Svartehavets St. Tropez
Allerde for to hundre år siden begynte den russiske eliten å etablere sommerresidenser på sydsiden av den subtropiske Krimhalvøya.
I dag har vestlige turister så smått begynt å oppdage den flotte kysten på sørsiden av Krimhalvøya, som byr på vill og delvis urørt natur, og kilometervis med strender.
Stranden vi besøkte i Jalta for to år siden var en av daværende fem strender i landet som oppfylte de miljømessige internasjonale kravene til «Blue Flag»-merket. Det var også forbudt å røyke sigaretter på stranden, til manges store overraskelse og glede.
Den omstridte halvøya
På 1800-tallet og deler av 1900-tallet var Jalta den ledende badebyen og kurbyen blant den russiske eliten. Og selv om Sotsji har tatt over mye av denne statusen etter at Jalta og Krim ble gitt tilbake til Ukraina, kontrolleres fortsatt store deler av Krim av den russiske marine. Fortsatt snakker flere russisk enn ukrainsk, og sjansen for at du møter på en russiske turist i Jalta er større enn at du møter på en ukrainer.
Prisnivået i Jalta-regionen er betydelig høyere enn på fastlandet i Ukraina, og flere ukrainere vi møtte i Kiev ga uttrykk for at Jalta fortsatt er forbeholdt de rike og velstående. Dagens uavklarte situasjon gjør at turismen på Krim har gått kraftig ned.
– Det er rimeligere å ta med hele familien på en ukes pakketur til Tyrkia, og da få med både flyreise og hotell i prisen enn å bo en uke kun på hotell i Jalta, fortalte en dame vi møtte på den internasjonale flyplassen i Kiev noen dager senere.
Båttur til klippeslottet
For natur- og arkitekturinteresserte gir nok klippeslottet Swallow´s Nest for Jalta den største wow-opplevelsen, der det ligger og balanserer på en stupbratt klippe rett ned i havet.
Bygningen ytterst på klippen har hatt en rekke eiere opp gjennom tiden. Først ble den oppført som en trehytte i 1877, så ombygget i 1911 av den tyske baronen von Steingel, og så restaurert etter et jordskjelv i 1927.
Klippeslottet omtales på ukrainsk som kjærlighetsslottet, og flere av eierne dedikerte det til sine kjære. Som seg hør og bør har flere myter og historier om ulykkelig kjærlighet sitt utspring i denne klippen, som besøkes like mye av unge ukrainere som av utenlandske turister.
Selv om klippen fint kan nås med buss og bil, anbefales det å ta båt og ankomme sjøveien. Da får man samtidig med seg den ville og vakre kystlinjen, og også se klippeslottet som ruver 38 meter rett opp fra sjøen slik det bør sees, nedenfra.
Båten vi tok var ikke av det nyeste slaget, men den timelange turen ga oss muligheten til å se byen med den 1000 meter høye krimfjellveggen fra den fineste vinkelen.
Tartarene på fjellet
Om det er kort vei mellom strand og fjell i Sotsji, er det ikke lengre her. Med kabelheis eller leiebil forflytter du deg fra havnivå til til 1000 meters høyde på en drøy halvtime. Det er disse høye fjellene som gir Jalta det milde klimaet med palmer og sitrustrær, til tross for beliggenheten forholdvis langt nord.
Her oppe på fjellet møter man en helt annen verden. Lukten av skorsteinsrøyk ligger tykt i de støvete gatene, og midt på plassen står en diger pelskledd kamel og stirrer på oss!
Plutselig har vi forflyttet oss fra det glamorøse og eksklusive strandpromenaden nede i Jalta til en fattigslig fjelllandsby som bringer assosiasjonene mye lengre østover. Vi er i tartarenes rike! Tartarene er en muslimsk minoritet med aner fra Tyrkia og volga-regionen i Russland. På Krim finnes en større gruppe tartarer, som fortsatt lever delvis etter sine gamle tradisjoner. Som andre etniske minoriteter har også denne gruppen måtte kjempe for sine rettigheter både på Krim og i Russland.
Nær Jalta ligger Livadiapalasset som tidligere var tsarfamiliens sommerresidens og hvor Jaltakonferansen fant sted. I Sovjettiden var palasset først barnehjem, senere rekreasjonssted for sovjeteliten. I dag er deler av palasset museum.