Åtte grunner til å besøke Porto og Dourodalen

Portugals nest største by byr på fargerike og smakfulle opplevelser i historiske omgivelser. Byen er også begynnelsen på en av verdens vakreste daler.

Som regel er det Lisboa som er målet når man reiser på storbyferie til Portugal. Landets nest største by er forsatt ukjent for mange her hjemme, til tross for at de fleste har hørt om portvin.

To dager i denne vakre, kronglete og fargerike byen er for lite, men samtidig nok til å få en smakebit av byens og Dourodalen.

Turen var en pressetur i slutten av september 2021 i regi av Mazda og Reiseliv.no, med fokus på bærekraftighet og besøk hos Amorim korkfabrikk, som blant annet leverer kork til interiøret i bilprodusenten Mazda. Jeg har skrevet en egen sak om dette på reiseliv.no.

Gamlebyen Ribeira

Fra flyplassen til sentrum av Porto er det ca 11 kilometer. Taxi er naturlig valg, ettersom det er raskest og forholdvis rimelig sammenliknet med hjemme.

– Kjør oss til Ribeira, gamlebyen, sier min reisekollega i det vi hopper inn i taxien på flyplassen. Ribeira er navnet på det eldste området i Porto, som strekker seg bratt oppover fra elvebredden til flere av byens historiske bygninger. Fra høyden fører de trange og snirklete smugene ned til torget Praça da Ribeira.

Praça da Ribeira ligger ved Douros bredder. Torget er omringet av fargerike mur-og flisehus som dateres tilbake til 1700-tallet. Langs de trange brosteinsgatene ligger barene og spisestedene på rekke og rad. Her møtes turister, lokalbefolkning og musikere, som nyter ettermiddagsolen den siste uken i september.

Til tross for at dette  er «turistfelleområdet» i byen, klarer vi ikke å stå imot uteservering, sol og tanken på en kald drikke.

– Grillede sardiner, ost  og en kald øl? frister servitøren, og slik blir det. Lunsj med kongeutsikt over Douro og folkelivet i ettermiddagssolen. Det er umulig å motstå noe slikt etter halvannet år uten utenlandsreiser.

Ribeiraområdet er preget av upolerte fasader og gater. Mange av husene har stått uendret de siste hundre året. Dette er på godt og vondt naturligvis, men som turist oppleves «shappy chic»- stilen som nostalgisk og med bøttevis av sjarm.

Det er umulig å ikke legge merke til de flislagte husveggene, som man ser overalt i Porto sentrum.  Azulejosflisene er fargerike blanke kermaikkfliser som dekker ytterveggene på private hus og offentlige bygninger.  Husveggene har derfor alt fra symstriske mønstre og border til store veggbilder, gjerne med historiske motiver, og finnes i alle portugiske byer.

 

Jernbanestasjonen

São Bento jernbanestasjon ligger et stykke oppover i det historiske sentrum av Porto, og er en del av UNESCOs verdensarvliste. Den vakre avgangshallen er viden kjent og har status som et nasjonalt monument i Portugal.

Det tok hele tolv år fra byggestart i 1904 til det ble ferdigstilt og innviet i 1916. Bygget er tegnet av arkitekten José Marques da Silva, mens de store veggflatene med fliser er designet og malt av Jorge Colaço. Veggmaleriene i azulejosfliser viser bilder fra Portugals historie, samt landskap og folk i landets ulike regioner.

 

Eiffel og broene

Porto er kjent for sine store flotte broer, som forbinder de to bydelene på hver sin side av Douro-elven. Den mest fotograferte er Dom Luís1 -broen, som har to etasjer og forbinder det opprinnelige Porto og Ribeira med Vila Nova de Gaia. Da broen sto ferdig i 1886, var den med sine 172 meter den lengste i sitt slag i verden.

Broen ble bygget av Gustav Eiffels elev Théophile Seyrig, etter at Eiffels egen idé om å bygge en standard en-etasjers bro ble avvist. Den økende trafikken over broene i sentrumsområdet gjorde at man måtte tenke nytt, og en etasje var ikke nok.

Både Eiffel og Seyrig hadde før byggingen av Dom Luis-broen jobbet med en annen kjent bro i området, Maria Pia-broen. Den gang var det under ledelse av Eiffel-tårnets opphavsmann. Likheten mellom de to broene er naturlig nok ganske stor, og mange forveksler dem. Men Dom Luis 1 har altså to etasjer.

Kateralen som er landmonument

På det høyeste punktet i Riberia-området finner du Portos store katedral, Sé do Porto. Katedralen og det tilhørende klosteret fra 1300-tallet er blant byens desidert største serverdigheter. Katedralen har i dag status som nasjonalt monument, og fra toppen har du en fantastisk 360 graders utsikt over byen og elven.

Den store uteplassen er perfekt for å nyte utsikten og høre på musikk fra lokale gateartister. Men går vi noen hundre år tilbake, var dette stedet der byens kriminelle ble hengt offentlig.

De mange påbyggene og gjenoppbygningene gjennom århundrene har gjort at katedralen i dag består av mange arkitekturiske byggestiler. Sett av god tid når du besøker Se do Porto, gjerne et par timer. Vi hadde desverre litt for liten tid, og et slik byggverk fortjener at man bruker god tid.

Besøk i vinkjeller

Ved Dourosbredder, tvers over fra Ribeira, ligger de kjente portvinkjellerne side om side. Vi tok byfergen rett over elven til Sandemans vinkjeller, som er lett gjenkjennelige med logoen av mannen Don, kledd i en portugisisk studentkappe og en bred spansk hatt.

Porto er portvinens høyborg og hjemsted. Gjennom flere hundre år har vindruer fra de øvre delene av Dourodalen blitt fraktet nedover elven til foredling og lagring i Porto.

Den kjente Port- og Sherry-vinkjelleren Sandeman ble grunnlagt i 1790, da en 25 år gammel skotte satte seg opp med vinproduksjon i Porto. Unge George Sandeman hadde fått lån på 300 pund fra sin far, noe som ga startkapaital til et av framtidens mest kjente portvinhus.

– Dere kan velge mellom flere guidede turer av forskjellig varighet, opplyser damen i billettsalgsboden, og peker på skiltet med alle valgmulighetene.

Ettersom vi hadde begrenset tid, valgte vi den korteste turen, som inkluderte omvisning etterfulgt av smaksprøve av to portviner en rød og en hvit.

Til tross for at vi fint kunne tilbrakt flere timer i de store kjellerne med den flinke guiden, fikk vi med oss en spennende introduksjon til portvinens historie og den store samlingen av viner som skjuler seg inn i de mørke gangene. De eldste flaskene dateres helt tilbake til 1700-tallet.

Dalen innenfor

Porto ligger ved kysten der, Douroelven møter Atlanterhavet. I motsatt retning av havet,strekker Dourodalen seg innover i landet.

Dalen omtales av mange som et av verdens vakreste områder, og i 2015 ble Estrada Nacional 222 kåret til «verdens beste vei» ifølge Avis Driving Index.

Det er imidlertid ikke motorveikvaliteten vi snakker om her, men opplevelsesfaktoren. Med 93 svinger på 27 kilometer slynger veien seg gjennom den Unesco-vernede Dourodalen.

Den stilleflytende, men mektige Douroelven er livsnerven til de små samfunnene som klamrer seg til åskammene på hver side.

Den er også målet for turister fra hele verden, som kommer til Porto for å oppleve Dourodalen fra elven.  Elvecruise er populært, og det er ikke få flytende og morotriserte luksushotell som siger lydløst opp og ned elven i sommerhalvåret.

Selv om Porto og Dourodalen er Portvinens hjemområde, er dalen også kjent for sine utmerkede rød- og hvitviner.

Douro slynger seg nesten 900 kilometer gjennom Spania og Portugal, før den renner ut i Atlanterhavet ved Porto. Særlig de indre delene mot grensen til Spania er kjent for sine vinranker, som ligger i terrasser over hverandre oppover åsene på begge sider.

Rom med utsikt

Å våkne ved soloppgang, sette seg opp i sengen og se ut over Douroelven er luksus. Fra den store hotellsengen har jeg panoramautsikt gjennom vinduet. Jeg lager en kaffekopp og setter meg tilbake i senga og nyter utsikten gjennom det store vinduet mens de første solstrålene krabber over åskanten på den andre siden av elven.

Det elegante designhotellet Douro 41 viser seg å være et svært godt valg, der det ligger  41 kilometer fra Douroelvens munning ved Porto. Selve bygget er inspirert av de tradisjonelle terrassene som er preger området, og hotellet med tilsammen 61 rom og suiter er knapt nok synlig fra andre kanter enn direkte fra elven.

Restauranten her byr på førsteklasses måltider fra regionen, og de to bassengene og terrassene med utsikt over elven skulle jeg gjerne hatt mer tid til å nyte.

Utgangspunkt for bilturer

Med de store grøntområdene, svømmebassenge, tilgang til småbåthavn og utlån av kajakk og sup, er hotellet perfekt for både avslapping og aktiviteter. Men du bør ikke bli værende på hotellet, selv om det kan være fristende.

Med egen parkeringsplass og lademuligheter for elbiler er Douro 41 også et perfekt utgangspunkt for bilturer i den flotte Dourodalen. Ettersom dette var en pressetur i regi av Mazda, fikk vi fri tilgang til den lille SUV-en MX-30.

Vi fikk også utdelt et kart over foreslåtte ruter. Likevel klarte vi å bomme et par ganger, og havnet i trange smug som mest sannsynlig ikke var beregnet på turister.

Ettersom en av mine medreisende journalistkolleager hadde bil og biltesting som spesialitet, og beviste flere ganger at han behersket faget, klarte vi likevel å krype oss gjennom de trangeste gatene. Jeg hadde nok valgt en annen vei, men det ble en superbra tur, likvevel!