Langhelg i vakre Montpellier: Ungdomsby med middelalderstemning

 

Montpellier kommer gjerne i skyggen av Nice, Cannes, Marseille og de andre franske byene ved Middelhavet. Det er det ingen grunn til, for denne byen er en av mine favoritter langs den franske solkysten.

– Jeg bare elsker denne byen! Noe så vakkert, fastslår min venninne Tema. 

Hun er kommet fra Algerie for å møte meg her i Sør-Frankrike. Anledningen er det franske svømmemesterskapet for voksne, som vi begge deltar i. Svømmekonkurranser har nemlig den fordelen av de gir oss mastersvømmere et godt påskudd for å reise og oppleve nye steder. Og denne gangen er det Montpellier som skal utforskes.

Montpellier er med sine ca 280.000 innbyggere den største byen i departementet Hérault i regionen Occitanie. Byen ble grunnlagt i 985 vår tid, og består av en blanding av gammel og ny arkitektur.

Ungdom i historiske omgivelser

At det ungdommen som dominerer gatebildet i Frankrikes åttende  største by er ikke tilfeldig. Byen har nemlig hele 80.00 studenter. Her finner vi også Europas eldste universitet, som ble grunnlagt i år 1180 vår tid. 

Som ung studerte jeg i Perpignan, som ligger knappe to timer lengre syd med tog. Vi tok innimellom turen til Montpellier, ettersom dette var studentbyen med stor S, med liv og røre hver helg. Men det ble sjelden tid til noe annet enn å møte andre studenter på kafeer og puber. Det slår meg nå hvor mye jeg ikke hadde sett av denne nydelige byen.

Det medisinske fakultetet i Montpellier er den eldste medisinske skolen som fortsatt er i bruk i den vestlig verden, og har blant annet huset studenter som Nostradamus. Han ble imidlertid kastet ut fordi han kalte seg apoteker, et håndverk som på 1500-tallet var forbudt. Som man vet i dag, hindret ikke dette den kontroversielle franske legen, medisinmannen, filosofen, profeten og skribenten videre suksess i livet. Fortsatt diskuteres Nostradamus´ spådommer i mange krester. 

 

Middelalderbyen

Vi følger strømmen av folk oppover en av gågatene fra Place de la Comedie midt i sentrum. Her i gamlebyen, som går under navnet Ecusson, kryr det av små butikker, kafeer og restauranter.

Mesteparten av sentrum i Montpellier består av trange smug og gågater med bygninger som så dagens lys helt tilbake til middelalderen.

– Se her, sier venninnen min, og peker på en liten butikk.

– Vi må inn her!

Hun tar meg med inn i en bitteliten sjokoladebutikk, av typen “artisinal. Begrepet brukes om både postkort, sjokolade, kaker, øl og mye annet, og kan i de fleste tilfeller oversettes til håndlaget.  

Vi får en kort historisk introduksjon av den hyggelige damen i butikken, som viser oss flere ulike typer sjokolade. Jeg faller pladask for sardinboksen, som består av sjokolade formet som sardiner.

– Vi produserer sjokoladen i en liten fabrikk i nord, men har utsalg i flere byer, som blant annet her i Montpellier, forteller innehaveren.

Kortbutikken i Rue De La Vieille

Da jeg var her som student på 90-tallet husker jeg spesielt en butikk. Den lå i middelaldersmuget Rue de la Vielle i gamlebyen. Her hadde de det største utvalget av postkort som jeg noen sinne har sett.

Butikken eksisterer ennå, og heter Image de Demain.

For å forsikre meg om at det faktisk er den samme butikken som jeg var innom for 30 år siden, spør jeg unggutten i kassa. Han flirer og svarer:

– Det stemmer nok, for denne butikken har vært her så lenge jeg kan huske hvertfall.

Denne gangen blir det OL-kort som får være med hjem som suvernier.

Opp til triumfbuen 

Hele området mellom Place de la Comedie og Place de Peyrou pregs gamle mur- og steinhus. Det er kun noen få moderne bygninger som minner oss på at vi er i 2024, hvis man ser bort fra utvalget i butikkvinduene og alle folkene rundt oss.

Etter en rask kaffe, følger vi veien opp til Rue Foch. Vi vil jo se triumbuen, som denne gaten går rett gjennom.

Rett før du kommer til byens flotte triumfbue, får vi øye på en annen staselig bygning på høyre side. Dette neoklassiske bygget er justispalasset, som ble bygget i 1846 og fikk status som historisk monument i 1994.

Triumfbuen er den gamle inngangsporten til byen fra Peyrou- parken, og ble bygget på slutten 1600-tallet etter tegning av arkitekten François d’Orbay. Triumfbuen skal ha vært bygget til ære for Ludvig XIV, som også noen år senere fikk en statue av seg selv ved siden av buen.

Her finner man også det gamle akveduktet og vanntårnet, som vi dessverre ikke rakk å se i løpet av de tre dagene vi hadde.

 

Gatefest i hele byen

Denne kvelden, 22.juni,  er det nemlig musikkfest i byen, og stappfult av folk overalt. 

 Jeg overdriver ikke når jeg skriver at det er musikk og dans i omtrent hver eneste lille smug og åpne plass.

Vi havner midt i en gedigen salsafest i et av smugene som krysser Rue Foch, og før vi vet ord av det, er vi med i dansen.

– Kom igjen, dette er helt sykt, ler  venninnen min og hiver seg ut på “dansegulvet” sammen med en drøss andre festglade unge og voksne av alle farger og formater.

Vi kunne sikkert vært her i flere timer til, men tanken på morgendagens svømmekonkurranse gjør at vi trekker oss tilbake når klokka slår midnatt.

Etter å ha danset bort både pastamiddag, pistasjekake og lokal rødvin, rusler vi tilbake til byens pulserende hjerte, Place de la Comédie. Her ligger den gamle karusellen, Hotel du Midi, Opéra Comédie og mesterverket La Fontaine des Trois Graces. Skulptøren Étienne d’ Antoines fontene fra 1790 er i dag møtepunktet for både lokalbefolkningen og besøkende. Se nøye på fontenen. Flere av detaljene er nemlig skåret ut for hånd.

Montpellier er fantastisk vakker, og jeg innser at jeg fortsatt har mye oppdaget i denne sørfranske perlen av en by. 

Praktiske tips:

Om byen:

Montpellier er Frankrikes åttende største by, og ligger cirka 10 kilometer inn i landet fra Middelhavet. Byen har internasjonal flyplass, som ligger nesten ved Middelhavet.

Kombiner med badeferie:

Den nærmeste stranden er Carnon Plage, som ligger 13 kilometer fra bysentrum. For å komme dit tar du linje 3-trikken fra Montpellier sentrum til Perols Etang de l’Or m og går derfra. En annen populær strand er Palavas, som ligger et par kilometer lengre bort.

 

 

Tips til bosted: 

Vi bodde på rimelige Maison Bayard, som ligger i Antigone-området, i kort gåavstand fra Place de la Comédie og togstasjonen. Dette lille botiquehotellet har restaurant og bar, samt en veldig hyggelig betjening.

 

Reise:

Det går fly direkte fra Norge i sommermånedene. Ellers er det enkelt å fly via Paris, der du bytter fly på CDG.

Vil du se mer av landet underveis, så tar hurtigtoget mellom Paris og Montpelier ikke mer enn drøye tre og en halv time.

Bildet under er fra take-off fra Montpellier.