forsetter videre og stopper opp ved døra til Grønland Kulturstasjon, eller Interkulturelt museum, som det kommer opp som på mobilskjermen. Ettersom jeg aldri har hørt om stedet før, må det utforskes nærmere. Det viser seg at det er flere utstillinger på gang.
Den ene er en norsk-sengalesisk utstilling med bilder og kunstverk av norske og senegalesiske kunstnere. Et av verkene har flere bilder av sengalesere som har kledd på seg vestlige klær, men uten å tenke over hvilke merker og hva som matcher. Ganske kult faktisk.
Nå våkner sosialantropologen, for dette er interessant.
– Den andre utstillingen handler om det å ha fordommer mot andre, og hva det gjør med oss, forteller damen i billettluka.
Jeg tenker automatisk tilbake på mine egne fordommer mot å gå på skole her i «slummen»…
Som eksempel kan jeg som besøkende spille av en video fra dansk TV, der flere personer forteller om sine fordommer mot andre folkegrupper. Når de så tar en DNS-test viser det seg at flere har felles gener med folkegruppene de nettopp har sagt de ikke liker. Det er artig å se de ulike reaksjonene når de for DNA-resultatene.
Det er også en presentasjon av et fremtidshotell som åpnet i 2085 på havbunnen i Oslo, og hav det har å tilby. Mange av ideene er laget og satt sammen av lokal ungdom.

FARGER: Mosaikk barnehage ønsker alle barn velkommen. Formålsparagrafen er basert på islam, men verdiene er norske, ifølge hjemmesiden.
Lunsj som varmer
Når man ikke har mulighet til å reise til India eller Pakistan for å spise lunsj, er det en liten trøst at det finnes et sted som heter Lahori Dera på Grønland.
Resturanten på hjørnet ved Nordbygata 56 har den beste mangolissen jeg har smakt, og dagens tilbud på Tikka kylling er nesten verdt hele turen. Dette er ekte varer. Jeg tror ikke man kommer mye nærmere det autentiske når det gjelder krydder og smak. For meg som liker sterk mat er dette perfekt.
Jeg hadde glemt at man også får med nanbrød som tilbehør når man bestiller på indisk eller pakistansk, og kunne nok blitt god og mett uten den store porsjonen med kylling. Men for et måltid. Dette varmer godt i det oktoberhøstlige gråværet. Hit kommer jeg igjen.
Luksusbading
Tiden går fort, og det nærmer seg badedaten på Langkaia. Men unntak av et mørkt desemberbad utenfor det nye Munchmuseet, er dette første gangen jeg skal bade midt i Bjørvika.
Som etterhvert erfaren vinterbader- og svømmer, er jeg blitt vant til å fryse både før og etter å ha vært i vannet. Men her er det luksus med badstuer på alle kanter.
De siste dagene har det vært ensifrede sjøtemperaturer hjemme i Asker, og vi forventer omtrent det samme her i Oslogryta.
– Tretten-fjorden, svarer imidlertid badevekten når vi spør om vanntempen.
Det stemmer ganske godt, da termometeret ved badetrappa viser 11 grader.
– Årsaken til at det er 3 grader varmere her inne foran operahuset og Oslo S er vel ikke noe vi ønsker spekulere så mye i, fleiper en av mine venninner mens vi skifter i den flytende garderobehytta. Vi satser på at de ikke ville ha sluppet oss uti hvis det var ille.
Tanken på vannkvaliteten er uansett ikke til hinder for å nyte kombinasjonen av badstuluksus og friske svømmeturer mellom badstulandsbyen og operahuset.
Én og en halv times forhåndsbetalt bad & badstue går fort, men vi kjenner at det er greit å gi seg nå. Man blir både daff og sliten av det stadige skiftet mellom varmt og kaldt, selv om det gjør godt.
På toget hjem til Asker slår det meg meg hvor mye jeg har rukket på den korte dagsutflukten mellom Tøyen og Vika.
Faktisk har jeg følelsen av å ha gjort en litt eksotisk reise i løpet av de fem timene jeg har tilbrakt i Oslos østlige sentrum.