Én dag i Seoul: Tre utvalgte høydepunkter

Når det er 35 grader og jeg har en én dag til å utforske en av Asias mest fasinerende hovedsteder, må det prioriteres hardt.

Jeg ankom Seoul sent om kvelden i august, og tok toget til  hotellet med det hyggelig navnet Hotel Glad Mapo ved Gongdeok T-banestasjon, en kilometer fra sentrum.

Jeg har kun én dag og to netter i hovedstaden før jeg skal videre til Gwangju på Masters-VM i svømming, hvor jeg skal delta på tre øvelser den kommende uken.

Seoul er kjempestor, og utfordringen min er å finne ut hva jeg kan rekke å se på en dag uten å blir helt pumpa før svømmemesterskapet starter to dager senere.

Etter en kjapp vurdering om jeg skal hive meg på en av de mange organiserte dagsturene, eller gjøre det jeg rekker på egen hånd, faller valget på det siste.

Jeg rekker ikke over like mange attraksjoner som hvis jeg hadde blitt med på en gruppetur med diger buss og guide, men til gjengjeld er det noe eget ved å reise kollektivt og bruke den tiden jeg selv ønsker på hvert sted.

Jeg tar derfor T-banen 3-4 stasjoner til Jongno stasjon, som er ligger i kort gåavstand fra både Gyeongbokgung-palasset, Changdeokgung-palasset og Bukchon Hanok Village, som er på Bucketlisten til de fleste førstegangsbesøkende i Seoul.

 

Changdeokgung-palasset

Joseon-dynastiet ble grunnlagt i 1392, like etter at hovedstaden ble flyttet fra Gaeseong til Seoul. Dynastiet varte helt fram til 1910, da Korea kom under japansk herredømme.

Seoul har to store historiske palasser fra denne epoken; Changdeokgung og det store kongepalasset Gyeongbokgung. Disse to ligger på hver sin side av landsbyen Bukchon, som er «gamlebyen» og består av rundt 900 gamle Hanok-hus Alle byens palasser ble brent ned under den japanske invasjonen i 1592, men Changdeokgung var det første som ble gjenoppbygget i 1610.

Jeg velger Changdeokgung, ettersom dette er det nærmeste av de to palassene fra Joseon-dynastiet. Changdeokgung er også landets best bevarte palass fra denne tidsepoken, og ble bygget av Kong Taejong, som var den tredje herskeren i Joseon-dynastiet. Palasset sto ferdig i 1405, ti år etter det store  kongelige Gyeongbokgung-palasset. Det er også skrevet inn på Unescos verdensarvliste.

Mange av de besøkende stiller i tradisjonelle Hanbok-drakter. Det er ikke som jeg først trodde, at de har pyntet seg før de dro hjemmefra. De tradisjonelle og flotte draktene er leid for en dag i en av utleiebutikkene i området.

– Vi har leid kjolene fordi vi synes de er fine og gjør seg godt på bilder her i palasset, smiler to små kinesiske jenter. De snakker flytende engelsk, og både de og foreldrene synes det er helt ok å posere på bilde med og for meg, der de ser ut som små keiserinner.

 

Tradisjonelle Hanok-hus

Etter et par timer i Changdeokgung og hagen rundt palasset, følger jeg kartet rett til venstre. Her skal nemlig en av byens spesielle boligområder ligge. Jeg grå inn en smal gate, som ser ut til å føre til Bukchon-området. Selv om det er søndag, er det uvanlig stille. Den eneste jeg møter på de første fem minuttene er en mjauende katt, som etter å konstantert at jeg ikke vil den noe vondt, smetter inn i en av hagene. Jeg fortsetter forbi noen fantastiske privathus med skråtak, stein og vakre utskjæringer. Noen ser ut som mini-palasser, og hadde det ikke vært for bilen og husnummeret, ville jeg også jeg tatt det for å være noe mer enn «bare» bolighus.

Jeg fortsetter fem minutter til i retning øst opp og ned de bratte veiene. Her begynner jeg å møte flere folk, og flere steder er satt opp små skilt på engelsk om at man kan komme inn og se på lokal kunst av ymse slag.

– Hei, kom inn, smiler en dame idet jeg titter inni en hage.

– Kom og kjøl deg ned noen minutter fra varmen og ta et glass vann, gjentar hun. Jeg smiler tilbake og takker ja til invitasjonen.

Inne sitter to damer og jobber med hver sine kunstprosjekter ved lave bord.

Jeg setter meg ned å nyte stillheten og et lite avbrekk fra de 35 gradene og solsteken ute.

Bydelen, eller landsbyen Bukchon, rommer om lag 900 tradisjonelle Hanok-hus fra Joseon-dynastiet. Disse vakre husene har tradisjonelle skråtak og er bygget av stein, tre, jord og rispapir. De er heller ikke laget for turister, men har vært kontinuerlig bebodd siden Joseon-tiden.

I mange av husene kan du som turist ta av deg på bena, gå inn og nyte stillheten og det tradisjonelle interiøret med de klassiske tynne madrassene på gulvene og et lavt spisebord med puter som stoler. I andre bygninger holdes kurs i tradisjonelt håndverk. Området er blitt et viktig senter for tradisjonell kunst og håndverk, og flere holder kurs eller har åpnet små museer i hjemmene sine. Blant annet finner du museum både for asiatisk og koreansk kunst.

Selv om de lokale beboerne er vant til turister og noen også lever av det, husk og ta hensyn til at du befinner deg i et boligområde.

 

Seoul Tower

Flere timer med tråkking i 35 graders varme begynner å kjennes på kroppen, så etter en kjapp lokal nudellunsj hopper jeg inn i en taxi og ber om å bli kjørt de tre kilometerne til Seoul Tower. En taxitur i sentrum på 10 minutter koster under 50 kroner, så det er vel verdt investeringen.

Taxisjåføren slipper meg av ved bunnen av gondolbanen. Herfra tar jeg den luftige banen opp til foten av det 236 meter høye tårnet, som også er byens høyeste punkt.

Selv om du ikke har tenkt deg opp i selve tårnet, er det verdt å ta turne opp hit for å nyte utsikten over Seoul. Fra toppen av gondolbanen ser jeg hvor stor denne byen er. Med over 10 millioner i selve byen og 25 millioner i regionen, er den sørkoreanske hovedstaden en av verdens mest folkerike byer.

Likevel er det massevis av grøntområder mellom klyngene av hus. Bak byen reiser også høye åskammer og fjell seg mot himmelen.

Det tok ti år fra TV- og radiotårnet ble påbegynt i 1969 til det åpnet i 1980, og det er i dag Asias 10.høyeste tårn.

Jeg tar heisen opp til observasjonsdekket. Herfra er utsikten enda mer storslagen, og det 360 graders vinduet er det satt inn retningsanvisninger med distanse til en rekke andre verdensbyer. Det er ikke lengre er enn 249 kilometer til Pyoangyng i Nord-Korea.

Det er imponerende hvor mange grønne «lunger» og parker som finnes i Seoul. Det får byen til å virke litt mindre enn innbyggertallet tilsier, og nesten levelig!

Etter å ha sett millionbyen overnfra i alle retninger, tar jeg heisen ned og gangveien tilbake til bunnen av gondolheisen.  Også her er det imponernede grøtn og frodig, men innlagt utendørs og gratis treningssenter halvveis langs gangveien.

Førsteinntrykket av Seoul er slett ikke verst, selv for en kronisk storbyskeptiker.