En ny riviera tar form

ITALIA NESTE: Fra Herceg Novi ser du rett ut i Adriaterhavet.

Ved innseilingen til Europas sydligste fjord og godt beskyttet av stupbratte fjell, klamrer byen som vil bli Europas kulturhovedstad i 2021 seg til en smal asurblå kyststripe.

I den gamle festningsbyen under det 1900 meter høye Orjen-fjellet  nyter innbyggerne 200 soldager i året. Gjennomsnittstemperaturen ligger på over 16 grader, det samme som i Lisboa og Napoli.  Havnebyen Herceg Novi helt nord i Montenegro har flere trapper enn gater, og takket være sjømennene som gjennom årenes løp har kommet hjem med vekster og planter fra langt varmere strøk, finner du i dag mer enn 250 eksotiske planter i parkene og smugene i den gamle bydelen.

Herceg Novi ble grunnlagt i 1382 av Tvrtko Kotromanić fra Bosnia. I perioden 1482 – 1797 var området under venetiansk og ottomansk herredømme, og byen gikk under navnet Castello Novo.
Til tross for at Herceg Novi  er en forholdsvis ung by utifra adriatisk målestokk, avslører navnene på gatene, trappene, plassene og kirkebyggene en turbulent og variert historie, der mange folkegrupper har vært innom og satt sitt preg på byen.

SKUMRING: Lysene tennes og middelalderstemningen senkes over byen.

FARGERIKT: I havnen ligger moderne og tradisjonelle båter side om side.

Europas kulturhovedstad 2021. Byen er innstilt som kandidat til Europas kulturhovedstad i 2021, og prosjektkoordinator
Tamara Lepetić mener muligheten til å vinne tittelen er god.
– Dette er første gang en by på Balkan utenfor EU er nominert til tittelen, så dette er er en stor seier i seg selv. Vår argeste konkurrent blir nok Novi Sad i Serbia, mener hun. Tamara Lepetić, som også holder på med en doktorgrad i sosialantropologi, forklarer at målet de neste årene er å utvikle byen fra «bare» å være en turistby til å bli en kreativ, moderne og dynanisk kulturmetropol.
– Vi jobber utfra den såkalte «4T»- modellen, det vil si toleranse, talent, teknologi og åpenhet (transparency). I sentrum for prosjektet står også begrepet «Frenemies – Peace of art».
Hun forklarer begrepet med at byens mange erobrere og fiender opp gjennom årene,  ikke bare har forsårsaket ødeleggelse og uro.
– Hvis vi ser Herceg Novis dramatiske historie i et større perspektiv, så gjorde fiendene mer enn å erobre, plyndre og angripe oss. De bidro også til å utvikle byen ved å tilføre den ny teknologi, toleranse for andre kulturer, kunnskap og kultur. Samtidig har også flere av «vennene» våre også bidratt til negativ utvikling, så utfra en sosial og kulturell kontekst kan man si at gode venner gjør enda bedre fiender. Derfor brukes vi ordspillet «frenemies», forklarer prosjektkoordinatoren for Herceg Novi 2021 .

PLANLEGGER FREMTIDEN: Tamara Lepetić, ( t.v) prosjektkoordinator for Herceg Novi 2021 og Ana Đurašković (t.h) fra turistkontoret i Herceg Novi sammen med Sara Velas fra Norwegian Village over en matbit på Gradska Kafanas populære terasse.

DJENOVICE: Den lille landsbyen Djenovice er nordmenns favoritt. Her finner du også Norwegian Village.

Små steder med store planer.  Herceg Novi by har rundt 16.000 innbyggere, og i kommunen med samme navn bor rundt det dobbelte. Kystlinjen som omtales som Herceg Novis riviera strekker seg 15 kilometer innover Kotorbukten fra bysentrum. De fleste stedene lags kysten består av små landsbyer som delvis glir over i hverandre, med unntak av der det er for bratt til å bygge noe. Tilsammen ligger syv idylliske småbyer og landsbyer langs den hercegnoviske rivieraen. Blant disse er Zelenika, som var endestasjonen for den gamle jernbanen og hjemsted for det første hotellet i denne delen av Balkan. Den lille turistbyen har fått navn etter fargen grønn, «Zelen», som refererer til de store grøntarealene rundt og mellom bebyggelsen.

Under oppholdet i Herceg Novi bodde jeg i Norwegian Village i Djenovice, den minste av de små tettstedene langs Herceg Novi-rivieraen. Denne lille landsbyidyllen ligger ved en av Kotorbuktas  smaleste sund, ca åtte kilometer fra Herceg Novi sentrum. Stedet har beholdt den lokale avslappede stilen med fiskebåter, strandkafeer og flere små, naturlige steinstrender langs vannkanten. Fra sentrum ser man rett over fjorden til fjelltoppene i Lovćen nasjonalpark, der den høyeste ruver 1749 meter over sjøen.
Norwegian Village er et hyggelige og innbydende feriekompleks bestående av moderne og velutstyrte ferieleiligheter med norske eiere. Rundt halvparten av disse leies ut i høysesongen når eierne  ikke bruker dem selv.
– Vi har hatt nordmenn her i mange år, og de har etterhvert blitt en del av lokalsamfunnet her i Djenovici, forteller Sara Velas, som er min guide under det fire dager lange oppholdet ved Kotorkysten. Hun kjenner nordmennene godt, og mener det er den rolige atmosfæren og det autentiske landsbylivet som gjør at de norske trives nettopp her. Velas  har selv vært i Norge ved flere anledninger, sist som utstiller under Reiselivsmessa på Telenor Arena i januar i år.

Om få år vil den lille landsbyen få en av områdets beste og flotteste marinaer. På planen står etablering av båtplasser, restauranter og ferieleligheter i ypperste klasse. Byggingen er allerede i gang, og lokalbefolkningen gleder seg til den står ferdig.
– Det vil bli et supert turist og yacht-anlegg, som gjør det attraktivt å feriere her, fastslår guiden min.

DJENOVICI: Fra den lille landsbyen ser du rett opp mot Lovcen-fjellets høyeste topp på 1749 moh.

LANDSBY: Lokale spesialitere servert på strandpromenaden i Djenovici.

Igalo – helseferie for nordmenn. På motsatt side av Herceg Novi by, og i forlengelsen av strandpromendaden vestover, ligger feriesentret Igalo, med store hoteller, kafeer, strender og toppidrettsanlegg. Her ligger også Igalo-instituttet, som er godt kjent blant voksne nordmenn. Under Jugoslavia-perioden hadde Insitutt Igalo et tett samarbeid med det norske helsevesenet i form av behandlingsreiser og opphold for nordmenn ved Adriaterhavets milde og sunde klima. Instituttet er kjent som grunnlegger av moderne fysikalsk og prevensjonsmedisin, rehabilitering, bølgeterapi med mer, og det er fortsatt ansett som et av ledende internasjonale sentre for rehabilitering av barn, voksne og eldre.

IGALO: Strandpromenaden fra Herceg Novi sentrum til Igalo består av små strender som dette.

INNGANG: Det gamle klokketårnet er den tidligere byporten til Herceg Novi.

Fjorder og fjell. Kotorbukta regnes som Europas sydligste fjord og  snirkler seg 28 kilometer innover i landet. På hver side ruver de dinariske alpenes stupbratte fjellsider, med Mt Orjen-massivet i vest og Lovćen-fjellene i øst. Som norsk føler man seg litt hjemme i Montenegro. Fjordarmene og fjellene er på avstand til forveksling like våre egne vestlandske og nordnorske fjorder. Ved nærmere ettersyn avslører imidlertid de høyreiste palmene og arkitekturene at vi befinner oss langt unna Sognefjorden og Trollfjorden. Fjellene her er også mørkere enn de fleste steder langs norskekysten. De steile montenegrinske fjellene ligger som en beskyttende sort mur bak hele den knappe 300 kilometer lange kyststrekning fra Kroatia i nord til Albania i sør.
Man innser at den som navnga landet for mer enn 600 år siden ikke  har måttet bruke altfor mye krefter på å finne et klingende og beskrivende navn til dette uvanlig vakre og kontrastfylte landområdet.
Navnet Montenegro er en direkte oversettelse av det serbiske navnet Crna Gora, «Svartfjell», men i mange språk har man valgt å bruke det gamle italienske navnet fra 1400-tallet.
Montenegro var da under venetiansk styre, og ettersom det på denne tiden var gammelitaliensk som rådet, ble det negro istedet for moderne nero.

SUNDT OG GODT: På markedet midt i byen kjøpte jeg en god blaning av tørkede bær.

TIDILG UTE: Den lille byen Zelenika hadde Adriaterhavets første hotell og var tidligere endestasjonen for jernbanen fra Beograd.

Adriaterhavets Monte Carlo? Herceg Novi-provinsens fremadrettede visjoner og strategier inkluderer utbygging av flere luksushavner og et ønske om å tiltrekke seg pengesterke utenlandske investorer. Den lokale forretningsmannen Dusan Radovic Kruso har som mål å gjøre byen til en favoritt blant verdens vakre og velstående elite, og mener Herceg Novi har potensiale til å bli Adriaterhavets  Monte Carlo.
– Vi snakker om det hele tiden, og jeg understreker at Monte Carlo har verken større areal eller bedre  beliggenhet enn vi har, understreket Kruso i oktober 2015-utgaven av det regionale magasinet «Dimenzie».
Med halvparten av bokstavene i den monegassiske jetset-byens navn allerede innskrevet i sitt eget, har landet under de sorte fjellene kanskje fått en gratis kickstart på fremtidsdrømmen.

UBETALELIG: Sara Velas´s leilighet er ikke stor. Men denne utsikten bytter hun ikke mot noe!