EM-gullet fra helvete
- 200 butterfly på langbane er for godt trente eller meget spesielt interesserte har jeg erfart…nok en gang. Eller for medaljekåte amatører?
Det var meningen å oppdatere bloggen under EM, men når man har det gøy går tiden som kjent altfor fort til at man har tid til sånt.. Hadde tiden bare gjort det samme når man lå og slet ute i bassenget…
Når man ligger ute i bassenget står tiden ganske så stille, hvertfall på den siste hundremeteren på 200 butterfly. Hadde tenkt å stryke meg på grunn av manglende trening, men da jeg så startlistene 2, 5 uker før og så mitt snitt til medalje ble planene brått endret. Plan B besto ganske enkelt i å svømme den beryktede 200 meteren og se hvordan det gikk… Det er tross alt bedre å prøve og ikke klare å fullføre enn aldri å ha prøvd , og så i tillegg sitte som en feigpeis på tribunen og si » Hun derre ukraineren eller russeren vant på DEN dårlige tiden… den kunne jeg glatt slått!»…
Jeg visste det kom til å bli pyton. Og det ble det. Faktisk så pyton at jeg vurderte å bryte hele mainsjiten etter 175 meter! Man legger simpelthen ikke ut på 2fly i langbane uten en viss grunntrening. I forkant av stevnet hadde jeg unngått å prøve å svømme mer enn 100 fly sammenhengende…i redsel for ikke å klare det, og dermed gå hen og styrke meg. Løpet minnet mer om en passering gjennom særskilden enn et ordinært svømmeløp, som jeg har gjort hundre ganger før.. dog langt bedre trent.
Beviset!
Med kun 25 meter igjen måtte jeg legge godviljen til og tenke på at det faktisk var damer helt opp til 75-årsklassen som nettopp hadde gjennomført hele 200-meteren med butterfly med STIL. Hvordan klarer de det?….Man skal kanskje ikke fundere for mye over det, da vil fantasien bare løpe løpsk….Dessuten, når man for en gangs skyld ligger først i klassen i et offisielt EM kan man simpelthen ikke stoppe opp 25 meter før mål og si: «jeg orker ikke», eller enda bedre: » jeg gidder ikke, for jeg vet at tiden likevel vil bli så dårlig». Resultatet ville jo bare blitt at en alle annen østeuropeer ville snappet EM-gullet fra helvete på en enda dårligere tid.. Hadde det vært noe bedre? Njet!
Åpningen på 37 lav på første 50 var nok litt hard, selv om det ikke føltes slik. 1,22 og 1, 39 tilbake. ETT TRETTI NI! det er nummeret før druking det! 16 sekunder dårligere enn i nordisken på kortbane i fjor. Men da hadde jeg trent ordentlig mer enn 2 uker i løpet av siste halvåret, i tillegg til at kortbane er noe helt annet når det gjelder denne øvelsen. Man har da syv vendinger å «hvile» seg på, mens på langbane kun tre. Uten de ekstra «hvileveggene» stopper man helt opp når man først stopper opp. Det er ikke som med bryst-, rygg- og frisvømming, hvor du i kristilfelle kan redusere farten og gli langt på taket, uten å falle helt sammen og risikere å bli disket for «subbing», slik du kan på fly.
Ekstremøvelsen ga meg i tillegg til et EM -gull på dårlig vinnertid også så vondt i ryggen at jeg måtte rulle meg opp på kanten som en krokodille etter endt løp. Og så kansellere de to siste øvelsene på grunn av noe som minner som en prolaps, men som begynner å gå over nå, en uke senere. Så, her finnes det klare forbedringspotensialer mot VM i juni! Jippi- bare å holde seg skadefri nå så…
Dobre super!:-
På toppen med Marina fra Ukraina på 3.plass. Sølvvinneren rakk ikke premieutdelingen (eller var for sliten til å komme:-..)
