Eventyrbyen Tbilisi

TERRASSER: Samebakatedralen med typiske terrassehus foran.

Fra elven Mtkvaris bredder reiser Tbilisis gamle bebyggelse seg på hver side oppover de bratte åssidene. De flere hundre år gamle balkonghusene har overlevd jordskjelv og invasjoner av ottomanere, mongoler og bysantere.

Flere av fasadene har gjennomgått en ansiktsløftning i form av nye, friske farger. Vårt første møte med denne delen av byen er om kvelden, når lysene fra de rosa, blå og grønne murbygninene får byen til å se ut som en gedigen askopottlandsby.

Terassehus i pastellfarger er Tbilisis varemerke.

Fasadene på terrassehusene er ikke overlatt til tilfeldighetene.

Flombelysningen fra Narikalafestningen med den store statuen av Karteli Deda, – Mor Georgia, ruvende over gamlebyen forsterker den spesielle eventyrlignende stemningen i denne uvanlige byen, som med sine 1500 år med bystatus også kan skryte av å være en av regionens eldste. Det er nesten så man venter at kamelkaravanene som fraktet krydder og silke mellom Østen og Europa for mange hundre år siden plutselig skal gjenoppstå og stige fem bak åsen som omgir oss. For det er kun ti kilometer herfra til stedet der den gamle Silkeveien passerte i sin tid, noe som forklarer Georgias mange språkvariasjoner, religioner og kulturelle miks.

Jenter på broen foran Narikalafestningen.

Narikalafestningen er utfartsted for lokale og tilreisende.

Kontrastenes by
Kontrastene mellom det historiske, eventyrlignende Tbilisi og det moderne, ungdommelige Georgia kommer ikke ordentlig til syne før vi  titter inn gjennom vinduene i fornøyelsesgaten Chardin Street. Bakenfor de gammeldages murfasadene oppdager vi merkebutikker som Zara, Levis og Amari, samt en Swartkopf-frisørsalong hvor de vakre og tilsynelatende velstående lokale jentene sørger for å holde seg ajour med siste skrik på frisyre-fronten.

Samebakatedralen er byens store treenighetskatedral.

Undertegnede benyttet anledningen til å fikse litt på sveisen, og var meget fornøyd med røde striper!

Vin – en livsbetingelse
Vi følger den populære gågaten videre i håp om å finne en plass å innta en tidlig middag. Utfordringen er ikke å finne et brukbart sted, men vi har bevisst lagt fra oss alt av brosjyrer med anbefalinger hjemme, for istedet å kunne ta valget på sparket. Vi velger en liten og intim restaurant og bestiller flere lokale småretter med husets vin. Vi får servert en lokal tapas bestående av fisk, kjøtt, poteter, oster og grønnsaker. Maten smaker nydelig, det samme gjør Telavi-vinen, som kommer fra  landets beste vindistrikter.

Vel er georgiere konservative og dypt religiøse. Men det hindrer dem ikke i å elske det gode liv og alt det har å tilby. Å gå ut på restaurant og spise og drikke god vin er nærmest en livsnødvendighet i dette landet. Så hevder også mange at det er her i Georgia man har funnet restene etter de aller første vinproduserende sivilisasjonene.

– Vin er alfa og omega for oss, forteller 25 år gamle Georgi, som er utdannet innen reiseliv og jobber som guide i Tbilisi.
– De er like gode, både den røde og den hvite vinen, skryter han, og forteller med glimt i øyet at det naturligvis finnes en historisk og religiøs årsak til at vin er blitt så viktig i den georgiske kulturen.

Etter en helg i Georgias hovedstad trenger vi verken historikere, vinkjennere, eller religionsvitere for  å overbevise oss om at denen byen er en av Europas fineste og mest spennende.

Besøk i vinkjeller er obligatorisk når du er i Tbilisi.

REISEFAKTA:

REISE: Vi fløy med Baltic Air fra Oslo via Riga for ca 3300 kr per pers t/r.

Beliggenhet:Georgia, eller Sakartvelo, som landet heter på lokalspråket, utgjør sammen med Armenia og Aserbajan de tre kaukasiske statene, og dermed Europas ytterste utpost mot øst og Sentral-Asia. Landet grenser i tillegg til de to andre kaukasiske landene og såtil Russland og Tyrkia.

Innbyggertall: Ca 4, 6 millioner (Tbilisi 1,5 millioner)

Valuta: Lari, forkortes til “GEL”.

Språk: Georgisk, som er det offisielle språket, er et av verdens eldste skriftige språk  og også en av verdens 14 språk med eget alfabet. Man har funnet skirftelige dokumenter fra det femte århundret. Forøvrig er Kakaususregionen fra gammelt av kjent for sine mange vidt forskjellige språk og dialekter. I dag er det “bare” ca femti igjen. I Georgia klarer du deg godt med engelsk på turiststedene og i storbyene.

Religion:Den ortodokse kirken står meget sterkt blant størstedelen av befolkingen, og knapt noe sted i Europa er folk så dypt religiøse som her i Kaukasus. Georgia og Armenia var også blant de aller første landene i verden som kristnet. Samtidig har geogierne stor toleranse for andre religioner, noe plasseringen av en jødisk synagoge på Treenighetskirkens område er et levende bevis på.

Sør-Ossetia og Abkhasia: Turister anbefales ikke å besøke de to autonome republikkene Sør-Ossetia og Abkhasia, som ligger innenfor georgisk territorie. Uenigheten rundt de to republikkenes rett til selvstendighet er kjernen i urolighetene mellom Russland og Georgia. De to republikkene er ankerkjent som selvstendige starter av enkelte, fortrinnsvis russiskvennlige, stater, mens de ifølge FN er en del av Georgia.  Her brukes russiske rubler og dagligspårsket er russisk, ettersom flesteparten av befolkingen anser seg som nærmere Russland enn Georgia.

Pass/visum: Nordmenn trenger gyldig pass for å reise på ferie som turist.

Gatemalere i gamlebyen.