Vinterglede: Finansiering av skiferien med forbrukslån
Mytene om at nordmenn er «født med ski på bena» lever i beste velgående, og lange turer med familien på langrennsski har de fleste av oss opplevde i ung alder.
Selv husker jeg hvordan jeg hatet å bli slept ut i skauen på skiturer både lørdager og søndager i Romeriskåsen som barn.
Som 21-åring kom jeg hjem fra Frankrike på juleferie og tok min første frivillige langrennstur ever. Det var like mange kuldegrader som jeg var år gammel, men gud så vakkert det var i skogen med frostrøyken og det hvite på trærne.
Siden denne dagen har jeg elsket langrenn. Men hadde jeg ikke blitt «tvingt», som jeg kalte det, ut som barn, ville jeg nok ikke hatt så stor glede av å gå på ski som voksen i dag. Som regel blir det skiturer med den løpeglade vorstehhunden min, i full fart innover marka eller på fjellet.
Mens Birkebeineren er for de spesielt ivrige, velger mange nordmenn den rolige langrennsvarianten. Nordmenn er særdeles gode på å kose seg på fjellet og i marka om vinteren og i påskeferien.
Andre igjen velger å dra til Hemsedal eller Trysil, hvor man kan kombinere actionfull alpinsport med afterski og musikk.
Uansett, skiinteressen er stor over hele landet vårt.
SKI I SOLNEDGANG: Jeg foretrekker lange turer med hunden min i solnedgang, slik som her på Sjusjøen i fjor vinter.
Leie eller eie
Å gå på langrenn eller stå på snowboard, telemark, randonne eller alpinski er imidlertid ikke en billig hobby.
I noen tilfeller kan det lønne seg å leie, mens det i andre tilfeller kan lønne seg å kjøpe eget utstyr.
Tenk deg at du velger å reise på helgetur til et alpinresort:
Først vil det koste en del å komme seg til destinasjonen. Deretter skal du kjøpe eller leie skitustyr, betale for heiskort og så finansiere en hytte eller et rom.
Så skal du ha utstyret i tillegg: De fleste sportsbutikker selger heldigvis rimelige ski-pakker til både voksne og barn. Priser på slalomski, bindinger, støvler og staver starter fra 3000 kroner og oppover.
Om du velger å leie eller eie, kommer an på hvor ofte du tenker å dra i skibakken. Hvis du kun drar én gang i året, vil det neppe lønne seg å kjøpe utstyr. Det er likevel ikke rimelig å leie skiutstyr. Skal du ha støvler, ski, staver og hjelm blir du fort nødt til å betale mellom 400 og 1000 kroner i leie per dag.
Snowboard, Twintip og slalom-ski er ofte tilgjengelig for utleie i de fleste skisports-destinasjoner. Er du på jakt etter langrennsutstyr, er dette derimot sjelden vare å finne i tilknytning til alpinanlegg.
IDYLL: Lange hvite vinterløyper uten stress. Sånn liker vi det! Her fra Vikerfjell i romjulen 2019.
Norge eller utlandet?
Geilo, Trysil og Hafjell er favoritten blant mange nordmenn. Norge har noen av de beste skistedene i hele verden og kort reisevei sparer både miljøet og budsjettet.
Likevel kan det være fristende å dra utenlands. Frankrike, Sveits og Italia har noen av verdens mest kjente ski-destinasjoner. De siste årene har også flere valgt å reise til Japan og USA for å stå på ski.
Det er både fordeler og ulemper med å reise på skiferie utenlands
Transportkostnader til utlandet er som regel betydelige høyere enn å bli hjemme i Norge. Ski og staver må fraktes som spesialbagasje på fly, noe som fort koster en del i disse dager. Sjekk derfor flyselskapenes nettsider for å finne prisen på dette.
Sjekk også at reiseforsikringen din dekker skiaktivitetene i landet du skal til. Amerikanske forskere anslår at bare i USA skader rundt 600.000 mennesker seg i alpinbakkene hvert år.
Leie av hotell og hytte er derimot ofte billigere i utlandet enn i Norge. Det samme gjelder mat og drikke.
UTLANDET: Vi dro til Georgia for noen år siden for å stå slalom. Billig og bra!
Før du velger forbrukslån
En måte å finansiere skiutstyret på er å velge et forbrukslån uten sikkerhet. Forutsetningen bør imidlertid være at du oppnår en god pris på lånet og har tenkt gjennom hav du kan tåle av renter.
Under følger en oversikt over noen fordeler og ulemper ved finansiere skiferie- og utstyr ved hjelp av et forbrukslån uten sikkerhet.
Før du søker om et forbrukslån uten sikkerhet, bør du undersøke hvilke renter bankene tilbyr. Dette kan du gjøre hos nettsiden forbrukslån.no. som du kan besøke direkte via denne linken: http://www.forbrukslån.no.
Samtidig er det viktig at du søker om et lånebeløp som passer til ditt behov og betalingsevne. Hvis du kun kan finansiere 80 prosent av utgiftene etter at lånet er innvilget, vil det være dyrt å ta opp et nytt lån. Det skyldes at du må betale nok et etableringsgebyr for det nye lånet.
Du bør heller ikke låne mer penger enn det du har behov for. De høye rentene på forbrukslånet gjør at lånet fort kan bli en kostbar affære. Det samme gjelder forøvrig lån med sikkerhet, da dette også skal betales tilbake i form av penger eller eiendeler.
KLAR: Hunden og mannen er klar for vintereventyr på langrenn.
Så, hva det koster det?
Hvis du velger å ta opp lån uten sikkerhet på for eksemåel 10.000 kroner til finansiering av nytt skiutstyr, kan regnestykket se slik ut:
Den første kostnaden du møter på er rentene. For et forbrukslån uten sikkerhet vil renten normalt ligge mellom 20 og 30prosent hos en standard bank. Hvilke priser du til slutt betaler vil bero på din betalingsevne, sett fra bankens ståsted.
10.000 kroner regnes som et relativt lavt lånebeløp, men du likevel regne med å betale etableringsgebyr. Det er en kostnad du betaler for å opprette forbrukslånet og betales kun en gang. En liten gruppe banker lar deg låne penger uten å betale et slik gebyr, men det er ikke vanlig.
Med et lavt lånebeløp bør du sikte på å betale ned gjelden raskt. Hvis du har en årlig rente på 15 prosent, vil det i teorien koste deg omkring 1.200 kroner i renteomkostninger. Reduserer du nedbetalingen til tre måneder vil også renteomkostningene dine falle betraktelig.
Husk på at det finnes banker der ute som er villig til å vurdere lånesøknaden din. Kravet er at du er over 18 år, har fast inntekt og ikke allerede har misligholdt lån, inklusive forbrukslån.
