Vått jentetreff med Heidal Rafting
Da jeg raftet i Zambezi for 25 år siden, snakket mange av de lokale raftingguidene om Sjoa i Norge. I mai 2021 fikk jeg endelig oppleve den sagnomsuste raftingelven som renner fra Jotunheimen til Gudbrandsdalen.
Den siste fredagen i mai satte vi kursen mot naturskjønne Heidal, langt nord i Gudbrandsdalen. Norge hadde så vidt begynt å åpne opp, og det var igjen innafor å reise på tur utenfor eget distrikt. Ved Heidal, kun et par kilometer fra E6, tar vi til venstre og kjører inn til Heidal Rafting.
Jentetur, strålende sol, 25 grader og norsk natur på sitt beste. Snakk om flaks!

SAMLET: Kjersti, Maribel, Heidi, Inger, Therese og undertegnede møttes fredag ettermiddag på tunet til Heidal Rafting ved Sjoa.
Bahamas´ hvite sand
Etter å ha sjekket inn på henholdsvis firemannsrom og tomannnsrom, spurte vi vertskapet om muligheten for å bade uten risiko for å bli dratt nedover med strømmen og havne som etterlyst i media og druknet i Lillehammer.
– Dere kan gå til Bahamas. Der er det en fin hvit strand, får vi høre.
– Bahamas? Jasså. Hvit strand. Liksom. Seriøst?
Overopphetet av solen etter den første dagen med 25 +, følger vi likevel rådet og veiforklaringen, men uten særlig forventninger til noe annet enn en liten kulp.
Rett nedenfor Heidal Rafting møter Sjoa Lågen. Vi følger veibeskrivelsen, og tar til høyre under Lågen-brua og forsetter mot noe som ser ut som et gammelt grendehus. Så dukker det opp foran oss: En kritthvit strand med et passende trygt stykke stille vann. Men det er ett aber: Herligheten befinner seg på den andre siden av elva. Mellom oss er villeste Lågen, som her har fått påfyll av ikke mindre ville Sjoa. Shit, er vi på feil side?
Bad og soltørking
Men så, når vi komme nærmere elvebredden, ser vi den samme hvite sanden på vår side.
Utrolig nok åpenbarer det seg en liten strand og en vik med kritthvit bahamas-sand. Ettersom jeg har Bahamas-besøket fra 2018 i friskt minne, kan jeg forsikre jentegjengen om at sanden her ikke er mindre hvit enn i Nassau og øyene utenfor.
De hvite fjelltoppene over oss og den ville elven utenfor «lagunen» får det hele til å se enda er eksotisk ut, og for oss som er ihuga vinterbadere, er 8,2 grader helt innafor og varmere enn forventet i mai. Det blir både bad og påfølgende soltørking etterpå.
Lågen og Sjoa overrasker, for hvem hadde vel trodd at man kunne dra på badeferie her?
Etter endt bad og skift, er det tid på middag i den gamle peisestua fra 1747.
Nytrukket ørret og lokal øl smaker enda bedre når man sitter en i en stue der man føler at man er tilbake i riktig gamle dager, med utsikt til knall blå himmel og de siste restene av snø på toppene over oss.

SOLTØRK: De mange store steinene passer utmerket som solstoler og utsiktspunkt over de frådende vannmassene lengre ut i Lågen. 200 meter lengre opp kommer Sjoa inn i Lågen fra vest.
Gårdsdrift i 900 år
Gjestehuset er basen til Heidal Rafting. Gården har røtter med gårdsdrift tilbake til 1200-tallet, og overgangen fra gårdsdrift til turisme har gått gradvis i løpet av de siste hundre årene.
–Vi hadde dyr fram til 1967 og jord fram til1995, forteller Tor Aamodt.
Det var Tors oldefar og bestefar som startet med turisme, og i fjor overlot Tor driften til sønnen Ole Magnus og kona Camilla Jacobsen.
De første turistene kom til Heidal så tidlig som i 1938, da turistene overnattet på vandrerhjemmet på gården. På dagtid ble de kjørt opp til fjellet, både sommer og vinter.
I dag har senteret tilsammen 75 senger fordelt på hytter og hus. I tillegg kan man overnatte i lavo.
- En av hyttene.
- Peisestua.
- Peisestua.
- Øl fra området.
- Frokostklare jenter.

LANG HISTORIE: Gården har tatt i mot turister i nesten 100 år. Ner driver Camilla Jakobsen stedet sammen med mannen Ole Magnus Aamodt. Her bryr hun på kanelboller i ettermiddagssolen.
Fra helårturisme til aktivitetssenter
Aktivitetsselskapet med rafting startet i 1992, med mål om å styrke vandrerhjemmet.
Nå er det aktivitetene som trekker flest folk til Heidal, selv om det fortsatt også tilbys ren overnatting og måltider til reisende.
– Heidal Rafting et av fire aktivitetsselskaper ved Sjoa. På det meste har det vært seks forskjellige aktivitetsselskaper i området, forteller Tor.
At jeg hørte om Sjoa i Zimbabwe kommer ikke overraskende på verten.
– Sjoa er verdenskjent for sine elveaktiviteter, men det er først og fremst kajakkpadlerne som gjorde elven kjent. De fleste raftingguidene våre har også bakgrunn som elvekajakkpadlere, forklarer han.
Det siste nye er juving, en rappelleringssport som vokser for hvert år. I år har selskapet for første gang ansatt rene juvguider for å møte den økende etterspørselen.
Bropendling over Lågenbroa er også blitt en populær aktivitet de siste årene, og kan kombineres med rafting eller andre aktiviteter.
- Stabler av flåter.
- Utsikt mot fjellheimen.
- Frokost.
- After-rafting bobler.
- Inger og Teherse ser på bropendling.
- Bropendling over Lågen.
Flest nordmenn
Mens de rundt 30 aktivitetsguidene kommer fra flere land, er de fleste turistene norske. Faktisk er så mange som 90 prosent av turister fra Norge.
Sesongen i Sjoa varer vanligvis fra begynnelsen av mai til slutten av september, avhengig av vannføringen og issmelting. Er vannføringen for høy, er det for risikabelt å rafte. Førstgangsraftere må uansett starte i den roligste delen av elven, før de eventuelt kan avansere til en tøffere del av elven på dag to.
Vår tur i vaskemaskinen
Solen, elvebadet, kjøreturen fra Asker og middagen gjør at vi hopper til køys før klokka viser ti. Det er dessuten greit å være opplagt til dagen etter. Da skal vi møte Sjoa med raftingbåt og årer.
10 timer senere, og etter en god bygdefrokost i peisestua fra 1747, møtes vi til briefing i hagen. Instruktørene gjennomgår sikkerhetsrutinene, og vi signerer på at vi er innforstått med risikoen, oppfyller kravene om normal helse, og navn på gruppe. Det siste finner vi på der og da: «Team Badenymfene», selvfølgelig.
Så stiller vi oss i koronavennlig kø for utdeling av størrelsesriktig våtdrakt, våtsokker og hjelm. Så følger en rask omkledning til våtdrakt på rommet, før vi møtes til busstransporten til startstedet.
Siden dette er i slutten av mai, må vi fortsatt bruke munnbind under den halvtimelange busstransporten.
Vi kan ta med oss mobiltelefoner og annet i en bag, som vil bli pakket ned i vanntett bag under raftingen.

BÆREKRAFT: Flåten bæres fra bussens tilhenger til en knaus over elven, der den fires ned de siste meterne.
- Her hvor det går!
- i farta! Foto: Heidal Rafting
Wow-faktor
De oppblåsbare raftingflåtene løftes av tilhengeren, og vi bærer dem sammen ned til elven.
Noen av oss har raftet før, mens andre er her for første gang. Når alle er vel ombord, gjennomgår vi en rask intro i hvordan vi skal bruke padleåren og hvordan vi skal reagere på raske kommandoer. Vi får også trening i hvordan vi skal oppføre oss i vannet hvis vi faller ut av flåten.
– Det er aller viktigste er at dere ikke mister åren. Husk derfor å alltid ha en hånd på håndtaket, understreker han guiden vår.
Så bærer det ut i det første lille stryket.
Jeg sitter foran og ser dermed alle strykene først. Selv om dette er en forholdsvis enkel rute, føler jeg en viss spenning i møte med de første hvite «vaskemaskinene».
Men flåten takler vannfrådene perfekt, og ved hjelp av tidvis intens padling, kommer vi oss gjennom det ene stryket etter det andre.
– Wow, dette er det kuleste jeg har gjort, sier en av damene, som innrømmer at hun var litt skeptisk i begynnelsen.
Vi passerer gjennom smale canyons og stille partier. Under de stille partiene får vi tid til å nyte den fine naturen rundt oss, med fjell, grønne daler og beitende dyr langs bredden.
Midtveis stopper vi for lunsj. Guidene tryller fram deilig varm lunsj og drikke som har vært pakket godt nedi flåtene, og vi nyter en drøy halvtime uten den klamme våtdrakten klistrer til overkroppen.
Den siste delen av turen går gjennom noen stryk med skikkelig sprut. Men ingen faller i vannet, og jubelen sitter løst for hver klissvåte «vaskemaskin» vi kommer oss helberget gjennom.
Vel nede labber vi inn i bussen; passe våte, og litt kalde. Men med en adrenalinfølelse og mestringsglede vi ikke har kjent på lang tid. For en dag!
- Varm lunj underveis.
- Blide damer i «Team badenymfene».
Raftingturen og overnattingen er gjennomført i samarbeid med Heidal Rafting.
Fantastisk innlegg om en fantastisk jentetur… takk Line!
Takk selv, for flott tur! 🙂