Chanterelle insania…
Trakt- og trompetkantareller klare til rensing.
KortREIST-mat hører naturligvis hjemme i en reiseblogg, og nå har jeg plukket nærmere 50-60 kilo trakt- og trompetkantareller i skogen hjemme på Slemmestad. Likevel, klyngene ute i skogen bare fortsetter å vokse…
Nå er de her igjen, kantarellene. De første store gule kantarellene plukket jeg i Kragerø slutten av juni. De siste plukket jeg på nøyaktig samme sted i dag; Kalenderen viser 8. oktober. Usendvanlig lang kantarellsesong i år!
Men når de fleste andre sopper faller om, råtner, skrumper inn, blir markstukne og ekle, kommer senhøstens gull frem for fullt: Traktkantareller og gule trompetkantareller eller trompetsopp står gjerne helt ut i november, og tåler en vinternatt eller fem med frost. Begge er utmerkede matsopper, men traktkantarellen er litt sterkere på smaken enn trompetsoppen/kantarellen. Noen liker begge like godt, mens jeg personlig synes trompetsoppen er hakket bedre – gjerne blandet med noen traktkantareller.
På Slemmestad er det så store forekomster at det har blitt en utfordring for meg… Etter å ha sopet opp 50-60 kilo i løpet av de s tre uker fortsetter haugene med sopp å vokse ute i skogen. Dette er førsteklasses mat som restaurantene betaler mellom 70- 130 kr kiloen for ifølge en nabo som plukker og selger. Jeg kunne gjort det samme, men har ikke tid. Det vil si, jeg vil heller bruke den lille fritiden jeg har igjen til å rense det jeg allerede har enn å valfarte til Oslo eller Hønefoss for å avlevere godsakene. Så får heller venner, familie og kollegaer gleden av at det dumper ned en kantarellpose i ny og ne.
Traktkantarell (t.v) og trompetkantarell. Legg merke til at skivene på undersiden minner mer om «blodårer» enn vanlige «skiver».
Trompet til venstre og trakt til høyre. Lik fasong, men den første er litt sprøere i stilken.
Traktkantarellen er lett kjenne igjen hvis man vet hva man skal se etter. Den tilhører dog ikke de opprinnelige «seks sikre», (* som nå er redusert til fem etter at rødskrubben ble stemplet som giftig eller «allergifremkallende» i rå tilstand) slik som den mer kjente slektningen gul (vanlig) kantarell. Og grunnen er enkel; Traktantarell er for et uøvd/slurvete øye ikke helt ulik den livsfarlige giftslørsoppen. For å gjøre det hele enda mer spennende, så vokser disse to gjerne ved siden av hverandre i skogen, som regel under grantrær og på mose. Du skal med andre ord følge godt med når du plutselig oppdager et felt med 50 000 kanatreller foran deg og setter i gang og plukke med adrenalinen på høyt nivå… Men slapp av, soppen stikker ikke av, og det er mye bedre å ta seg tid til å sjekke soppen før den havner i kurven enn etterpå. Havner den i kurven må du i beste fall kaste alt, mens du i verste fall risikerer å få ødelagt nyrer og lever for resten av livet.. hvis du overlever. Det hender minimum én gang per sopptur at jeg stopper opp og ser en liten tass 20-30 cm unna der jeg sitter og plukker, som ved nærmere ettersyn absolutt ikke er velkommen i min kurv!
Skulle jeg få en liten giftslørsopp oppi kurven må som nevnte over ALT i kurven kastes. Ikke fordi de ikke tåler å komme nær hverandre, men fordi det skal så lite til at det brytes av en del av soppen mens man bærer dem hjem, og vips, uten mulighet til å identifiseres, så havner den oppi gryta sammen med godsakene.
Giftslørsoppen er dog ikke hul i stilken slik som traktkantarellen. Ettersom trompetkantarellen har orange stilk, og ikke gulbrun som traktkantarellen, er denne mye lettere å kjenne igjen, og derfor også mye vanskeligere å forveksle med de giftige sortene. Giftslørsoppen har også mye mer utpregede «skiver» under hatten enn den de spiselige kantarellene, og har alltid en liten «tupp» oppå hatten. Dette kan imidlertid også små traktkantareller ha før de vokser seg større og får den typiske «trakten» som de har fått navnet etter. Små traktkantareller er nødvendigvis heller ikke hule i stilken- så er du i tvil- la dem stå! Det er nok å ta av av større sopper med ferdig utviklede «former».
Denne skal du holde deg langt unna. Giftslørsoppen vokser på samme steder som kantarellen, men ved å snu dem (nei, du dør ikke av å ta på dem!) ser du forskjellen.
Vart du skræmt no?… Men når dette er sagt; ikke la vær å plukke sopp på grunn av dette. Ta heller med deg en soppkyndig ut i skogen inntil du er helt sikker, eller få en soppkyndig til å gå over soppen når du kommer tilbake.
Når jeg finner interessante sopper jeg er usikker på tar jeg bilder av dem med mobilen og sender på mail til Norges sopp- og nyttevekster. Her finnes også et nyttig diskusjonforum hvor man kan laste opp bilder og stille spørsmål.
NB. Det advares mot å «klarere» en sopp kun ved å se på/sende inn bilder og få positivt svar. Men en mail kan gi deg en pekepinn på hva du har rasket med deg hjem i kurven, og virker det greit, kan du ta med soppen til en ekspert eller soppkyndig venn og få den dobbeltsjekket. Enkelte sopper er det imidlertid lett å få eliminert og bekreftet at er giftige ved å sende et bilde til Norges sopp- og nyttevekster.
Ved å google «traktkantarell» får du dessuten mye nyttig informasjon om den lille lekkerbisken og dens slektninger som invarderer skogene våre akkuratt nå!
Husk også at sopp helst ikke skal plukkes i plastposer.
God høst!:-)
(*noe jeg forøvrig aldri har merket noe til..forveller fortsatt ikke rødskrubben hvis det kun er til eget bruk,…men nå har jo jeg spist rød fluesopp flere ganger som barn uten å merke noe til det heller)
