Vilt, grønt og litt norsk
En gang var Shetlandsøyene en del av Norge. Fortsatt kan vi høre spor av det norske i språket på Storbritannias nordligste utpost, og flere steder flagges det med norsk flagg på 17. mai.
– Come in for a litte dram , inviterer sauebonden Bertie Priest, og viser oss vei inn til det hvite murhuset ytterst mot havet. Sammen med kona Annette bor han i den 150 år gamle familieboligen The Haa Skaw, som i dag er det britiske øyenes nordligste bebodde hus. Det gjestfrie paret er vant til å ta i mot besøkende titt og ofte, men ikke i form store turistbusser med horder av turister som tyter ut med kamera og kart.
Her ute på den forblåste øya Unst er det leiebil som gjelder. Veiene er til tider smale og i dårlig stand, og ofte er de trafikkert av både sauer og rufsete shetlandponier. Veien ut til Bertie og Annette er intet unntak. Fra det siste tettstedet Baltasound har vi snirklet oss opp og ned flere grønne, mosekledde åser på ytterst trange veier. Faktisk så trange at vi tidvis lurte på om vi hadde kjørt feil. Vel fremme ved inviteres vi inn i det, etter norsk standard, enkle kjøkkenet. Her byr paret på både lokal whisky, mineralvann, småkaker og en introduksjon til stedets historie. Det eneste de ønsker i gjenytelse er at vi skriver i gjesteboka.
Bertie forteller om livet i den forblåste og øde bukta, og om livbåten som er snudd opp ned og brukt som tak på uthuset.
– For 70 år siden havarerte et skip utenfor bukta, men alle 25 om bord klarte å redde seg inn ved hjelp av denne båten. Og siden onkelen min tok seg av det forkomne mannskapet, fikk familien vår beholde båten som takk, smiler sauebonden stolt.
Sterke norske aner
Ordet dram er at av flere ord som avslører det nære slektskapet mellom Skottlands nordligste utpost og Norge. Shetlandsøyene tilhørte i flere hundre år etter vikingtiden Norge og Danmark, men ble gitt i pant av danskekongen i 1468. Tre år senere ble øyene innlemmet i Skottland, til tross for at danskekongen forgjeves forsøkte å ta øyene tilbake. Flere gatenavn blant steinhusene i hovedstaden Lerwick bærer norske navn som ”King Harald´s street” og ”King Erik´s street”, og øya Whalsay er hentet fra norrøne ordet for ”hval-øy”. Den dag i dag markeres 17. mai med norske flagg flere steder på øyene. Geneologiske tester viser dessuten av 60 prosent av dagens shetlandske menn er av vestnorsk avstamning.
Naturen i fokus
Vindstille dager er neppe det mest brukte begrepet i dette grønne, treløse øyriket. Helt uten trær er det dog ikke, og ved kritthvite sandstranden Norwich beach nordsiden av Unst får vi øye på noe så eksotisk som en palme i en av hagene. Men til tross for at kalenderen viser St. Hansaften og været er pent utfra shetlandsk målestokk, er vi alene på den store hvite sandstranden. Assosiasjonene til den nordnorske eller vestlandske sommeren hjemme er påfallende: hvit sand, turkist hav, passe varmt i sola, men heller frisk temperatur i vannet.
Overnattingsplassene på øyriket begrenser seg til herberger, hytter, og små hoteller med enkel standard sett med norske øyne. Men det som mangler av matriell luksus tas som regel igjen på særegenhet og sjarm, og stemning, slik som på Baltasound hotell. Stedet består av en tradisjonell shetlandsk steinbygning, med et påbygg i knall blått. Husets bar og restaurant er stedet hvor lokalbefolkning og tilreisende møtes over en pint, og en god plass å plukke opp tips til hva man får med seg av opplevelser i området.
– Naturen er vill og flott her, og øyene er perfekte for fotturer, forteller Zenia Larsen. Den reiseglade danske jenta har tatt seg sommerjobb på hotellet for å oppleve livet og menneskene på øyene. Hun er fasinert av den ekstreme naturen, og kunne godt tenke seg å komme tilbake på vinteren for å oppleve mørkeperioden med vinterstormen og nordlys. Å bo her permanent er 21-åringen likevel skeptisk til. – Det er få mennesker her, og jeg tror det kan bli litt dystert å være her over lang tid hvis man ikke har familie og venner her fra før, bedyrer hun.
Landskapet avslører at været vet å bite fra seg. Et steinkast unna ligger naturreservatet Keen of Hamar, bestående av noe som virker som en endeløs månelandskap bebodd av kuer, sauer og tykkpelsede shetlandsponnier.
Bygdas bussholderplass bærer også preg av hardt vær. Det er ikke bare kreativitet og mangel på andre ting å ta seg til at det lille rødkantede busshuset er oppgradert til en liten hytte, med varmeovn, sofa, lesestoff og Dronning Elizabeth- gjenstander som pryder hyller og vegger. Da taket på det gamle busshuset blåste av for en del år siden, klaget skolebarna over dårlig beskyttelse mot vær og vind mens de ventet på bussen. Klagen endte med nytt buss-skur, og fasiliteter som gjorde det hyggelig å vente. I tillegg fant en av øyas mer kreative sjeler ut at buss-skuret skulle pyntes med gjenstander som var aktuelle for tiden. I år falt valget av tema ikke overrakende Dronning-jubileumet.
REISEFAKTA:
Beliggenhet: Shetlandsøyene er Skottland og Storbritannias nordligste utpost, beliggende i Nordsjøen ca 350 kilometer fra Bergen. Øygruppen består av mer enn 100 øyer, men kun rundt 15 av dem er bebodde. Folketallet ligger på ca 25.000, hvorav 5000 bor i hovedstaden Lerwick på hovedøya Shetland Mainland. De største øyene foruten ”fastlandet” er Yell, Unst og Whalsey.
Reise dit og rundt: Flybe flyr mellom Bergen til Lerwick to ganger i uken i sommerhalvåret. Priser på 2500-3500 kr t/r. Også flere ukentlige flyavganger med flybytte i Aberdeen/Glasgow, eller England.
Øyene er forbundet med ferger som går flere ganger i timen i sommersesongen. Skal du reise mellom de større stedene går det busser, ellers er det mest praktiske å leie bil.