Kaffepause på Bali: Ginseng eller drittkaffe?
Jeg har slurpet meg gjennom seks nyanser av kaffe, men verdens dyreste drittkaffe skårer ikke høyt nok . Selv ikke i hjemlandet.
Den koster inntil 7500 kroner per kilo i Europa, lages av kaffebønner som bæsjes ut av et lite jungeldyr og er uten sammenligning verdens dyreste kaffe. Kaffen Kopi Lowak produseres på de indonesiske øyene, og har en noe uvanlig fremstillingsprosess.
Kaffebønnene går gjennom tarmsystemet til det lille jungeldyret palmesivetten, før det brennes og havner koppen. Vi ble med på omvisning og prøvesmaking på en balinesisk kaffefarm, hvor vi fikk smake flere kaffevarianter, tesorter og selvfølgelig Bali-versjonen av Luwak-kaffen.
Cantik Agriculture er en mange kaffeprodusenter i det balinesiske høylandet som holder åpent for turister. Kaffefarmen ligger vakkert til på ca 400 meters høyde blant risterrassene i Ginyar, ikke så langt fra kunstnerbyen Ubud.
Vi blir møtt i inngangen av ei ung jente som presenterer seg som Julia. Hun er datteren til sjefen på kaffefarmen og skal gi oss et lynkurs i produksjonav forskjellige kaffevarianter som produseres på stedet.
Bæsjekaffe og ginsengkaffe
Vi går gjennom en tropisk hage med grønne busker, inntil Julia stopper og spør om vi vet hvordan kakaoen ser ut i naturen. Hm… ? Nei det gjør vel ingen av oss når vi tenker oss om.
– Ok, se her. Dette er et kakaotre, sier hun og peker på en diger lysegrønn hengefrukt. Den uformelige grønne belgen gir ikke akkurat assosiasjoner til sjokolade og kakao.
– Dette er bønnene vi lager sjokolade og drikkekakao av her, fortsetter hun med et stort glis. Ungjenta fryder seg litt tydeligvis over vår uvitenhet, og spør oss ut om hva vi vet om andre røtter og kaffesorter.
– Ginseng, vet dere hvordan den ser ut? Og vet dere at ginseng er supert å blande med kaffen, særlig for dere gutta, flirer hun, og sender meg et ertende blikk for å få meg til å være enig.
– Dere skal få smake etterpå, forsikrer hun, og leder oss videre innover i kaffeverdenen. Vi blir introdusert til blomster, røtter og blir til og med satt til å kverne kaffe før vi får gå videre.
Kaffekatten
Midt i skogen av grønne busker og den gode duften av fersk kaffe henger et stort bur. Inni buret spretter to lemurlignende sorte skapninger opp og ned. Palmvestitten er i mårfamilien, men blir også omtalt som et kattedyr lokalt.
– Disse små kresne tassene kan vi takke for at vi har verdens mest eksklusive kaffe. Det er nemlig de som gjør mesteparten av jobben, fortsetter Julia, mens jeg forsøker å få et bilde av de urolige krabatene. De spretter rundt og leker med hverandre, og har ingen planer om å sitte stille lenge nok til at jeg får foreviget dem gjennom sprinkelburet. Dette lille dyret har en unik evne til å plukke ut kun de ypperste kaffebønnene og spise dem. Den sluker i seg de beste kaffebærene, og på sin vei gjennom tarmsystemet brytes fruktkjøttet på bærene ned, mens den innerste delen, bønnene, forblir intakte og kommer ut igjen like hele. Med andre ord; Kopi Luwak-kaffen er intet annet en en utbæsjet kaffebønne av høy kvalitet.
Den spesielle fremstillingsprosessen gjør at produksjonen av Luwak-kaffen naturlig begrenses, ettersom det krever at man har tilgang til dyr til å «gjøre halve jobben». Den skyhøye prisen skyldes derfor den kompliserte fremstillingsprosessen, og ikke kaffen i seg selv.
Julia ler, og er tydeligvis vant til vantro turister som ser ut som spørsmålstegn når de får høre historien bak Luwak-kaffen.
– Slapp av, kaffebønnene vaskes grundig og brennes i høy temperatur før de brukes, forsikrer hun.
Det hører også med til historien at produksjonen av Kopi Luwak er kontroversiell, og at flere i vesten tar avstand fra produksjonsformen ettersom dyrene ifølge flere kilder ofte holdes i bur over lang tid og fores med unaturlig store mengder kaffebønner.
Seks nyanser av kaffe
Tiden er inne for prøvesmaking av de flytende godsakene, og vi får servert et brett med fem sorter kaffe, tre sorter te og en ren kakao. De fleste er tilsatt en skvett lokal honning som søtningsmiddel.
– Enkelte liker kaffe og te best som det er naturlig, men vi har tilsatt litt lokal honning, ettersom mange synes det er godt, bedyrer Julia.
– Disse er alle inkludert i prisen. Men vil dere smake den balinesiske Luwak-kaffen koster det ekstra. Den er jo så dyr, vet dere… smiler hun unnskyldende.
Klart vi skal smake! Vi ber om en kopp hver, og betaler en norsk femtilapp ekstra .
De små koppene serveres på et brett med beskrivelse av innholdet og hva det er godt for.
Den sterke kakaoen anbefales å drikke uten sukker, og skal da være bra for hjerte og blodsirkulasjonen. De lyse ginsengkaffen er en miks mellom kaffe og ginsengrot, og gir ekstra energi med mer, mens sitrongressteen er et godt tips å innta før lunsj for deg som vil ned noen kilo. Vaniljekaffe og kokosnøttkaffe er andre lokale varianter, som begge smaker noe søtere enn vanlig kaffe.
Så var det bæsjekaffen da…
Det ser ut som utvannet mørk brun flytende leire, så forventningen er ikke så veldig høye. Vi er blitt advart via diverse nettsider om at prisen ikke akkurat står i forhold til smaken. Men til en markedspris i Europa på over 7000 kroner må den drikkes med ærefrykt, om ikke annet av respekt for lommeboka. Jeg, som ikke akkurat er noen kaffeekspert, dypper tunge nede i koppen og tar en forsiktig slurk av den mørke guffen. Hm… ikke så helt verst. Men kaffe? Joda, den er god på smak, men konsistensen minner mer om en litt bitter og varm, tynn fløyelsgrøt enn flytende kaffe. Den er silkemyk på tunga, og glir like mykt ned halsen. Som sagt, ikke så verst. Men absolutt ikke verdt den astronomiske prisen som den selges for. Ginsengkaffen derimot, den tar jeg gjerne flere av!
Les mer om hvordan man tester verdens dyreste kaffe
Artikkelen om «bæsjekaffen» var veldig interessant og informativ