Kalde, eksotiske og vakre Skellefteå er blitt sentrum for en helt spesiell type turister, nemlig vinterbadere og svømmere fra hele verden.

Vi har kjørt 500 kilometer fra Bodø i det vi ankommer Skellefteå. Den nordsvenske byen med 32 0000 innbyggere er godt kjent blant folk i Nord-Norge. Med sine lange strender og familievennlige hotell- og campingplasser er den en sommerfavoritt blant ferierende nordlendinger.

Men når min venninne Dagmar og jeg ankommer byen, er det midtvinter og bikkjekaldt.

Vi skal bo på The Wood Hotel by Elite. Hotellet er et av verdens høyeste trebygninger, der omtrent alt som kan lages i tre, er laget i tre.

The Wood ligger i samme bygget som Sara Kulturhus, og sammen inngår de i Skellefteås lange tradisjon med å bygge store hus av kortreist tømmer. 

 

Klimavennlig

Ifølge hjemmesiden er hotellet ikke bare klimanøytralt, men også klimapositivt. Alt av ventilasjon, elektrisitet, vannforsyning og oppvarming kommer ifølge hjemmesiden fra fornybare kilder.

Jeg får rom i niende etasje, med flott utsikt over bysentrum. Både rommet og korridoren er lys, og det er nesten så jeg kjenner lukten av tre av i veggene.

Det er her vi skal bo de neste to dagene. Hotellet er nemlig basen for fleste deltakerne på årets iskalde vintereventyr i Skellefteå; Vintersim 2024.

Vintersvømmekonkurransen arrangeres for 12. gang denne februarhelgen, og det er dette som bringer oss til Skellefteå.

 

Verdenscup og lavterskel

Det som startet som et sprøtt og kreativt påfunn fra Dark & Cold for å hylle den kalde og mørke årstiden, er nå blitt Skandinavisk mesterskap med World Cup-status.

I år deltar 400 svømmere og isbadere fra over 20 nasjoner. Nivået varierer veldig; fra tidligere elitesvømmere og erfarne issvømmere til helt vanlige isbadere. Deltakerne kan delta på en eller flere øvelser fra 25 til 200 meter.

Istedet for å klage over mørketid og kulde, har innbyggerne snudd den mørke og kalde tiden til noe positivt og eksotisk, som trekker svømmeturister helt fra Argentina.

 

Fra skeptiker til vintersvømmer

Jeg hadde aldri sett for meg at det gikk an svømme ute mer enn tre sekunder om vinteren. Og da snakker jeg verken om Vim Hof-metoden eller fokus på fart og tid. For meg var vinterbading synonymt med skrekkblandet adrenalinfylltce mestringsøvelser akkopagnert av hyling og bæljing. 

Men så kom pandemien, og bassengene stengte. Asker, hvor jeg bor, hadde en av de aller lengste nedstengingsperiodene i landet. Sjøen ble derfor redningen. Jeg begynte å svømme ute for å holde konsentrasjonen oppe, få god søvn og ikke minst holde revmatismen og psoriasisen i sjakk. Strendene og bryggene var også blant få steder man kunne møtes uten å få kommuneoverlege og assisterende helseminister på nakken.

Vi ble etterhvert en stor flokk som badet sammen flere ganger i uken. Noen nøyde seg med å dyppe kroppen halvveis ned, mens enkelte våget oss ut på noen korte svømmeturer med badehette og svømmebriller.

Det var slett ikke så ille som jeg hadde sett for meg.

Man at det finnes mesterskap, VM og World Cup i denne galskapen, hadde jeg aldri sett for meg. Og nå var det min tur til å prøve meg i det iskalde 25-meterbassenget, som var er skåret rett ut av isen i Kurjovikens Havsmarina.

 

Setter Skelleftea på kartet

Selv om konkurransen har både mesterskap- og World Cup-status, er det like mye et lavsterskelsarrangement og folkefest.

– Vintersim har blitt det største vinterevenemanget i Skellefteå, forteller Lars Westerlund, som sammen med Jarkko Enqvists var den som startet den iskalde vinterfesten i Västerbotten.

Det finnes en egen klasse uten tidtaking, der alle som har litt erfaring med vinterbading kan prøve seg på 25 meter i eget tempo. I tillegg til å svømme øvelser fra 25 til 200 meter, kan man stille stafettlag.

– Det er blitt populært blant firmaer og arbeidsplasser å stille med stafettlag på 4 x 25 meter, forteller Westerlund. 

Et rask titt på startlisten avslører at det faktisk er flere norske lag med, deriblant fire menn som Asker.

– Vi tenkte dette kunne være en morsom ting å gjøre som kollegaer, sier askerbøringen.

En annen som har tatt turen opp er isbader Ingvill Aalborg fra Oslo.

– Jeg synest det hørtes spennende ut, sier 39-åringen, som vant sin klasse på 25 meter bryst.

Hun stilte også i klassen uten tidtaking, og sier i etterkant at dette ga mersmak.

Festivalstemning

Westerlund forteller at vintersvømmingen nå brukes flittig i markedsføringen av Skellefteå som en by med kreativitet og grobunn for gode ideer.

For det handler ikke bare om å svømme i iskaldt vann. Åpningskvelden byr på underholdning av lokale dansere, poesi og musikkframførelse. 

Danserne er lokale ungdommer og barn, som er godt påkledd mens de danser med fakler på isen. Etterpå er det underholdning med poesi og musikk. Dette er det tilreisende deltakere som står for, mens de sitter i en iskulp og fremfører stykket sitt.

Parallelt med svømmekonkurransen lørdag og søndag er det marked i marinaen, der en et tyvetalls blide utstillere byr på lokale spesialiteter og gratis toddy.

Nytt av året er også den snurrende iskarusellen ved siden av “svømmeanlegget”.

Karusellen består av et stort rundt isflak med isblokker fra bassenget, som drives rundt ved hjelp av eldrevne båtmotorer. Iskarusellen er verdens første fossilfrie i sitt slag.

– Vi tenkte å prøve ut dette i år for først gang, ettersom det i 2024 ikke føles riktig å bruke bensin, forteller Claes Svensson fra Utterströms Maskin och Fritid til Skellefteas månedsmagasin i forkant av årets arrangement.

Vintersim har satt Skellefteå og svenske Lapland på kartet.

Fra 25 til 200 meter

Som deltaker i Vintersim kan vi altså velge mellom flere distanser, der den korteste er 25 meter og den lengste 200 meter. 

– Hva er så forskjellen på å svømme 25 og 200 i iskaldt vann?, spurte jeg Lars. 

– Vi anbefaler at man i alle fall har testet vinterbading før man melder seg på, og at man da begynner med 25 meter. Ettersom et slikt løp bare tar drøyt  20 sekunder så kan det sammenliknes med et vinterbad. 200 meter skal man derimot bara gi seg ut på om man er en erfaren vintersvømmer. Det er mye tøffere å ligge i iskaldt vann så lenge, fastslår Lars.

Dermed fikk jeg svaret på det mange har spurt meg om; nemlig hvor erfaren man må være for å delta.

De tøffeste

Som deltaker oppdager jeg at det er to typer helter som setter sitt preg på arrangementet.

Det ene er idrettsheltene, de som svømmer lengre enn 50 meter. Dette er tøffe typer av begge kjønn som har trent seg opp til å tåle kulde og smerte. 

For en ting er det kuldesjokket vi alle føler med en gang vi kommer ut i de kalde vannet. Men etterpå kommer det verste; smerten når fingre og tær begynner tines igjen. Hvor vondt dette gjør avhenger av temperatur og hvor lenge du er i vannet, samt hvor herdet du er.

Jo lenger tid man er uti vannet, jo verre blir det etterpå. Derfor er smerten for de fleste verre etter en 200 meter enn etter en 25-meter.

Det som ikke nødvendigvis føles så vondt, er påkjenningen det kalde vannet har på hjertet. For å tåle en 200 meter uten å sette seg selv i fare, bør man ha trent seg gradvis opp gjennom lang tid.

Isfiskerne

Det er likevel en helt annen type helter jeg ønsker å trekke fram etter to dager ved isvåken i Botniska viken. De ekte heltene er nemlig isfiskerne som står langs kanten i den bitene kulda. Det er nemlig de som gjør at vi i det hele tatt kan svømme her. Disse stillferdige heltene gjør hva de kan for å holde bassenget delvis fritt for isflak.

Den første dagen var det minus 27 grader og bassenget var halvfullt av is da vi skulle ha startet.

– Skal vi svømme her, ler min venninne, og peker på isflakene i det menneskelagde isråket.

En dame fra arrangørstaben forteller at de har holdt på å fjerne is siden klokken syv om morgenen.Nå er klokken elleve.

– Dette går så bra så, smiler hun optimistisk. Og hun får rett. Klokken tolv er første heat i gang, og de første svømmerne pløyer seg gjennom åtte lengder i slusen i det -0,4 grader kalde vannet.

Mellom hvert heat går fire-fem personer rundt bassenget med store håver og fisker opp all is de kommer over. At jeg må vente fire-fem sekunder ekstra for at mannen med håven skal fiske opp isen i banen min før start, er jeg veldig takknemlig for. 

I vintersvømming starter alle nede i vannet, da det ikke er lov med stup. Hver bane har sin badetrapp, som svømmerne går ned i på kommandoen ”Enter the water”.

Vi har nå fem sekunder på oss til finne riktig tak og frasparkposisjon før kommandoen “Take your marks” lyder utover frostrøyken i den laplandske snødekte landskapet.

Min første start går litt tregt, men jeg får etterhvert opp dampen da jeg oppdager at dette faktisk går helt fint. Det er jo ikke annerledes enn å svømme i basseng. Jeg registrer kulden, men det gjør ikke noe. Det er bare 25 meter, og før jeg vet ordet av det er jeg ferdig. Der står en dame klar med svømmefrakken min, som hun legger over meg før jeg plukker bagen med klær og labber av gårde mot badstua.

Min første vintersvømmekonkurranse er nå gjennomført. Det handler om mestringsglede, møte med hyggelige mennesker og den utrolige naturopplevelsen det er å svømme ute om vinteren. Og for noen av oss, også litt om svømme raskest mulig.

Dette ga definitivt mersmak!

FAQ og fakta

Tidligere ble  svømmestevnet arrangert i elven nær Skelleftea sentrum. I 2024 ble for første gang stevnet avholdt i Kurjoviken Havsmarina ved i sjøen, ca 20 kilometer fra sentrum. Deltakerne fikk gratis transport mellom Woods hotell og Kurjoviken, der svømmekonkurransene og svømmefesten ble avholdt.

Hvem kan delta?

Har du badet en del om vinteren i Norge og klarer å holde deg ut i 30 sekunder, vil du nok klare deg godt i Skelleftea. Men husk at du ikke får bruke hansker eller sokker i konkurransen, heller ikke i lavterskelklassen uten tid.

Sikkerhet

Det er dykkere og førstehjelpepersonell på stedet. Men du er selv (juridisk) ansvarlig for din egen sikkerhet.

Helsekrav

Det kreves ikke helseattest på de korte distansene, og Det internasjonale vintersvømmingsforbundet ( IWSA) krever heller ikke lisensbetaling. Du står selv ansvarlig for din egen helse.

 

Oppholdet ble gjennomført i samarbeid Dark & Cold