Dampdykk i den finske kulturen

På tur inn i finnenes hellige gral- saunaen..

Et besøk i saunaen er mer enn å hoppe inn i en varm og våt badstue. Det er en helhetlig opplevelse som gjør godt for både kropp og sjel.

De fleste gamle kulturer kan vise til badstuetradisjoner, det være seg romernes dampbad eller tyrkernes hammam. Det spesielle med den finske  saunakulturen er at den er den eneste som har eksistert uavbrutt gjennom tusen år. Er du så heldig å bli invitert med i en sauna i de finske skoger bør du takke pent ja uten å nøle. Den finske badstuekulturen er nemlig grunnleggende for forståelsen av den finske kulturen.  Både fysisk, sosialt og åndelig.

Pent kledd i hvite badekåper, klare til å innta den finske kulturen..

At finnene har et spesielt forhold til sine badstuer, merker man allerede i svømmehallen.
Som svømmer er man vant til å bruke badstue til både dampbad, avslapping etter trening, møter (yes!) sosialisering og tørking av håndklær og badedrakter under stevner. Det siste er ikke like populært alle steder, både av sikkerhetsmessige grunner i forhold brann, men også av hygieniske grunner. Det hører likevel med til sjeldenhetene at man får streng beskjed av svømmehallens badevakter om at man ikke har lov å gå inn i badstua med badedrakt hjemme i Norge. Men dette er ikke uvanlig i Finland. Min islandske kollega fikk en streng pekefinger og beskjed om å enten gå ut eller ta av seg drakten da hun var innom for tørke seg etter svømmingen under det nordiske mesterskapet for masters  i Pori nylig.
I saunaen skal man for all del ikke ha klær på, det være seg både fellesbadstuer og kjønnsdelte badstuer.

Katri (t.v) har levd store deler av livet i saunaen. På Hamar er hun ivrig bruker av badstua på Ankerskogen svømmehall.

Vi svømmere er vant til å omgås hverandre med lite klær på, og de fleste av oss har således et ganske så avslappet forhold til hud og kropp. Hvertfall innenfor vår egen”svømmekulturelle sfære”, og innenfor svømmehallens grenser og gjerder.

Å reise til skogs etter endt svømmestevne og hoppe inn i en badstue i kun Adam og Evas drakt, er litt annerledes. Likevel, det var ingen som bakket ut og nektet å ta av seg den hvite badekåpa for å stige inn i den lille, klamme saunaen ved Grankulla Country spa & resort. Innehaver  Marika Goman og ektemannen kjøpte den gamle, falleferdige herskapsvillaen fra 1878 for ca ti år siden, og har pusset opp stedet fra grunnen av. Nærheten til den flotte hvite, seks kilometer lange Yteri-stranden var trekkplasteret for overklassens forkjærlighet for dette området på 1800- og 1900-tallet. Etter dette ble mange av de flotte byggene stående og forfalle.

Man blir sliten av å ta badstue- så det er deilig å kunne slappe av ute i solsengene i oktober.

Om noen av oss var litt ukomfortable de første minuttene i nettoen , forsvant dette fort da vår finske selvutnevnte guide for dagen, Katri Maa, begynte å underholde oss med saunaens hemmeligheter. Katri er 46 år, maler og bosatt på Hamar. Hun ser ikke en dag eldre ut enn 30 år, og mener selv at hyppige besøk i saunaen er noe av forklaringen til den flotte huden.

Med en klingende latter, og totalt blottet for blyghet over å  være naken med et titalls ukjente kvinner og menn i alderen 44 til 80 år , legger hun ut om saunaens betydning for det finske folk.
– Dette er stedet hvor vi finner prater om det vi ikke prater om ellers. I det vanlige liv prater vi ikke særlig om våre problemer og følelser. Men her i saunaen betror vi hverandre våre hemmligheter og sorger. Og det det som sies her inne, det blir her, understreker den blide jenta på øverste rad.

Brennende dråper
Som kjent er det varmere jo høyere opp man kommer i en badstue, og gradestokken på treveggen viser tålelige 80 grader celsius under taket. Ved siden den opphøyde treplattformen vi sitter samlet rundt, står en stor vedoppvarmet tank med kokende vann, med like varme steiner rundt. Katri tar en liten øse fra tanken og kaster på steinene, og vi skvetter unna. Glovarme dråper sprer seg i rommet, og et par av oss tar automatisk to steg ned i den lille tretrappa. Det er ikke bare varmt, det er brennende hett. Katri og de som sitter litt unna varmekilden, bryter ut i latter.

I samme bygget som badstua er det et rom for avslapping og pauser.

En hver ekte sauna har et rom for avkopling tilknyttet badstua, hvor man kan ta pauser ved behov. Tilførsel av væske er påtrengende, og sjelden har kaldt, friskt vann smakt så godt.
Den sagnomsuste vodkaen er ikke med denne gangen, og blant oss nybegynnere er den heller ikke savnet.
Når finnene har sine jevnlige helgesamlinger i saunaen, er den imidlertid fast inventar.

Fast venneritual
– Gutta, eller jentene for den saks skyld, møtes gjerne et par ganger i året hvor de drikker vodka og tar badstue hele helgen. Dette er et hellig ritual for oss, flirer Katri, som helst besøker familiens sauna to ganger i uken når hun er hjemme.

Badstuehuset er et eget lite idyllisk trehus i skogen.

De fleste finske hjem har en badstue tilknyttet huset, enten av det moderne elektriske slaget, eller vedoppvarmet. Sistnevnte tar lang tid å fyre opp, og må ofte gjøres dagen i forveien.

I gamle dager, da man ikke hadde dusj, var saunaen også stedet man vasket seg. Det forklarer raden av vaskefat på nederste rad.

Man blander vann fra den oppvarmede tanken med kaldt vann i de små fatene, og vasker hverandre på ryggen, nakken og håret.
– Tradisjonelt skal menn bli vasket av kvinner og omvendt, forteller vår lokale saunaspesialist, mens hun uten varsel spyler oss med iskaldt vann fra en vannslange så vi nok en gang spretter til side med et gisp.
– Hehe, i gamle dager hadde vi hverken slange eller kranvann. Man kjølte seg ned i nærmeste innsjø, ler hun.  Det siste er fortsatt å foretrekke i dag, men vi tar kortversjonen, gliser hun med et uskyldig blikk.

Etter å ha blitt spylt, oppvarmet, nedkjølet, vasket og skylt, er det deilig å slappe av på solsengene utenfor. Selv om kalenderen viser oktober, er det varmt nok til å sole seg. Med badekåper, vel og merke. Finnene ville nok latt badekåpa bli inne når de gikk ut. Men det får da være genser for nakenhet, for en gjeng norske nybegynnere uten innflytelse til vodka.

Seansen ble avsluttet med nydelig lunsj i hovedhuset fra 1870-årene. Innehaver Marika Goman serverer. Ektemannen lager maten.