Jentedebut på bøljan blå
Vi hadde lyst på en jentetur med seilbåt i syden. Derfor leide vi oss egen båt og meldte oss like godt på en ukelang regatta i Hellas.
Blue Cup-seilasen arrangeres hvert år i slutten av oktober, og var i år den 22. i rekken. Nivået blant deltakerne varierer fra erfarne regattaseilere til eventyrlystne voksne uten tidligere båterfaring. Dette passet oss utmerket, ettersom jeg aldri noen sinne hadde vært skipper på en så stor båt i en regatta før. Ikke på en så stor båt i det hele tatt.
Seilasen foregår i Den saroniske bukten, og starter med turseilas fra Alimos marina i Kalamaki, 35 kilometer fra Athens internasjonale flyplass. Første dagen var det 30 nm fri turseilas til Palea Epidavros, hvor det var offisiell velkomstmiddag, skippermøte og lokal underholdning på menyen.
Det ble logget inntil 23 m/sek- storm med andre ord.
Eh,…dette gikk vi visst glipp av, ettersom vi på grunn av en overopphetet motor og røket vifterem måtte slå av motoren etter kun et par timers seilas. Med kuling og inntil 17 m/s i tryne sier det seg selv at det ble en lang førsteetappe. Faktisk så lang at arrangøren sendt ut en båt for å taue oss den siste biten!
Slaraffenliv..
Poros
Første etappe var til vakre Poros. Seilingen gikk helt fint til å være førstegangsskipper og utrent regattakvinskap om bord i en 37 fots Oceanis. Hadde til og med flere båter bak oss i mål! Poros var en av høydarane på turen; med flere bortgjemte strender, kafeer og en bebyggelse som kunne vært hentet rett ut fra kulissene til Kardemommeby. For de norske seilerne er restauranten Oasis blitt stamstedet om kvelden, selv om BC-deltakerne forøvrig var flinke til å spre seg utover tavarnefortauene.
Utseilingen dagen etter i det trange sundet mellom Poros og fastlandet er blant seilasen fineste.
Fra Poros til Ermioni er det 19,7 nm, dette er seilasens lengste etappe. Ermioni er en liten landsby i Argolis på Peloponnes med to gjestehavner, en ytre havn, og en beskyttet havn på innsiden av byen. Vi valgte den ytre, ettersom det var kortest vei til badeplass og ikke minst til landfast servering ! Her ble vi værende to netter, med en dags pause i form av bading og roregatta i mellom! Knallvær og 22 grader i vannet 1.november! Bedre bursdagspresang kunne jeg knapt fått!
Porto Heli
Siste etappe var på 19 nm, til Porto Heli, en liten flat by med stor konkurranse om de beste havneplassene havnen. Med 30-40 båter i størrelsen 37 til 54 fot svinsende og svansende rund
t hekk og baug, i påvente av en ledig plass, fant vi ut at det bare var å kaste anker og kjøre på. Dermed fikk vi også en god plass. Så fikk heller dreggtauene ligge hulter til bulter oppå hverandre. Det siste merket vi for øvrig ikke noe til da vi skulle forlate havnen dagen etter. I Porto Heli ble også den formelle delen av seilasene avsluttet, med bankett og premieutdeling for sammenlagt resultatene, og også beste kostyme under avskjedsmiddagen. Vi utmerket oss ikke spesielt høyt i noen av kategoriene, men fikk en velfortjent diplom for innsatsen. Dessuten kom vi på 11. plass av noen- og- tyve den siste dagen, etter en mil sagt diffus start.. Vi fikk aldri med oss hvorvidt starten var gått eller ikke..
I fjor var ”L-år”, men neste år skal jeg være på samtlige skippermøter!!
Hydra.
Bilfrie Hydra
De siste to dagene er satt av til fri seiling. De fleste, deriblant oss, å seile til Hydra, hvor eslene fortsatt har regien og utgjør den største trusselen i rushtiden. Biler finnes nemlig ikke her. Hydra er min favoritt blant alle øyene i området, og et sted jeg gjerne skulle vært mange flere dager!
Blue Cup 2013 blir den 23. i rekken og arrangeres i perioden 26.10 – 03.11. Siden det gikk så bra med 37 fot i fjor, blir det 43-foter på oss jentene i år! …
