Båtliv i sakte fart

Av og til må man ta bena fatt.

Nå som vi går mot høst er det tid for å drømme tilbake til sommeren. I sommer  oppdaget jeg Kragerø-skjærgården fra en ny vinkel;  Med kajakk og årer padlet vi inn i det trange idylliske viker og sund, som jeg ikke engang visste eksisterte. Her er et utdrag fra saken på Båtliv.

Ørjan Krogh Hansen og Kristin Guthe.

I løpet av en times kajakktur sammen med en lokalkjent hyttevenninne oppdager vi at det er mye vi hadde gått glipp av i skjærgården mellom Gumøy og Oterøy.

Selv etter å ha pløyd denne skjærgården i nærmere 30 år med diverse mindre, motoriserte hyttebåter, er det fortsatt mye usett flott natur som gjemmer seg mellom øyene. Men  skal man utforske disse stedene kreves det ofte en båt uten kjøl.

Fort deg, det kommer en plastkogg og tar deg igjen!... hvis de ikke går på grunn i Felixsund.

Dyrisk
Kajakk-safari byr så visst på nye  og spennende vinkler å se skjærgården «vår» på, både fra naturens side og i forhold til å observere dyrelivet på nært hold. Plutselig dukker en sort lite hode med to nysgjerrige øyne opp foran oss.
– «Oink, oink», prøver jeg meg, men Donald-blad-lærdommen ser ikke ut til å gjøre nevneverdig inntrykk på den lille krabaten foran. Den uredde selen venter likevel helt til vi er kun noen meter unna før den dukker ned, for så å komme opp bak oss etter en kort undervannspause.

Måker er ofte mer til bry enn til beundring. Å skli rette forbi en bitteliten holme, som er bebodd av an diger svartbak-mamma med tre like store barn som står og maser på moren med rumpa til værs, er likevel en artig syn. Jeg tviler på at måkemamma ville latt oss passere så uanfektet hvis vi hadde kommet brummende en motorjolle.

Kun plass til én om gangen.