Tilbake på greske bølger
Georg og co prøvde seg med bladblåser for å få oss akterover!
I fjor var vi debutanter og la ut i kuling, storm og fandens oldermor av et vær. Kort tid etter en høyst uforberedt og brå start, oppdaget vi at det luktet svidd i hele båten. Vi slo derfor av motoren for resten av turen.
Etter å ha gått for kun genua og siktet litt lavere enn vi burde i forhold til vind og høyde, forsinket skippermøtet, utsatt middagen for 350 andre seilere, og til slutt blitt tauet inn av arrangøren, kunne vi likevel glede oss over at vi hadde hatt en ganske okay tur! Det er helt sant, vi hadde faktisk en fin tur! Selv med litt forsinkelser, ødelagt vifterem og litt storm i kastene!
Dette var i fjor. I år var det helt annerledes. Vannet lå padde flatt da vi tøffet ut gjennom moloåpningen i Marina Alimos i Athen. Og sånn fortsatte det hele uken, med unntak av fredagen. Da var det kuling midt i mot mens vi gikk for motor for å rekke til Poros innen solnedgang.
Klok av erfaring fra Blue Cup i fjor, samt Belize-turen i påsken, stilte vi med nesten den samme gjengen som i fjor i Blue Cup. Elisabeth måtte imidlertid stå over i år på grunn av ny jobb og flytting. Med en person mindre enn i fjor var det ikke annet enn naturlig å velge en båt som var syv fot større enn sist. Fjorårets Oceanis 37 var nå byttet ut med en splitter ny Sun Odessey 439 på 44 fot med fire kabiner. Et godt valg synes vi alle i etterkant!
Med nyvunnen selvtillit etter fjorårets motorproblemer og stormkastende start, samt kuling- og ankerutfordringer med en katamaran på 39 fot på et delvis umerket korallhav i Belize i påsken, var vi nå å regne som rutinerte seilere. Ja, nesten profesjonelle i våre egne øyne! Om vi ikke akkurat hevdet oss i selve regattaen, gjorde vi det bra i startene og av og til også underveis…. Om jeg ikke husker feil, var vi aller først i havn i Ermioni, etter å ha gått for motor fra Hydra etter roregattaen på grunn av manglende vind! Og kommer man først, får man den beste plassen, uansett om det er seilt regatta eller gått for motor.
Mr Innehaver på Millenium cafe sto klar med sitt skjeve øltårn og ventet på oss da vi kom. At vi var ren jentebåt syntes han var fantastisk gøy i år også.
Båthåndteringen gikk strålende, faktisk bedre enn i fjor, selv om denne var syv fot lengre, mye bredere og med to ratt. I fjor grudde jeg meg til å bakke inn til havnene, men i år tenkte jeg ikke over det en gang. Det er mye rar manøvrering å se blant Blue Cup-folkene, så om vi skulle komme litt skjevt en gang gjør ikke det noe. Det er uansett bare å ta det rolig å justere litt.
Den siste dagen fikk de andre ta over skuta , mens jeg fulgte med på lusene, seilføring og fikk forklart litt til Anja og Siri som sto til rors, og blant annet Cathrine på genua. Anja roret gjennom det trange sundet ut til Port Helio, og tok igjen 4-5 båter her!
Vi var ganske fornøyde da vi krysset mållinjen, og den ukelange tradisjonen tro kjørte vi opp Ylvis-reven på både høytaler og VHF Blue Cup-kanal 68. For ikke å fornærme våre landsmenn, bør det nevnes at vi ikke var de eneste norske som gjorde det.
En uke i sola går fort, og vi skulle gjerne snudd baugen mot Santorini istedet for Athen lørdag for en uke siden…Men vi må ha noe til gode…
Ps, vi avanserte en plass fra i fjor. Ble nr 13 av 15, med 10.plass som beste enkelt-resultat.
Øystein Svendsen vant klassen vår. Her poserer han med en Seilas-pose:)
