Gjensyn med eventyrbyen Tallinn
Middelaldertårn, brente mandler og gatenavn som får deg til å flire. Joda, Tallinn er fortsatt slik jeg husker byen fra det første korte besøket for tyve år siden. Men mye er også endret.
Kalenderen viste 4.mars og gradestokken rett over null da jeg satte meg på flyet til Tallinn. Påskuddet for å reise til Estland på to ukers varsel var Vinter-VM i svømming.
Sist gang jeg var i den etiske hovedstaden var for tyve år siden, i 2004. Den gangen tok vi båten fram og tilbake fra Helsinki. Fergeturen over Finskebukta tar ikke mer enn litt over tre timer, og mange reiser mellom de to hovedstedene kun på dagstur eller med en overnatting. Vi gjorde det siste.
Dette er var derfor første gang jeg tok ankom med fly. Lennart Meri internasjonale flyplass ligger kun fire kilometer fra bysentrum, og det er enkelt å hoppe på lokalbussen som går fra flyplassen inn til havneområdet i sentrum.
Lennart Meri var forørvig landets første president etter gjenopprettelsen av republikken Estland i 1991.
- Snart landing i Tallinn.
- Hyggelig lysegrønt rom.
- Spanalegget på hotellet.
Sadama- området ved havnen
Hotellet mitt Tallink Spa Hotel ligger ved havnen, eller Sadama-området, som det heter på estisk. Det er her de store fergene til og fra Finland og Sverige legger til. I tillegg finner du et av byens store torghaller, Sadama Torg, like ved kaikanten innerst i havna.
Fra hotellet er det kun et par hundre meter til svømmearenaen, som består av et 25 meters havbasseng med flytebrygger rundt, samt flere badstuer og tribuner på land.
Isbading og sauna har lange tradisjoner i Estland, og like bak hotellet oppdager vi en liten badstue som lokalbefolkningen bruker.
Sammen med to andre svømmedamer betaler jeg noen euro for å tilbringe to timer i badstua, som ligger strategisk plassert ved den lille bystranda der folk bader året rundt.
– Dette er Tallinns eneste vedfyrte badstue som er åpen for allmennheten, forteller en av de lokale damene vi møter under besøket.
For oss som deltar i vintersvømme-VM har arrangøren også satt opp verdens største badstue-telt ved siden av «konkurransebassenget» i havnen.
Med vanntemperatur på rett over null grader i mars er det en sann velsignelse å ha varm sauna i umiddelbar nærhet etter svømmeturen.
- Konkurransebassenget er et flytende basseng i havnen.
- Badeplassen bak hotellet.
- Vi fant byens eneste offentlige vedfyrte badstue.
Gamlebyen
Fra hotellet i havnen er det kun et steinkast over til de gamle bastionmurene som omringer Vanalinna; gamlebyen.
Uten å fornærme noen; Jeg synes Tallinns gamleby er den flotteste i det baltiske landene. Faktisk er det en av de flotteste middelalderbyene i hele Europa, etter min mening.
Vanalinna er også Nord-Europas best bevarte hansaby, med middelalderhus som ligner kulisser i en fim fra 1200-tallet.
Her er eventyrlignende tårn, boder med brente mandler og gatenavn som får deg flire barnslig. Det siste gjelder hvis du er skandinavisk, vel å merke. Selv om både svensker, dansker og tyskere har satt sitt preg på byen opp gjennom historien, er det ikke deres skyld at den lange hovedgata gjennom gamlebyen fikk navnet Pikk jalg. Pikk er estisk og betyr noe så kjedelig som “lang”.
Hvis du følger Pikk-gata gjennom byen kommer du til høyden med Alexander Nevskij-katedralen, som ble bygget i perioden 1894–1900, da russifiseringen var på sitt høyeste. Praktbygget er oppkalt etter en russisk storfyrste, som har satt sitt navn på mang en kirke rundt om i Øst-Europa.
Her ligger også Toompea loss, det estiske parlamentet, som ble bygget på restene av en festning fra 900-tallet.

RUSSISK-ORTODOKS: Aleksander Nevskij-katedralen i gamlebyen ble bygd mellom 1894 og 1900, i perioden da landet var en del av Russland.
Middelalderstemning
Det krys av puber og spisesteder, men ett tips er å stikke innom den lille intime middalalderpuben The Third Dragon Medieval Tavern i det gamle rådhuset. Her får du en matbit og en varm middeladergløgg i keramikkkrus servert av de kvinnelige og «småfrekke» servitørene. Disse servitørene tar rollen som strenge middelalderfruer seriøst, og er vant til å hanskes med kranglete og beduggede «middelaldermenn», så vær forberedt på en litt røffere tone enn vanlig. Men det luret smilet ligger som Regal på lur bak den tøffe tonen overfor gjestene.
Husk også å takke ja til å smake på de brente mandlene som selges fra bodene på plassen utenfor Olde Hansa. Turistfelle?, ja helt klart! Men en av de mer smakfulle turistfellene.
Selv om prisene er høyere her enn i resten av byen, er det verdt turen for opplevelsen og stemningens skyld. Det eneste som mangler er at Askepott kommer ridende inn på de brolagte gatene på en hvit hest.
- Vokteren av Peppersack Resturant.
- Olde Hansa og Peppersack.
- Suur-porten. ( = Den store kysporten)
- Tydelig skilting.

FØRSTE UTE: Etter at vi begge hadde svømt bedre enn vi hadde forventet, fortjente Bjørn Morten og jeg en øl i sola på Rådhusplassen. Det var årets første utepils for min del.
- Mandelselgere ved Olde Hansa.
- Brente mandler og gløgg-bod.
- En av flere artige statuer i gamlebyen.
- Jad, fortsatt artig..(fnis)..
- Rådhusplassen i kveldslys.
- Pastellfarger langs Pikk jalg.
- Servitørene i Rådhuskjelleren kan være tøffe i trynet.
Utenfor gamlebyen
Utenfor de gamle festningsportene som markerer inngangen til gamlebyen, er prisnivået betydelig lavere.
Jeg stakk innom et av de tradisjonelle markedene der de selger strikkeplagg og ulltøy. Her fant jeg et par tykke ullsokker med kult mønster til mannen min, og en tynn ullponcho til meg selv. Jeg betalte 22 euro for begge, og både sokker og poncho ser ut til å være av bra kvalitet.
Er du glad i farger og friske blomster, ta turen innom det fargerike blomstermarkedet rett utenfor gamlebyens murer ved Viru-porten. Selv om du ikke skal kjøpe blomster, er besøket verdt turen for synets skyld.

PORTEN: Tallinns gamle murer er gift bevart. Her er utgangen mot det moderne Tallinn sentrum sett gjennom Viru-porten. I bakgrunnen sees blomstermarkedet.
- Dette huset likte jeg!
- Den nye broen i havnen.
- Blomstermarkedet.
Tallinns “Aker bygge”
Avstandene i Tallinn sentrum er forholdvis korte mellom det gamle og det nye. En liten gåtur, enten du går fra fra havneområdet eller fra gamlebyen, fører deg til Rotermanns-kvartalet.
Dette er det nye Tallinn, med fancy leiligheter, kule restauranter, stilig blandingsarkitektur og designerbutikker.
– Det minner om Aker bygge, sa en av svømmerne i følget mitt. Og det er nok en ganske god beskrivelse av Rotermanns-området sett med norske øyne.
Her har man tatt med seg en del av den gamle arkitekturen og fasadene i byggingen av den nye og moderne bydelen.

BELGISK: Her er vi på vei ut fra restauranten Bruxx i Rotermanns-kvartalet. Ok mat, men serveringen var veldig treg, til tross for at gruppen vår nesten var de eneste gjestene og vi hadde forhåndsbestilt rettene etter oppfordring fra restauranten.
- Julestemning i mars.
- Rotermanns I dagslys.
- Nytt og gammelt i skjønn forening.
Nostalgi fra 80-åra
I utkanten av havnen, mellom Tallink Hotel og gamlebyen, ligger et enormt grått pyramidelignende bygg. Det ser ut som en blanding av mayaruiner og spøkelsesruiner fra sovjettiden, der det brer seg utover mot sjøen.
Jeg går opp trappene, bare for å oppdage at bygget er enda større enn det ser ut nedenfra.
Følelsen av å stå oppå dette tilsynelatende øde, enorme bygget gir et lite gufs, men også en følelse av nostalgi. Et deja vu fra klasseturen til Øst-Berlin i 1986.
– Dette ble bygget under sovjettiden og er et slags kulturhus og konserthus, sier en dame på gebrokkent engelsk. Hun er en av to-tre tilsynelatende lokale turgåere som har lagt ettermiddagsturen til “mayaruinene”.
Ved nærmere sjekk viser det seg at bygget, som opprinnelig het noe sånt som Lenins kultur og sportspalass, ble bygd i forbindelse med OL i Moskva i 1980.
Bygget skiftet etterhvert navn til Tallinn Linnahall, og var et flerbrukshus med sitteplass til 4200 personer. Her var det ishall, kafeer og kultur- og konsertsal.
Mange kjente artister, deriblant A-ha, har gjestet bygget, før det siste arrangementet fant sted i 2010.
Linnahall er nå på landets liste over verneverdige bygg, og det er ifølge flere kilder vedtatt at det skal renoveres. Det er imidlertid ut til at arbeidet lar vente på seg, og det er heller ikke mulig å komme inn i bygget i dag.
Det er imidlertid fritt fram for de som vil ta trappene opp til det enorme taket, noe både turister og lokale benytter seg. Herfra har du flott utsikt rett mot Finskebukta.
Hovedinntrykket etter fire dager i den estiske hovedstaden i mars 2024 er det mye har skjedd siden 2004 i de nyere delene av byen. Gamlebyen er, som seg hør og bør, ikke så annerledes. Tallinn er fortsatt min favorittby blant de baltiske hovedstedene.

NOSTALGI ELLER GUFS? Linnahall kulturhus ble bygget i forbindelse med Moskva -OL i 1980. De siste årene har det stått tomt, selv om det foreligger vedtak o å restaurere det enorme bygget som hadde sitteplass til 4200 personer.