Vårtegn i Kittelsens rike
Jomfrulands flate landskap er perfekt for sykkelturer.
På den grønne moreneøya Jomfruland har naturen fått herje i fred, og knapt noe sted trives hvitveisen bedre når frosten slipper taket etter vinteren.
Vår skaper må ha vært i ekstra godt humør da han formet Jomfruland. De glattslipte rullesteinene på yttersiden, det spesielle lyset som har inspirert Kragerø-kunstnerne, og de mange fugleartene som har hekkeplass i morenesteinene er bare noe av det som gjør øya til et paradis for naturelskere. Årets største begivenhet fra naturenes side er likevel den store hvitveisblomstringen i mai. På denne tiden er store deler av øya dekket av et flere kilometer langt hvitveisteppe, med friske innslag av blåveis og andre vårblomster innimellom. Men det er hvitveisen alene som har æren for at våren har blitt den mest populære årstiden for dagsturer til denne grønne øya ved Skagerrak.
Årlig arrangeres det hvitveisturer fra nærliggende steder som Kragerø, Helgeroa og Risør, med privatbåter og ferjer som settes opp spesielt for ”hvitveisturistene”. I tillegg er de vanlige ruteferjene stappfulle av turgåere med ryggsekker, fotoapparat, sykler og bikkjer som skal ut å beskue det hvite vårteppet.
Hvitveis så langt du kan se.
Blåveisen er også godt synlig mellom alt det hvite.
Trangt om plassen
Turene til Jomfruland er populære, og på finværsdager hender det også at ferjene setter opp ekstraruter mellom Kragerø og Jomfruland i ”hvitveissesongen”. Det er tydelig at ryktene om de store hvite teppene på Jomfruland har nådd langt utover Telemarks grenser. Flere av turfolkene om bord på i fergen har kommet helt fra Drammen og Oslo for å oppleve en vårdag på den knappe ni kilometer lange øya, som ligger som et beskyttende rev mot storhavet for de indre øyene i skjærgården.
Den frodige øyas natur minner om Danmark.
Om våren er det god plass på stiene og grusveien.
Eventyrøya
Øyas historie går tilbake til siste istid, da en morenerygg ble presset frem mellom Vestfold og Tromøy. Seks tusen år senere steg denne ryggen opp av havet, og dannet det området som vi i dag kjenner som Jomfruland. Mest av alt minner øya om et landstykke som danskene glemte å ta med seg sørover da de flagget ut fra Oslofjorden for hundre år siden.
For de om lag åtti fastboende på Jomfruland er våren nydelig. Øya får nytt liv, samtidig som de store invasjonen av hytte- og båtfolk ennå lar vente på seg. Det er i disse korte månedene man har muligheten til å utforske den lille øyas mange hemmeligheter i fred og ro, og la drømmene ta en tilbake til Kittelsens eventyrverden av tusser og troll. Vissnok skal Kittelsen ha sett både tusser og en nøkk i ethvert tjern, sier enkelte. Det er likevel det mystiske Tårntjernet, midt mellom den hvitveiskledde skogbunnen og de runde rullsteinene på yttersiden, som har fått status som den opprinnelige nøkkens hjem. Det var nemlig her den kjente eventyrtegneren og maleren fant inspirasjon til maleriet ”Nøkken”.
Tårntjernet skal ha gitt eventyrforfatteren Kittelsen inspirasjon til maleriet «Nøkken forkledd som hvit hest».
Kuene vandrer fritt. Her har du funnet seg til rette i fyrvokterhagen.
Slik kommer du til Jomfruland
Den enkleste måten å komme seg til Jomfruland på er ved å ta buss/kjøre bil til Kragerø, og ta ferjen ut derfra. Ferjeturen tar mellom tretti minutter og en time, avhengig av hvor mange øyer man kjører innom på veien utover. Det går normalt flere ferger frem og tilbake i løpet av en dag. Om våren arranger også flere lokallag, foreninger og private ferjeselskaper såkalte hvitveisturer til Jomfruland. Ønsker du overnatting, prøv Hasselgården eller campingplassen sør på øya.
Dagsturistene venter på at fergen skal anløpe Jomfruland.
