Nesten alene i Taj Mahal
Å oppleve et av verdens vakreste bygg uten å stå i kø for å komme inn og frem er en ren velsignelse.
Det siler ikke ned, det bøtter ned! Regndråper så tunge og store at selv de overivrige gateselgerne har forlatt parkeringsplassen. Hadde en av dem enda tenkt på å selge paraplyer på en dag som dette, vil han sannsynligvis kunnet fø familien sin resten av året.
Men det regner sjelden på denne måten i september i Agra. Vanligvis er det 40 grader og sol i den indiske byen, og dagens skyllebøtte er den første på svært lenge. I gatene løper folk og bikkjer på kryss og tvers over vanndammene, mens rickshawer, kuer, og halvveis sammenhengende biler tuter og rauter om hverandre. Både de firbente og de tobente er nok fornøyde med været, da regnet er etterlengtet etter den lange tørken.
For oss turister betyr det at vi får en helt unik opplevelse som turist i Agra: Vi får oppleve å gå helt uanfektet fra parkeringsplassen opp til Taj Mahal uten en eneste gateselger rundt oss. Selv om det hadde vært fint med en paraply…
Vi smyger oss forbi sikkerhetskontroll og billettkontroll uten en gang å stå i kø. Så er vi inne. Foran oss skinner det 350 år gamle gravkammeret; verdens syvende underverk og Indias nasjonalsymbol. Men hvor er alle folkene?
Vanligvis er det tjoke fullt av turister mellom inngangspartiet og dette sagnomsuste marmorbygget på andre siden av fontenehagen.
Men når det regner det katter og kaniner i Agra, uteblir tydeligvis også turistene. For en superflaks!
Foran meg glitrer et av verdens mest sagnomsuste byggverk, uten en turist i sikte. Regnvannet og den klare luften får det nesten utenomjordiske vakre bygget til å skinne ekstra. Det er lett å forstå hvorfor millioner av mennesker står i kø for å nyte dette synet, selv i stekende sol og 40 grader.
Vi er heldige som opplever Taj Mahal på en dag som dette, uten de store turistmassene. Regnet har delvis gitt seg når vi kommer inn, men det tar tid før turistflokkene gjør seg synlige på det store området.
En rekke med fargerike prester kommer gående mot oss langs fontenekanten, som et bevis på at stedets hellige status er like høy blant de lokale som blant turistene.
Men det er ikke bare bygget i seg selv som gjør at Taj Mahal gjør inntrykk. De som kjenner historien vet at det hviler noe usedvanlig trist og usedvanlig vakkert over det enorme marmorbygget.
Taj Mahal ble bygget over en periode på 22 år fra 1632, av mugalen og keiseren Shah Jahan. Fordypet i sorg over tapet av sin kone Mumtaz Mahal, gikk mugalen i gang med bygget av det som er i dag omtales som verdens best bevarte gravkammer. Ifølge historien skal Shah Jahan ha samlet indiske kunstnere uavhengig av kaste og religion, og selv om bygget er tegnet av den iranske arkitekten Ustad Isa, skal det ha blitt oppført utelukkende av indere.
Før mugalen møtte keiserinne Mumtaz, var han allerede gift to ganger. Men ekteskapet med den unge Mumtaz var basert på kjærlighet, noe som ikke var gitt for høyerestående indere verken da eller nå. Mumtaz ble mugalens uadskillige partner i nesten 19 år, og fulgte med ham på alle reiser. Hun var hans betrodde rådgiver og venn, inntil hun tok sitt siste åndedrag etter å ha født deres felles 14.barn i en alder av 39 år. Mugalen var knust, og ble aldri seg selv igjen. Han bestemte seg raskt for lage et minnesmerke som skulle videreføre deres udødelige kjærlighet.
Det sies at keiserinnen også selv på sitt dødsleie spurte sin mann om å lage et evig symbol for deres kjærlighet.
Mugalens personlige tragedien stopper desverre ikke med det bråe dødsfallet til keiserinnen. Det sies at mugalen ble gal av sorg, en galskap som førte til stormannsgalskap og ønske om blant annet å bygge en kopi av Taj Mahal i sort marmor, hvor han selv skulle gravlegges. Da han var 65 år ble han imidlertid fengslet av sin egen sønn,som også tok fra ham makten. De siste årene av sitt liv tilbrakte Shah Jahan i fangenskap i Agra Fort, dog under ganske så lukseriøse forhold. Herfra, ca 2,5 kilometer unna Taj Mahal, kunne han nyte synet av det vakre bygget han hadde gitt sin kone gjennom sprinklene i fangerommet.
Taj Mahal er 73 meter høyt og bygget i hvit marmor, med fire 41 meter høye minaretter, hvorav hver har inskripsjoner med forskjellige navn tilegnet Allah.
Taj Mahal har en sterk betydning for muslimer, da den sies å forene himmel og jord. Interiøret består av intet mindre enn 35 forskjellige edel,- og halvedelstener.
Taj Mahal har vært på Unescos liste siden 1983, og ble i 2007 også utnevnt til et av verdens sju nye underverk.
Agra Fort har ofte kommet i skyggen av sin storesøster «Taj Mahal», men den røde festningen er blant verdens mest unike, og også denne ble tatt med på Unescos liste over verdens kulturarv i 1983.