Ti ting du bør gjøre på Bali

Indonesias turistmagnet nummer én er mer enn hvite strender og festglade australiere. Her er ti ting du bør få med deg i løpet av ferien, som alle ligger under en times kjøring fra hovedstaden Denpasar.

1.  Besøke et tempel
   Bali kalles ofte «Gudenes øy», og guiden vår omtaler øya som «de tusen templers øy». Du finner bokstavelig talt et tempel bak hvert hjørne og i hver hage. På den hinduistiske øya har nemlig hver familie sitt eget tempel i hagen, som brukes til familiære sermonier og til de daglige ofringen i form av canang sari, små stråkurver fyllt med blomster, røkelse og andre godsaker til gudene.  Langs veiene selges minitempler og hinduistiske gudebilder i stein i alle prisklasser og størrelser, slik at man kan velge utfra lommebok, plass og smak.
   Et besøk i et av de større templene hører likevel med på en baliferie. Med begrenset tid valgte vi det hellige vanntempelet Pura Tirta Empul, som ble bygget for over tusen år siden. Hit kommer hinduene for å bade og skylle seg i kildevannet, som skal ha helbredende effekt.
   

   Hinduer i Tirta Empul.

   

   Badende hinduer i det hellige kildevannet ved Pura Tirta Empul.

   

   De indre områdene i templene er ofte forbeholdt bønn og offerritualer.

2. Se eller bestige en vulkan
Bali er en vulkans øy, og flere av vulkanene er fortsatt aktive. Mt Agung er øyas høyeste med sine 3031 meter, mens den opprinnelige større, men nedslitte vulkanen Batur i dag måler  1717 meter. Vulkanen Batur har hatt jevnlige utbrudd de siste 200 årene, og hadde det siste i 2000. Den tørkede lavaelven etter det dødelige utbruddet på 1960-tallet kan fortsatt sees fra landsbyen Kintamani, på vestsiden av den ytre kraterkanten. Batur, og den vakre innsjøen med samme navn, er i dag et av øyas  populære turistmål. Fra Kintamani har man storslagen utsikt til vulkanen og innsjøen, og  flere turopertører arrangerer  fotturer til toppen. Spesielt er det populært og starte grytidlig om morgenen og gå den to timer lange turen til oppover i mørket, for så å møte soloppgangen på toppen.

 

3. Risterrasse-safari
En risterrasse høres kanskje kjedelig ut, men de irrgrønne rismarkene i det kuperte innlandet på Bali er verdt et skue. Geografien gjør at man er nødt til å plante i etasjer for å dra optimal nytte av marken. De frodige jordene ser ut som lappetepper med varierende forhold av vann og grønne risplanter, alt ettersom hvor i prosessen modningen er. Vanligvis høster man risen to ganger i året, og i det tropiske klimaet fordeler man avlingene over flere jordlapper for  å ha ris til en hver tid. Det er et imponerende arbeid de hardtarbeidende risbøndene legger ned, spesielt med tanke på at det meste av arbeidet foregår for hånd.

 

4. Drikke bæsjekaffe
Enten du liker det eller ikke; en kopp real Luwak bæsjekaffe bør prøves så sant du ikke har sterk intoleranse overfor kaffe. Ikke det at den er så god, noen vil heller si tvert om. Den er mørk, smaker ganske ordinær kaffe og har konsistens som en balanding av varm slush, uttynnet fløyelsegrøt og kaffegrut. Overgangen fra kaffe til grut er flytende, så husk å ikke konkurrere om å ta bånski når dere drikker Luwak-kaffe.
Hvorfor skal man så drikke dette? Av en enkel grunn: Den er verdens dyreste kaffe! Luwak-kaffe koster inntil  7500 kroner per kilo i Europa, og rundt halvparten her. Men den kommer fra Indonesia og produseres av kaffebønner som er spist, forært og bæsjet ut av kattedyret palmesivett. Så skal man noen gangs prøvesmake denne sære kaffen bør det være her. Om det er verdt å dra med en pose hjem får man vurdere utfra lommebok og ønske om å sjokkere venner og familie ved neste middagsselskap med en kuriositet. Jeg tok med en liten pose, kun som kuriositet.
Forøvrig finnes det et titalls andre spennende, og langt mer smakfulle lokale kaffe-, sjokolade- og tedrikker du kan teste i samme slengen.

 

5. Besøk et balinesisk hjem
Jeg synes alltid det er spennende å se hvordan lokalbefolkningen bor og lever, og et besøk i et vanlig balinesisk hjem hører derfor med på en reise i en såpass fremmed kultur. Balinesisk arkitektur er påvirket av både hinduistisk og før-hinduistisk filosofi, i tillegg til innflytelse fra naboøya Java. Det er strikte regler for hvordan et hus skal bygges, og det er fortsatt vanlig å henvende seg til en lokal hinduprest for å få tips om hvordan og når man bør bygge.  På Bali er det sosiale samholdet innen familien og respekten for alt som er hellig  veldig sterk. Tradisjonelle hus er bygget med tanke på sosialt samhold på tvers av generasjoner, respekt for det gudommelige og andre levende skapninger,  inkludert trær og planter. Behovet for å oppretteholde harmoni og balanse mellom både medmennesker og det gudommelige er grunnleggende. Tradisjonelle hus er dessuten  bygget i organisk materiale, ofte med kunsteriske innslag ettersom kunsthåndverk har sterke røtter i kulturen. Husene er tradisjonelt delt inn i tre deler, der den ytre delen er det minst hellige, og det indre rommet er det helligste i huset.

De fleste balinesere er hinduer, og med  dette følger også  en hage med et privat tempel. Hustemplene brukes både til større festligheter og til daglige ofringer av canang sari, det vil si blomster, krydder, sjokolade, mat, røkelse med mer.  På Bali og i Indonesia forøvrig er det påbudt med monoteisme, så mangfoldet av hinduistiske guder sees på en en formidler til den ene store skaperguden. Hver familie har som regel sin egen «husgud», som de ofrer til og konsulterer i viktige spørsmål.

 

6. Batikkverksted
Batikk og Bali begynner begge med ba, og det er fristende å innbille seg at det er en grunn til det. Ordet batik er et indonesisk/malaysisk begrep for en type farge- og mønstringsmetode av tekstiler, som kommer frem ved at deler av tekstilstoffet belegges med voks før farging. Voksen tar ikke opp fargestoffet, derfor blir stoffet kun farget der det ikke er voks eller gjennom sprekker i voksen. Etter farging fjernes voksen igjen. Metoden komme opprinnelige fra naboøya Java, men brukes i dag i mange land over hele verden.
Du får kjøpt batikk for en billig penge på markedene og i suvernirsjappene overalt på øya, men kvaliteten varierer like mye som prisen.  Jeg kan gladelig innrømme at jeg ikke ser forskjell på en middels god og en god batikk, men et besøk på et tradisjonelt batikkverksted er uansett en spennende opplevelse. Vi besøkte en av mange batikkfabrikker i Celuk-området, hvor vi  fikk en kort introduksjon til hele prosessen, fra tekstilet veves til det vokses og farges, og til slutt havner i butikken. Og prisen på produktene? Stive nok. Jeg nøyde meg å kjøpe et silketørkle til litt under en norsk hundrelapp. Vil du sikre deg et teppe, skjørt, skjorte, eller annet plagg i høykvalitets batikk, er et en de dyrere batikkprodusentene absolutt stedet å gå til hvis du vil betale litt ekstra for kvaliteten. De fargerike sarongene og tekstilene som selges på markedene til 30- 40 kroner, avhengig av prutegenskaper og antallet du ønsker, er likevel fine nok å ta ta med hjem som gaver og til eget bruk som sarong, duk eller sjal.

 

7. Møt Barongen
Det skal vanskelig gjøres og ikke møte på en Barong iløpet av noen dager på Bali. Sannsynligvis har du observert denne skapingen lenge før du er klar over det, gjerne i maskeform med store tenner, stirrende øyne og et fryktinngyvende uttrykk. Den mytiske dyrelignende skikkelsen Barong er den snille og gode sjefsånden blant de gode kreftene på Bali. Hans oppgave er å bekjempe den konstante og evigvarende trusselen fra sin fiende Rangda, sjefen over de onde ånder og krefter.
Barongdanser er vanlig i det balinesiske dagliglivet, der personer kler seg ut som enten et tobent eller firbent dyr. Den firbente løvebarongen er den mest vanlige og populære i de lokale oppvisningene.

For å forstå  bruken av masker og barongdans, er det et godt tips  å lese litt i om pre-hinduistiske skikker og trance-fenomenet på Bali i forkant. Å gå inn i en trance er ansett som en del av tradisjonell danseritualer, som regel akkopagnert  av trommemusikk.  Når en person er i trance kan denne  ifølge lokalbefolkningen tilsynelatende forvandle seg til et dyr eller en annen person for en kortere stund, hvis dette er hensiktsmessig for situasjonen. Det verserer flere vandrehistorier om vennegjenger som har gått hjem en sen kveld , hvorav den ene plutselig er blitt for eksempel en geit, for så å vende tilbake til seg selv som menneske etterpå. En person i trance danser dessuten mye bedre enn han eller hun ville gjort til vanlig, og kan utføre handlinger som han eller hun ellers ikke ville hatt evne til. Personen  i trance også skade seg uten å få sår. Når personen vender tilbake til sitt normale jeg, husker han ingen ting.
Den evige kampen om å oppretteholde harmoni i samfunnet symboliseres gjennom kampen mellom Barong og Rangda. Som turist kan du opplevde dette flere steder, blant annet i Denpasar. Vi overvar en timelang mytisk forestilling om Barongen til slutt redder de gode menneskene og overvinner Rangda, men først etter at Rangda har forvandlet seg selv til både det ene og det andre underveis for å lure Barongen og de gode menneskene.
I dag er tradisjonell tro blandet inn i hinduismen på Bali, og mange skikker har komponenter fra begge deler. Vår guide Eben fortalte at de fleste ser på gjenfødelse som en selvfølge, men ikke slik det ofte fremstilles i vesten; at man risikerer å bli gjenfødt som en rotte hvis man ikke er snill.
– Man fødes igjen som en del av den familien man allerede er i, og det er derfor spennende å forsøke å finne ut hvem av de avdøde den nyfødte har sin sjel fra, forteller Eben. Da han og kona fikk sin yngste datter gikk til et tempel og spurte en prest om opphavet. Presten måtte tenke seg om litt, men kunne så forteller at den nyfødte var en avdødd oldemor på morsiden.

 

8. Jukung-seilas
Sørøast-Asia og Stillehavet har i flere tusen år brukt trekanoer betstående av en uthulet trestamme og varierende former for seil. De store kanoene har som regel en utrigger på hver side, mens de mindre har kun på én side. Disse eldgamle fartøyene er forholdsvis like over hele regionen, enten det er en indonesisk jujunk, en  filippinsk banka, eller en lakana på Madagaskar, som var det lengste de seilte med utriggerkanoene for to tusen år siden.
På Bali ligger de fargerike jukungene på rekke og rad langs strendene, og for 150 kr får noen drøy times tur på bøljan blå med skipper. Jujunken har et såkalt latinerseil, det vil si trekantet seil, som ser ut om det står «opp ned» på. Båtene gjør god fart og virker stabile når det er litt vind, og  gir en fin anledning til å se stranden og kysten fra sjøsiden.

 

 

9. Ilddans
Har du mulighet bør du få med den av forestilling med den balinesiske ildansen kecak, eller en lightversjon av denne. Dansen er en blanding av musikalsk drama og dans, og tok moderne form på 1930-tallet. Det originale budskapet er en dramatisering av Ramayana, en av den indiske hinduismens viktigste skrifter med veiledning for hvordan mennesker skal forholde seg til hverandre og hvordan de forskjellige familierollene ideelt bør utøves.
Ildansen er også sterkt knyttet til musikk og trance, noe som forklarer hvorfor balinesiske ildansere går ut og inn av ilden uten å bli skadet. En person som er i trance er udødelig og kan som sagt ikke påføres skade i denne tilstanden. Det man sier og gjør i trance  kan man heller ikke stilles til ansvar for for i etterkant, ettersom man ikke er seg selv og heller ikke husker noe.
Trance og åndebesettelse har sterke røtter i balinesisk kultur, og er en like viktig del av kulturen som praktiseringen av hinduismen og andre moderne religioner på øya.
Moderne antropologer som har studert balinesiske ildansere og andre former for trance, hevder at dette er en ubevisst måte å leve ut undertrykte ønsker og protester mot de etablerte normer og uskrevne regler i samfunnet, mens psykologer forklarer trance-tilstander med individets måte å leve ut og avreagere når presset blir for stort over tid.
Kommersielle danseshow på strender og scener for turister er naturligvis tilrettelagt for underholdningens skyld, hvor noen har høyere «ildfaktor» enn andre. Det er uansett fascinerende å se hvordan danserne håndterer og balanserer de brennende faklene og flammene,  og det ser  også ut som ildanserne faktisk ikke tar skade av ilden. Som turist bør du klokt nok holde deg på et par meters avstand. Det er mye bensin og flammene går i alle retninger.

10. Hvite og sorte strender
Jepp,  strandlivet kommer man ikke utenom, og Bali  har nok av strender å velge mellom. Kuta Beach, like ved flyplassen, ble berømt på 1960-tallet da australierne oppdaget surfebølgene utenfor byen. Femti år senere er badebyen minst like berømt blant backpackere og nesten like beryktet for det livlige nattelivet. Det finnes også fortsatt up-scale hoteller i rolige områder av den fem kilometer lange stranden.
Vi valgte Sanur Beach, som ligger en halvtimes kjøring fra flyplassen. Sanur ligger i utkanten av hovedstaden Denpasar, og er en liten kystlandsby som gradvis har vokst til turistby. Den fem kilometer lange strekningen var Balis første turiststed, men er i dag  langt roligere enn Kuta på andre siden av sydenden. Her ligger middelklassehotellene med sine strandrestauranter på rekke og rad langs den flotte og rene stranden. Ønsker du å leie surfebrett eller ta et kurs i en av brettsportene, har også Rip Curl et av sine sentre her. Vil du oppleve den tropiske stemningen på en av de mindre øyene, ta turen til Lembongan island, som ligger godt synlig og kun to timers hurtigbåttur fra Sanur. Har kan du snorkle i krystallklart vann, slappe av under palmene og også overnatte på en av strandhotellene hvis du vil blir mer enn én dag.

Strendene på nordsiden av øya har sort lavasand. Lovina Beach har flere hoteller, og stemningen er roligere her enn på sørsiden. Ønsker du en roligere ferie og er glad i vakker og kupert natur, er dette kanskje stedet å velge.  Vi rakk ikke opp hit, men nord-Bali står høyt på lista for en eventuell senere tur…