Høyfjellet du rekker på en ettermiddagstur

Jonsknuten ruver 904 meter over havet og er vårt aller nærmeste høyfjellstopp. Perfekt for en impulsiv søndagsutflukt eller ettermiddagstur.

–Skal vi ta en tur til fjells? spurte jeg venninnen min. Nå i dag altså, understreket jeg. Jonsknuten ligger kun 86 kilometer fra Slemmestad, og 99 kilometer fra Oslo S.

Det var de første søndagen i september, og hunden min og jeg følte for en liten luftetur. Med dagslys til etter 2100 og sol fra skyfri sensommerhimmel, regnet jeg ut at vi ville fint rekke å kjøre til Kongsberg og parkere ved Knutehytta, for så å gå den siste timelang turen opp til det som sannsynligvis er Norges minste høyfjellsknaus.

Med trofaste venninne og navnesøster Linn, sønnen Ask (7) og valpen Zelda (5 mnd)  satte Tussler og jeg kursen mot  Knutehytta overfor Kongsberg. Vi bestemte oss klokken 1400, og kjørte fra Slemmestad klokken 15.30.

 

Enslig knaus

En og en halv time senere var vi fremme på Knutehytta, 750 meter over havet. De siste ti kilometerne går bratt oppover langs en svingete og støvete grusvei fra sølvgruvene. Men så er vi her, og det er kun at par andre biler på parkeringsplassen.  Skrått foran oss ser vi den 900 meter høye toppen med det nesten 100 meter høye TV-tårnet.

Vi har ikke studert kartet, men med godt oppmerkede blå «T» -er og kun en eneste topp, skal det god gjøres å gå seg vill denne lyse sensommerkvelden.

Den ser ganske så ensom ut, denne merkverdige toppen, som ruver enslig over tregrensen bak Kongsberg. Mot vest og nord reiser riktignok Blefjell og Hardangervidda seg, men Jonsknuten er en frittstående knaus, der kun toppen er over tregrensen. Ved første blikk minner den om en miniatyrutgave av Gaustatoppen fra bakkenivå ved Knutehytta.

–Ta bilde nå!

Det at vi kan kjøre helt opp til 750 meters høyde og gå herfra gjør at selve toppturen er ganske enkel.  Syvåringen, som først syntes det hørtes passe døft ut med fjelltur da idéen først kom opp, løper nå foran og vil bli avbildet hver gang han passerer en ny «T».

–Se her da, ta bilde, kommanderer han, før han og de to hundene spretter videre oppover.

Vi bruker rundt en time på hele turen, inkludert flere stopp underveis.  Vi tar oss tid til å å se oss rundt, sjekke ut status på noen gamle steinsopper og å vente på hunden min som tar seg et bad i det lille vannet vi passerer før den siste stigningen.

Det er ingen skumle, bratte partier og mesteparten av stien er godt merket. Unntaket er helt på slutten, hvor man kan gå flere steder over mose og kratt.

 

Fra Tryvann til Gaustadtoppen

Vel oppe er utsikten sykt flott.  904 meter er ikke imponerende høyt i topptur-sammenheng. Men når toppen er den eneste i mils omkrets, sier det seg selv at man ser langt av gårde i alle retninger. Hurumhalvøya, Gaustatoppen, Tryvann og massevis av andre heier og topper som vi ikke klarer å identifisere nøyaktig. Men de er der, på alle kanter av oss.

Rundt toppen på nord-, vest- og sørsiden ligger Barmen naturreservat, opprettet i 2005.

Og langt der nede under oss, ligger den røde Knytehytta hvor bilen står parkert.

 

Branntårn med fulle hyttebøker

Over oss ruver det 92 meter høye TV-tårnet. Jonsknuten hovedsender  ble bygget i 1960-1961, med sendere for blant annet FM- og DAB-radio, TV, og GSM.

Nedenfor står gondolaheisen klar. Når den tas i bruk neste gang vites ikke. De brukes nemlig kun når tårnet skal vedlikeholdes. Turgåere som oss må pent ta beina fatt både opp og ned.

Men det er en helt annen konstruksjon som stjeler vår oppmerksomhet.

–Kan jeg gå opp her? Blir du med, hyler syvåringen?

Før jeg får svart verken ja eller nei, er han på tur opp jerntrappa på den merkelige betonghytta ved siden av TV-tårnet.

Det gamle branntårnet fra 1913 står fortsatt som et vitne om fordums tid. Egentlig skulle dette merkelige byggverket rives, men slik gikk det ikke. Heldigvis. For det har sin sjarm, i tillegg til å tjene som nødbu. Her innen finnes et lite skrivebord, to stoler, fem-seks utskrevne hyttebøker, og en vedovn med ved til nødbruk. Det siste er kanskje det viktigste. For selv om det er forholdvis kort vei ned, kan man garantert blir overrasket av været her oppe.

Før vi begynner på hjemturen, sørger Ask og jeg for at vi får dokumentert besøket vårt i hytteboka, på en bitte liten ledig plass.

Gåturen nedover går like lett som den gikk oppover. Med to trøtte hunder og en trøtt syvåring i baksetene passerer vi Drammen rett før solen går ned.

Jonsknuten er så definitivt godt egnet for dagsturer eller ettermiddagsturer for oss som bor i Oslo eller Drammensregionen. Tar du turen, ta gjerne med en ny hyttebok til den gamle tårnhytta, slik at flere får skrevet seg inn!

 

Se flere bilder fra turen her: