Skjæltorsdag i fjæra
Maten er servert!
Stort mer kortreist får du ikke sjømaten. Skjærtorsdag er skjelltorsdag på Slemmestad, og den gamle tradisjonen holdes godt ved like langs strendene.
I slemmestadområdet frotses og slurpes strandsesongen inn i allerede i påsken, nærmere bestemt skjærtorsdag.
Det som i gamle dager var dagen for nødvendig matauk i form av skjellsanking, er nå en årlig strandfest for innbyggerne i den gamle industribygda ved Oslofjorden.
Som innflytter i bygda for fem år siden hadde jeg aldri hørt om «skjæltorsdag». Jeg skjønte derfor ikke hvorfor så mange snakket om at de ikke kunne dra på hytta, på seiltur eller til fjells før langfredag. Etter å ha snakket med en gruppe russejenter begynte jeg imidlertid å ane konturene av en dyp tradisjon, som slett ikke var å spøke med…
Jentegjengen fortalte at de hadde brukt hver eneste dag den siste måneden til å jobbe med russebussen.
– Bortsett fra skjæltorsdag på Slemmestad da. Den er hellig, bedyret jentene.
På det som de fleste nordmenn primært kjenner som skjærtorsdag, trekker barn, voksne, bestemødre og bikkjer til blåskjellgrytene på strendene langs fjorden. Noen avslutter tidlig og går hjem, mens andre trekker til puben på Gamle Slemmestad, som vissnok har årets største omsetning hver skjærtorsdag på grunn av skjælfesten. Ikke rent få avslutter beachpartiet med årets første utepils på puben hvis været er okay.
Ifølge lokalavisen er det ikke uvanlig at inntil tusen personer samles på de største strendene i området på skjæltorsdag.
Arne Vadseth med ferdig plukkede og grovrensede skjell! Snakk om service!
Tormod og Ole er klare for mer skjell.
Selv har jeg ikke hatt muligheten til å være med tidligere år ettersom jeg enten har hatt gjester eller vært bortreist på skjærtorsdag. Jeg har imidlertid sverget hvert år på at «neste år..da SKAL jeg..» Og i år klaffet det endelig. Så selv om det regnet, tok vi med bikkja og satte kurs mot Ellefen, – stranda på Nærsnestangen. Vi kunne sikkert like gjerne valgt en av de andre strendene, men det var dette arrangementet som viset seg best frem på facebook.
Skjellfesten forberedes før påsken ringes inn. En gjeng drar ut noen dager før påske og plukker skjæla, som alle gjestene får smake av på skjæltorsdagen.
– Disse hentet vi for fire dager siden. Vi grovrenset dem og la de ned i sjøen slik at de skulle holde seg til i dag, forteller Arne Vadseth, og holder opp et garn med skjell.
Langs stranden og i gresset har folk slått seg ned med campingstoler rundt ildstedene. Ved siden av står flere plastkarr med tomme skjell.
– Har du ikke fått skjell? Vent litt, neste ladning er snart klar, sier Jonny Nikolaisen, etter å ha sjekket status på skjellene som står og godgjør seg over den åpne ilden.
Jonny Nikolaisens suppe smaker esktra godt sammen med skjellene.
Snart klare…
I mellomtiden bli jeg invitert på varm suppe, kokt på kraften fra de skjellene og ispedd diverse urter, hvitløk, chili, purre og andre godsaker.
En av dem som ikke kunne tenke seg skjærtorsdag uten skjell, er Tormod. Han har vært med på Skjæltorsdag så lenge han kan huske, og ser det som en selvfølge å ta turen fra Bærum ut til bestemoren på Nærsnes i påsken for å være med frotsefesten i fjæra.
– Suppa er god, men dette er det aller beste, understreker Tormod, og plukker frem et de av de siste skjellene i den forrige ladningen som ble satt frem.
Vår vorsteherhund Linux, fatter også plutselig interesse for noe annet enn tispene som leker sisten rundt han. Den vanligvis så ikke-sjømat-spisende firbente slikker seg rundt munnen og stirrer på blåskjellene.
– Får jeg lov å gi han et? lurer Tormods skjellkamerat Ole. Helt greit, sier jeg. Bikkja liker det jo ikke en gang…
Men før jeg vet ord av det har Linuxen slurpet i seg blåskjellet i én stor slafs, og nå vil han ha mer.
Som innbarket sjømatelsker kunne jeg ikke vært mer enig med både Tormod og den firbente. Nærsnes-gjengens varme, ferske blåskjell, servert i strandkanten på en regnfull vårdag som dette får glatt terningkast «seks» av meg.
Jeg angrer på at jeg ikke spiste mer når jeg hadde muligheten…
