Julefred og sjøluft i Sandefjord

Når julefreden senker seg legger jeg turen til Sandefjord, Kong Carl hotell, og de ytterste blankskurte skjærene på vakre Vesterøya.

Siden «gamlingan» flyttet sørover til Sandefjord fra Tromsø i 2002 har jeg feiret de fleste julekveldene i hvalfangerbyen. På programmet står julemiddag, førstedagsmiddag og en årlig fottur til enten Vesterøya eller Østerøya.

Sandefjord var også byen der Ørjan og jeg giftet oss 2004, men da midt på sommeren med sol og mange plussgrader. Sandefjord kirke er vel så vakker med snø og julelys i skumringen midt i mørketiden.

Som kystby er det imidlertid ikke gitt at det er snø i Sandefjord på julaften. Det var det i år, noe som gjorde at den gamle trehusbebyggelsen fremsto som ekstra vakker og fredfull.

For de fleste utenforstående bringer Sandefjord og de øvrige vestfoldbyene, assosiasjoner til strandliv, sol, båtliv og bølgeskvalp. For meg er det frisk luft, gjerne med kuling eller mer i kastene og julelys som er det første som dukker opp på netthinnen når jeg hører ordet Sandefjord. Det er ikke det at jeg ikke trives her om sommeren. Men om sommeren er som regel både vi og de gamle enten i Tromsø eller Kragerø.

 

Historisk hotell

Ettersom mine foreldre begynner å bli godt voksne, har vi ved de siste overnattingsbesøkene overnattet på nærmeste hotell. Kong Carl hotell ligger kun et steinkast unna, og tar like gjerne imot firbente som tobente gjester.

Det historiske sentrumshotellet fra 1690 har unike og elegante rom, med spennende detaljer og utsmykkeringer i korridorer og oppholdsrom. At hotellet inngår i hotellfamilien «Unike hoteller» kommer derfor ikke som en overraskelse.

I frokostsalen er en liten del av veggen rammet inn i glass, da denne delen er rest av det opprinnelige 1600-tallsbygget.

 

Turparadiset Vesterøya

Første juledag tar vi alltid turen ut til enten Østerøya eller Vesterøya. De to «øyene» er begge to lange halvøyer som ligger mellom byen og havet. I kjøreavstand ligger parkeringsplassene vi bruker å gå fra omtrent en halvtimes kjøring fra bystentrum.

De siste årene har vi tatt turen ut sydspissen av Vesterøya, og gått ut til Folehavn fort ytterst. Fra vi parkerer bilen bruker vi mellom en time og en og halvannen time på runden ut til havet og tilbake.

Folehavn et tidligere tysk kystfort som ble bygget under andre verdenskrig.

I dag står fortsatt noen rester igjen ytterst på svabergene, til glede og spenning for noen, og irritasjon for andre. Utsikten er uansett formidabel, med fri sikt til Færder fyr i øst, Onsøy og Hvaler i sydøst, og Svenner og ytre Telemark fyr i sør.

Fortet ble opprettet i mai 1941 og fungerte fram til januar 1993 som skolebatteri for hærens kystartilleri. Etter dette ble denne funksjonen ble flyttet til Stavern, og militæraktiviteten på Vesterøya ble lagt ned.

Anlegget hadde bunkere, forlegningsbrakker, løpegraver, lyskastere, piggtrådgjerde, nærforsvarstillinger, brystvern og minefelt.

Det var også flere tunneler i fjellet, den lengste skal ha vært omtrent 120 meter lang.

Fra fortet er det fri sikt over sjøen mot Onsøy og Hvaler i øst. Mot sør er det åpent hav, mens det i vest er sikt mot  Svenner fyr og kyststrøkene av  Telemark og Vestfold.

Fortet skal ikke ha vært brukt i direkte kamp, bortsett fra enkelte beskytninger av allierte fly.

En del av de gamle brakkene står fortsatt igjen innenfor fortet, og desverre er de fleste av disse preget av forfall. Området ytterst mot havet på Vesterøya er uansett veldig populært som turmål, så forvent ikke å ha stiene og skjærene for deg selv hvis du kommer midt på dagen. Vil ha skjærene for deg selv, bør du kommer før 11.00 på helligdagene.

Jeg har aldri vært her om sommeren, men synes det er sykt fint her ute når det blåser friskt og desemberlyset farger himmelen. En bedre måte å skjerpe appetitten for før lutefiskmiddagen skal man lete lenge etter!