Mekongs beskjedne skjønnhet
NYSGJERRIGE: Barn på markedet.
Tornerose sov i hundre år. Det ser ut som om Laos` hovedstad har gjort det samme. Sovet sin skjønnhetssøvn i fred og ro, langt vekk fra for innpåslitne naboer og nysgjerrige turister.
Det beste med den laotiske hovedsatden er bare å være her, og føle den avslappende atmosfæren. Etter flere obligatoriske «vente-på-visum»- dager i Bangkok, er det en fryd å komme hit til lille, stille, og avslappende Vientiane, eller Vienchang, som det uttales på lao.
Det er stille i gatene etter kl 22.00, med unntak av ved noen få restauranter i sentrum. Det er her du møter andre turister og lokale, som vil ta seg en øl og slappe av i uformelle omstendigheter.
Landets kommunistiske myndigheter har vært strengere mot sine innbyggere enn hva som er tilfellet i enkelte av nabolandene.
Men så har de også unngått en del av problemene som følger med masseturisme og spesielt sex-turisme. Her kan du glemme å ta med deg en lokal kvinne på hotellrommet, med mindre du kan bevise at dere hører sammen gjennom ekteskap eller dokumentert samboerskap.
LAOS: Buddhistiske munker er som regel blide, nysgjerrige og flørtende uansett hvor i Sørøst-Asia du kommer.
That Luang
Franske aner
Vientianes atmosfære er påfallende rolig og avslappet i forhold til nabolandenes hovedsteder. Likevel; Franske vinkjellere, restauranter og bakerier lurer på hvert gatehjørne og det er like enkelt å få tak i en fransk pannekake som en Tom Yum suppe til fem kroner.
That Luang-templet er nasjonens nasjonalsymbol, og ligger om lag tre kilometer fra sentrum. Den beste måten å komme seg dit på er å hoppe på en jumbo, det vil si en lokal tuk-tuk, og be sjåføren kjøre deg til tempelet.
Vi ber ham først om å gjøre en stopp ved Triumfbuen, som ligger midtveis mellom Mekongs sandbanker og That Luang-tempelet. Denen buen er det ikke overraskende franskmennene som bygde den i sin tid, selv om den har fått et vis lokalt preg over seg.
Ingen tvil om hvem som koloniserte dette landet..
«Jumbo»-førereren vår.
Nye solnedgangen
Vientiane er rik på templer, både thai-inspirerte og tradisjonelle byggverk i tradisjonell lao-stil. Befolkningen i Laos er ikke særlig glade for at naboandet Thailand har forsynt med verdifulle tempelgjenstander som de har tatt med seg hjem. En av de største buddha-figurene i Bangkok er for eksempel tatt fra Laos.
Den beste måten å nyte kvelden på en å sette seg ned på en av de mange fortausrestaurantene ved Mekong-bredden, og nyte solnedgangen over en beerlao. Eller en av de mange nydelige ferkspressede fruktshakene, som de er så flinke til å lage her.
Det er da man innser at livet faktisk er ganske bra. Selv i en by uten en strand!
FRISKT: Markedet bugner av frukt og grønnsaker.
FJELLFOK: Hmong-jente med tradisjonell hatt.
