Toronto teller ned til jul

På websiden advares det mot køer på inntil en time. Det burde vi kanskje fått med oss før vi labbet inn på julemarkedet i Canadas største by etter en lang flytur over Dammen. Men ventingen er absolutt verdt stemningen i Distillery District i desember, med mindre du er skrubbsulten og griner etter et bord med servering.

I fjor ble jeg snytt for julemarkedene både i Minsk og Frankfurt. Vi kom en uke for tidlig, til min rustrasjon, og min venninnes påfølgende  latterkule.

Derfor var gleden stor da jeg oppdaget at vi måtte overnatte i Toronto på vei til Bahamas på den årlige førjulsturen vår i år.

Med beregnet ankomst til Toronto Pearson internasjonale flyplass klokken 15.00 lokal tid, burde det være flust med tid til å besøke det store julemarkedet i Destillery District.

Jeg booket derfor hotell for oss midt i byen, 200 meter fra Union togstasjon. Herfra går det tog direkte fra flyplassen med kun to stopp underveis, og turen tar kun 25 minutter.

Stappfullt overalt

Vi ankom litt foran skjema, tok vi toget rett til Strathcona hotel, som lå akkurat like nærme stasjonen som angitt. Etter en rask kattevask og klokkestilling på 04.00 for neste morgenfly til Nassau, gikk vi inn på den første restauranten ved siden av hotellet.

Fullt. Vi gikk videre til neste. Fullt. Fullt. Fullt overalt.

Det er tydelig at kanadierne går ut rett etter jobben og spiser og drikker sammen, uten å ta turen hjemom slik vi gjør.

Vi ga opp matsøket i sentrum, og hoppet istedet inn i en taxi og ba om å bli kjørt til julemarkedet.

Sultne som to ulver, hadde jeg sett for oss at vi kunne spise på et av markedets mange spisesteder.

 

–Vent i baren

Når sant skal sies, er det en stund siden jeg besøkte et julemarked, og de jeg har vært på er nok av det mindre slaget.

Torontos julemarked er ikke et sted man går inn på tom mage! Kø, er fornavnet her. Til tross for mange fine og stemningsfulle innespisesteder, var det minimum en times ventetid for å få bord.

–Dere kan vente i baren, var beskjeden vi fikk hver gang vi forsøkte oss på et nytt sted.

En bar er som regel innafor vår komforsone, særlig med øl og gluwein, og det så veldig fristende ut på websiden. Men da vi studerte websiden hjemme, var vi sikkert både mette og varme. Når man er skrubbsulten og ikke har sovet på et døgn, er det å sitte ned på et sted med varmegrader et ubetalelig ønske.

Vi tok derfor den harde avgjørelsen om å gå tilbake til sentrum for å finne et sted med mat og varme.

Men vi rakk  å få med oss folkelivet, juletreet, og noen av bodene før vi gikk tilbake til skyskraperne.

 

Hjemmelaget burger og… aspargesøl?

Fra julemarkedet til hotellet i sentrum var det to kilometer, så vi tok beina fatt og satset på å finne et sted underveis.

Vi havnet på Corner Place, en liten restaurant som ga oss plass etter fem minutters venting. Her fikk vi et bord for to inne i et hjørne, med god utsikt til folk og servitører.

Jeg, som vanligvis ikke har hamburgere som førstevalg på menyen, valgte Farmers Burger, som er av stedets kortreiste menyvalg.

Om det var at burgeren var eksepsjonelt bra, eller om jeg var utsultet, vet jeg ikke. Men den var veldig god, der den kom servert med bunn og topp hver for seg på tallerkenen.

Foran oss på bordet sto reklamen for et juletilbud på en forholdsvis lokalbrygget øl, så jeg bestilte denne.

Smaken var noe ukjent, og minte om en eller annen sur, rå grønnsak. Et nytt blikk på bilde avslørte noe som lignet på asparges.

Satt vi der og drakk aspargesøl? Akkurat den fristet ikke til gjentakelse.

 

Pub og ishockey

Etter den sure grønnsaksølen følte vi akutt behov for en normal øl, så vi labbet videre hjemover mot hotellet.

På veien snublet vi innom en stor pub med tilsynelatende normal øl, der det i tillegg var ledige bord innerst.

Der og da skjønte vi også hva ishockey betyr for det kanadiske folk. Vi har langrenn. Canada har ishockey. Og det er overalt. Ni storskjermer med ni forskjellige kamper holdt bargjestenes fokus. Ikke rart det var lett å få servering, når alle satt og så på ishockey.

Etter et siste stopp på nabopuben til hotellet, der de serverte øl i literglass foran ishockeyskjermene, tok vi kvelden. Det ble en kort natt, ettersom vi måtte opp klokken fire.

Jeg reiser gjerne tilbake til Toronto, men da med litt bedre tid.